Thursday, 20 July 2023 09:55

TEST: B&W 705 S3 – HighEnd til mellomklassepris Featured

Written by

Bowers & Wilkins lanserte tredje versjon av 700-serien i fjor høst, en serie med mange felles egenskaper med 800-serien. Nå har vi hatt et sett med de mest påkostede stativmodellene på test, en særdeles hyggelig opplevelse.

I slutten av juli i fjor inviterte Bowers & Wilkins til lanserings-webinar med sperrefrist 21. september for en ny 700 S3-serie, og få dager etter at sperrefristen utløp bød det seg en anledning til å stifte nærmere bekjentskap med hele serien på høstens HiFi-messe i Horten. I et eget innbudt pressearrangement fikk vi lytte til to av de nye modellene, i tillegg til en rekke andre nyheter. Toppmodellen 702 S3 åpnet forestillingen, og gjorde et veldig godt førsteinntrykk. Og den minste gulvmodellen 704 S3 gjorde nesten like godt inntrykk, i hvert fall når prisen ble tatt med i betraktningen – den koster nesten bare halvparten av toppmodellen. Men hvis man først skal begi seg inn på papirbetraktninger av kost/nytte, kan den mellomste gulvmodellen 703 S3 ha sterke kort, der den viktigste forskjellen er at storebror har tre basselement og bunnfyrt bassport, mens 703 bare har to. Men på en annen side – papirbetraktninger av lyd er alltid en gedigen risikosport.

700-SERIEN FRA TIDENES MORGEN

700-serien har alltid vært Bowers & Wilkins sin brobygger mellom den kostbare 800-serien og den budsjettvennlige 600-serien. Eller sagt på en annen måte har produsenten ambisjoner om å oppnå en lyd som ikke ligger så langt unna 800-serien, mens prisen ligger på en brøkdel. Og mange mener at produsenten har oppnådd nettopp det, inklusiv produsenten selv.

Den første generasjonen i 700-serien oppsto for 20 år siden, med de tre modellene 703, 704 og 705. Men heller ikke denne serien oppsto i et vakuum, for det som anses som forgjengeren til 705 var CDM NT-serien, med modellene CDM1 NT, CDM7 NT og CDM9 NT. Så var det et opphold i 700 serien da den var avløst av CM-serien frem til 2014, og CM S2 fra 2014 til 2017. CM-serien startet for øvrig bare med minstemann CM1, men ble så populær at Bowers & Wilkins ganske snart utvidet til en hel serie.

I 2017 kom 700-serien tilbake, da i form av 700 S2. Og i forhold til den opprinnelige 700-serien fra 2003-2008, var S2-serien utvidet fra tre stereomodeller til tre gulvmodeller og tre stativmodeller. Men så  er det da også CM S2-serien som er de egentlige direkte forgjengerne, og ikke de opprinnelige 703/704/705.

I 2020 lanserte Bowers & Wilkins to Signature-modeller. Og på samme måte som med de to Signature-modellene som ble lansert i 800-serien nå i juni, var det også denne gangen den største gulvmodellen og den største stativhøyttaler som fikk æren. vi snakker med andre ord om 702 Signature og 705 Signature.

Så strengt tatt skulle ikke den nye utgaven av 705 som ble introdusert sensommeren 2022 hatt tilleggsbenevnelsen S3, men kanskje heller S6…

B&W 700 S3-serien

Nå på sensommeren 2022 kom altså 700 S3, fremdeles med totalt seks modeller, når vi ser bort fra senterhøyttalerne. Overfladisk sett er slektskapet med Series 2 slående, men samtidig er det noen veldig markante forskjeller, også designmessig.

Den aller viktigste endringen er at baffelen har fått en svak bue. I tillegg  til å være et særdeles virkningsfullt visuelt designelement, er det av vesentlig betydning for å redusere diffraksjon fra baffelen. Denne svake buen er ikke oppnådd ved å benytte formpresset finerflak som på kabinettene i 800-serien, men ved å skjære- eller frese ut buen fra et rett stykke tre.

En annen vesentlig forskjell er at driverne, og dermed også metallkransen rundt disse er trukket ut fra baffelen. Også dette bidrar til å gi en bokstavelig talt fremhevet eleganse, og også denne faktoren bidrar til redusert diffraksjon.

Og mens vi er inne på dette med diffraksjon – en noe smalere kabinettbredder og dermed også smalere baffel er også bidragsytere i den øvelsen.

Enda en detalj som både har visuell og lydmessig betydning, er nedoverfyrte bassporter på toppmodellen 702, som i kombinasjon med avstand til plint både gir et bidrag til elegansen, og fleksibilitet i plasseringen av høyttalerne.

 

Oppgraderte drivere

De oppgraderingene i S3 over S2 som må forventes å ha størst betydning for lyden er likevel oppgraderte drivere. Hvis vi starter med diskanten, så gjelder dette både selve driveren og det eksterne huset på 702, 703 og 705. Og når det gjelder Dette frittstående Nautilus-huset er nå betydelig utvidet på S3-modellene, og har samme anodiserte finish som huset på 800-serien, og i tillegg en betydelig økt eleganse.

Også de integrerte diskantene i 704,706. Og 707 er både større. Og har også et mye lengre rør bak selve driveren. Og grillen i fronten på diskantene har bedre åpning enn på S2-modellene.også magnetene er forbedret, mens selve membran materialet i karbondomen er uendret.

Mellomtoneelementet har arvet biometrisk oppheng fa 800-serien, mens bassdriverne er uendret fra S2. Også delefiltrene har fått oppgraderinger i forhold til utgått serie. Og høyttalerterminalene er helt nye, og har fått en virkelig eksklusiv utforming som jeg kommer tilbake til i omtalen av testmodellen 705 S3.

I motsetning til 800-serien som er produsert på Bowers & Wilkins sitt anlegg i Worthing på sydkysten av England, er 700-serien i likhet med 600-serien produsert i Bowers & Wilkins sin egen fabrikk i Kina, en fabrikk de har hatt i ca. 20år. Men enkelte deler blir likevel sendt ut fra produksjonsanlegg i England, som noen Continuum driver-elementer.

Modellene i 700 Series 3

Stereomodellene i den nye 700 S3-serien er disse:

  • B&W 707 S3 til 14 996,- er den minste modellen i serien, og er bestykket med en 25mm karbon-dome diskant i kombinasjon med en 130mm mellomtone/bass.
  • B&W 706 S3 til 19 996,- er den mellomste stativmodellen. Her er den samme diskanten som i 707 kombinert med en 165mm mellomtone/bass som også er å finne i 705.
  • B&W 705 S3 til 29.996,- er vår testmodell, og den mest påkostede stativhøyttaleren i serien. Her er den samme 6½-tommeren kombinert med Tweeter On Top-konseptet til Bowers & Wilkins, med den eksklusive toppmonterte 1-tommers diskanten. Produsenten liker å betrakte denne modellen som en nedskalert 805 D4.
  • B&W 704 S3 til 34.996,- er den minste gulvmodellen. I tillegg til at dette er den eneste gulvhøyttaleren i 700-serien med tradisjonell diskantmontering i baffelen, er de doble basselementene redusert i størrelse til 130mm, samme størrelse som den kantløse FST mellomtonen. Og helt på toppen finner vi den samme 25mm karbondomen diskanten som i 706 og 707.
  • B&W 703 S3 til 49.996,- har et betydelig større kabinett enn 704, og med S3 har B&W for første gang introdusert Tweeter On Top også på denne modellen. Ellers er Continuum FST-mellomtonen økt til 6", mens bassdriverne er økt i størrelse til 6½ "
  • B&W 702 S3 til 64 996,- er toppmodellen i serien, og her er Tweeter On Top-diskanten og FST-mellomtonen på 6" supplert med enda en 6½" bassdriver. Det er første gang den utføres med bunnfyrte bassporter.

 

I tillegg har serien disse senterhøyttalerne:

  • HTM72 S3 til 11.998,- er den minste senterhøyttalerne i serien, og er bestykket med en 25mm diskant og to stk. 4" mellomtone/bass.
  • HTM71 S3 er den største av de to, og her har B&W for første gang introdusert den toppmonterte diskanten på en senterhøyttaler i 700-serien. Denne er supplert med en 5" Continuum FST Mellomtone og to 5" Aerofoil Profile basselementer 

 

TESTMODELLEN B&W 705 S3

Da jeg fikk spørsmål om test av en av modellene i 700-serien falt valget på de største stativhøyttalerne. Både fordi jeg har en spesiell preferanse for stativhøyttalerne, og fordi disse toppmodellene av stativhøyttalerne fremstår som ekstra interessante på grunn av den eksterne, akustisk frakoblede diskanten i et Nautilus hus.

705 S3 er som stativhøyttalerne flest en toveis konstruksjon. Og siden diskanten som sagt sitter i et eget hus på toppen av kabinettet, er det bare den kombinerte bass- og mellomtonedriveren som har fått sin plass i baffelen. Dette har gitt mulighet for en plassering av denne nær toppen av kabinettet, som blant annet gir kort avstand mellom de to driverne. Om det hensynet har vært overordnet, eller om det også er andre akustiske faktorer som har spilt inn, vites ikke.

TERRENGET

I mine tester pleier jeg å ta en tur innom en beskrivelse av jaktterrenget de aktuelle testobjektene befinner seg i. Og for B&W 705 S3 sitt vedkommende er det naturlig å starte med å ta en gløtt i egne rekker. Og da er selvfølgelig forgjengeren 705 S2 utgått, og hadde en pris på ca. 26 tusenlapper ved sin sorti, mens du måtte ut med ti tusen mer for 705 Signature. Men begge disse modellene er historie, med mindre du jakter på bruktmarkedet. Lillebror 706 S3 er derimot høyst tilgjengelig, og kan for mange være et interessant alternativ. Jeg har ikke hørt disse selv enda, men for ti tusen mindre enn 705 S3, og dermed 2/3 av prisen er det i hovedtrekk den flotte eksterne diskanten du går glipp av, og lydkonsekvensene av den er erstattet av en diskant montert i baffelen.

Og mens vi først befinner oss nede i 706-prisleiet vil jeg trekke frem noen kandidater jeg har testet de siste par årene. Linn Majik 109, Krix Equinox Mk4 og Triangle Comète 40th er alle mellomklassemodeller, og ligger i prisklassen mellom 15 og 20 tusenlapper, med andre ord solid lavere enn 705 S3, og dermed egentlig bare potensielle konkurrenter til 706 S3. Modellene Kudos Audio Cardea Super 10A og Triangle Signature Theta ligger til gjengjeld noe over 705 S3 i pris, så det blir noe skjeve sammenligninger. Jeg kommer likevel tilbake med noen betraktninger rundt disse mot slutten av testen.

DESIGN OG FINISH

Designet til 705 S3 har i likhet med resten av serien et moderne designuttrykk, og det til tross for at grunnformen er relativt konvensjonell. For ser vi bort fra den svakt buede baffelen er det rektangulær grunnform i alle retninger. Eller skoeske, som noen middels onde tunger velger å kalle det. Men det er altså dersom man ser bort fra den buede baffelen, og det er en grov forsømmelse. For som kjent ligger det meste i detaljene, og baffelformen er bare en av disse viktige detaljene.

Kanskje like viktig også for designet er de fremskutte mellomtone- og bassdriverne, selv om dette trekket også har en viktig lydmessig begrunnelse. Egentlig kan man undres over at ikke flere produsenter har benyttet seg av det grepet – i farten kommer jeg bare på Fyne Audio med en del av modellene, som i sin tur kan mistenkes for å ha blitt designmessig lettere inspirert av 800-serien til B&W.

De fremtrukne mellomtonen og basselement med den litt dominerende kantringen blir også et viktig element i den designmessige helheten når B&W har redusert kabinettbredder, og driverne dermed kommer nærmere kanten. Det oppstår en formmessig spenning som utgjør en berikelse av designet.

Det viktigste designelementet på 705 S3 er likevel den frittstående diskanten på toppen. Og det er nettopp på 705 dette Tweeter On Top-konseptet gjør mest av seg designmessig, rett og slett fordi den utgjør en større- og mer dominerende del av helheten. Og denne frittstående diskanten er et enda mer positivt element på S3 enn på S2, fordi utformingen er langt mer elegant.

Den eneste designmessige nedturen på 705 S3 er trekket i fronten. Det var heldigvis ikke levert med testsettet, og for meg er det et mysterium hvis noen kjøper et sett med disse designperlene, bare for kle de med et totalt malplassert trekk.

B&W 705 S3 er i likhet med resten av serien i tre farger – sort, hvit og mokka, der sistnevnte farge er en nykommer på S3. Og det er intet dumt valg av produsenten, for jeg kan være tilbøyelig til å mene at dette kanskje er den mest tiltalende finishen. Men dette er selvfølgelig avhengig både av personlige preferanse og tilpasning til interiør. Og testeksemplarene i Satin White tok seg veldig godt ut i mitt nye lytterom i Fjellgata.

TERMINALER

På baksiden sitter det et sett biwiringsterminaler i en aldeles griselekker utførelse. De er en helt ny og annerledes kreasjon enn de som satt på forgjengeren, som hadde et mer tradisjonelt avtrappet konsept. På de nye terminalene står de alle på linje, et noe uvanlig valg. Men det er ikke der essensen ligger, men i den eksklusive utførelsen. I tillegg er det veldig flott at det er så god avstand mellom hver plugg at risikoen for kortslutning blir minimal. Men på en annen side tar vi oss alltid bryet med å slå av forsterkeren når vi kobler, gjør vi ikke…?

DRIVERE

I likhet med stativhøyttalerne flest er også B&W 705 en toveiskonstruksjon. Det er også en bassrefleks, og har en relativt stor port på baksiden. Denne porten kaller produsenten Flowport, og den har en spesiell detaljering. For i den kraftig avrundede portåpningen er det små porer som skal gi lavere luftmotstand. og dermed mindre portstøy. Det er et konsept produsenten har benyttet i lengre tid på sine bassporter.

Vi har snakket en del om diskanten på B&W 705 S3 tidligere i artikkelen, men vi har vel stort sett holdt oss på overflaten av det produsenten kaller Tweeter On Top-konseptet. Og hvis vi fortsetter med overflaten er dette flotte Nautilushuset laget av et helt stykke aluminium. Det er mye lengre enn på tidligere modeller, og også dette gir produsenten en lydmessig begrunnelse i tillegg til design. Og betydningen av å ha en akustisk frakoblet diskant tillegger B&W stor betydning for klarhet i gjengivelsen. Og ikke mist betyr denne utformingen minimale vilkår for diffraksjon fra diskantelementet.

Selve driveren er en Carbon Dome. Carbon Dome-diskanten i 700-serien er et mellomledd mellom aluminiumsmembranen i dagens 600-serie (pr. Juli 2023) og den kostbare diamantmembranen i 800-serien. Den består av flere sjikt, og har ytterst en 30μm aluminium som, som er forsterket med et tynt karbonbelegg i en prosess som kalles Physical Vapor Deposition (PVD). Den bakre delen er en 300my tykk ring av karbonfiber.

Driveren for mellomtone og bass overtar forestillingen under 3500 Hz, og har en diameter på 165mm, Den har et membranmateriale kalt continuum, som på et tidspunkt erstattet produsenten sine kevlar-membraner. Continuum er et materiale som først ble utviklet for 800-serien, som så mye annet hos Bowers & Wilkins.

Nominell impedans er 8 ohm, men minimumsimpedansen er nede i 3,7 ohm. Det betyr at man helst bør benytte en forsterker som ikke kvir seg for å betjene litt lave impedanser. Frekvensresponsen er oppgitt til 50 – 28.000 Hz innenfor et avvik på 3 dB. Men det forteller ikke hele historien, og det er fristende å anta at den ikke faller veldig bratt under 50 Hz, basert på subjektive lytteinntrykk.

Følsomheten er oppgitt til 88 dB, og er en anelse over middels for stativhøyttalere.

TESTOPPSETT

Denne testen ble foretatt i mitt nye lytterom i et nyinnflyttet hus fra ca. 1860 i Fjellgata i Oslo, og dermed under akustiske forhold som ikke er like lommekjent som tidligere benyttede lytterom. Men rommet fungerer godt, og gir lovende utsikter. Rommet er egentlig på ca 28 m2, men lyttesonen er akustisk begrenset til ca. 20 m2, og egner seg derfor godt til stativhøyttalere.

Tilkoblet forsterkersett var en Linn Kolektor forforsterker og en Linn Chakra 6100 effektforsterker. I påvente av at min hovedstreamer Linn Akurate DS ankommer åstedet var det en Wiim Mini som sendte signalet videre til Topping D50S, samt en Denon DCD 2000 AE som gjorde jobben som kilde.

Høyttalerne ble innledningsvis plassert med baffelen ca. 90 cm fra bakvegg, men ble etter hvert flyttet enda lenger frem, til en avstand på ca. 125cm fra bakvegg.

TESTLØYPE

De seneste årene Har jeg etablert en standard testløype med musikk jeg kjenner godt, og vet hvordan skal- eller kan låte. Det er derfor viktig med stor kontinuitet i listen, men litt fornyelse er det fra gang til gang.

Og så er det viktig å vite at denne listen bare utgjør en veldig liten del av lytteinntrykkene under testen.

  1. TAYLOR SWIFT. MIDNIGHTS (THE TIL DAWN EDITION) – QUESTION….?
    Nykommer I testlista, og en av sommerens guilty pleasures som gjør seg bemerket på flere måter. En av dem er med en dominant bass, og den blir flott gjengitt på 705 S3.

  2. ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
    Praktfullt. Her er kirurgisk presisjon på plassering kombinert med fantastisk musikalitet, med en fin klangbalanse. Dynamikken er også veldig bra. Denne gjengivelsen er «as good as it gets»

  3. NIGEL KENNEDY. VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS: SUMMER: 8 FEAR – VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS.
    Veldig flott veksling i karakter mellom de myke passasjene, og de heftige passasjene med innlagt vreng. Nigel Kennedy sin fiolin blir veldig nyansefullt gjengitt.

  4. ARILD ANDERSEN. PATCH OF LIGHT – HYPERBOREAN
    Fin strykerklang, som aldri tipper over mot det varme, men har mer analytisk klang. Veldig mye luft mellom instrumentene, og fint perspektiv

  5. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
    Bassen til Arild Andersen er formidabel. Distinkt, presis og dyp. Det tegnes flotte bilder, og Paolo Vinaccia er så levende gjengitt at det er lett å glemme at han ikke er blant oss lenger.

  6. FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
    En klassiker som har vært en av mine favoritter og velegnet test- og demospor siden den kom i 1979. Her er det en uhyre distinkt gjengivelse.

  7. FRANK ZAPPA. THE PURPLE LAGOON – ZAPPA IN NEW YORK
    En dynamikk som kaster musikken mot deg, kombinert med distinkt og dyp bass og en fin klang på andre instrumenter.er.

  8. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
    Kan ikke huske å ha fått en så fin og detaljert gjengivelse av rommet i denne innspillingen på andre oppsett. Dette kombinert med en veldig fin klang på Helene Grimaud sitt flygel.

  9. JAN GARBAREK. MISSION: TO BE WHERE I AM – IT`S OK TO LISTEN TO THE GREY VOICE
    En praktfull instrumentseparasjon, og flott klangbalanse på Garbarek sin saksofon.

  10. JIMI HENDRIX. RED HOUSE – HENDRIX IN THE WEST
    Hendrix sin gitar står frem veldig tydelig på denne seige versjonen av bluesen Red House. Og Noel Redding sin bass gjengis veldig presist.

  11. JONI MITCHELL. OVERTURE / COTTON AVENUE – DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER
    Masse detaljer på ouverturen. Klangbalansen er fin, og har ikke en hardhet som ofte oppleves på dette sporet i introen med Joni sin gitar. Jaco sin bass er kjellerdyp, og samtidig presis og musikalsk. Joni sin vokal er også flott og med fin klang i Cotton Avenue.

  12. KARI BREMNES. KANSKJE – DET VI HAR
    En formidabel og presis bass, som ikke gir mange assosiasjoner til en stativhøyttaler. Også Kari sin vokal er uhyre godt gjengitt.

  13. KARI BREMNES. LIKE FØR DAGEN GÅR NED – OG SÅ KOM RESTEN AV LIVET
    Veldig bra gjengivelse, med masse luft og detaljer, og ikke spor av de unotene som ofte oppleves på Kari sin vokal på dette sporet.

  14. KETIL BJØRNSTAD. MOREN – SUNRISE
    En musikkfokusert gjengivelse som retter oppmerksomheten mot Edvard Munch sin fortelling, til tross for at det formidles bøttevis med detaljer her.

  15. KETIL BJØRNSTAD. SYLVELINES HUS – BERGET DET BLÅ
    Dette sporet har en litt spiss klang som Ketil Bjørnstad sitt klaver, som heller ikke 705 S3 greier å temme. Men Arild Andersen sin bass er praktfullt gjengitt.

  16. LEONARD COHEN. HAPPENS TO THE HEART – THANKS FOR THE DANCE
    Cohen sin vokal rasper, og er ellers kjellerdyp.

  17. LYNNI TREEKREM. SJALU TYPE – STORM
    Veldig intim gjengivelse av Lynni sin vokal, og ellers distinkt og rå bass.

  18. LYNNI TREEKREM. VESLEMØY – HAUGTUSSA
    Fin gjengivelse

  19. ØYVONN GROVEN MYHREN. VESLEMØY – HAUGTUSSA
    En fantastisk gjengivelse av denne nyinnspilte versjonen av Haugtussa,

  20. BEYONCÈ. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Uhyre direkte og detaljert og rått. Men ikke et snev av ubehag, som det ofte er på andre oppsett.

  21. SAH. ANGERMANLANDSMORGON – PAST PRESENT  FUTURE
    Sjeldent presis bass fra 705 S3. Det gir i tillegg en ekstra ro over gjengivelsen.

  22. BILLIE EILISH. TV- GUITAR SONGS
    Den mest uanstrengte gjengivelse av dette sporet jeg har opplevd. I tillegg er det godt med luft og detaljer.

  23. IRMIN SCHMIDT. KLAVIERSTUCK I – 5 KLAVIERSTUCKE
    En ekstra dybde i gjengivelsen av denne flotte innspillingen med 705 S3. Masse luft.

  24. CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING
    QUARTETS

    Praktfullt. Hvert instrument i Chiaroscuro Quartet er krystallklart definert både i posisjon og klang. Klangen bidrar til en flott balanse mellom varme og presisjon.

  25. MELT MOTIF. EVERYTHING WILL DISAPEAR – A WHITE HORSE WILL TAKE YOU HOME
    Balansen mellom det litt dirty og veldig basstunge kompet, og Rakel sin lyse og klare vokal blir mesterlig gjengitt. Og uvanlig uanstrengt, må tilføyes.

  26. DOMINIQUE FILS AIME. BIRDS – NAMELESS
    Første gangen jeg hørte dette sporet var det også på et høyttalersett fra B&W, da på 801 D4. Og selv om jeg må ta sterke forbehold siden det var for snart to år siden, og dermed ikke et direkte ferskt inntrykk, er det fristende å hevde at prestasjonen til 705 S3 ikke ligger langt bak når det gjelder presisjon, renhet og dynamikk.

  27. JOHANNES MOSER. FRATRES - ALONE TOGETHER
    Denne inderlige Pärt-komposisjonen i Moser sitt celloarrangement låter praktfullt på 705 S3, selv om enkelte andre høyttalere gjengir noe mer varme.

  28. JENNIFER WARNES. BALLAD OF THE RUNAWAY HORSE - FAMOUS BLEU RAINCOAT
    Veldig nær og vakker gjengivelse av Jennifer Warnes. Man kan nesten kjenne pusten

  29. BOB DYLAN. MAN IN THE LONG BLACK COAT - OH MERCY.
    Kanskje et av Dylan sine mest audiofile spor, og her blir det gjengitt med stor autoritet i bassen, og rikelig med luft.

  30. FINK. TROUBLE`S WHAT YOU`RE IN - WHEELS TURN BENEATH MY FEET
    Bøttevis med luft og dynamikk. Og en vakker gjengivelse.

  31. BARB JUNGR. SUNSHINE OF YOUR LOVE – MY MARQUE
    Et fantastisk spor fra en rykende fersk utgivelse av Barb Jungr på sitt beste. Og ja -det er den samme Sunshine of Your Love som Cream udødeliggjorde på slutten av 60-tallet. Dette er en av mine favorittlåter av Cream, spesielt gjengitt på deres reunionkonsert i Royal Albert Hall i 2005, der Jack Bruce glitrer. Likevel må jeg innrømme at denne fantastiske tolkingen til Barb Jungr er på høyden, selv om den er veldig annerledes, i begynnelsen til det ugjenkjennelige. Og så kommer vi endelig til B&W 705 S3 oppi det hele, for dette sporet er velegnet som illustrasjon på at disse høyttalerne også kan være nådeløst avslørende – i dette tilfellet for en vokal som har noe hardhet i toppen i innspillingen.

OPPSUMMERENDE LYTTEINNTRYKK

For å starte litt på oversiktsiktsnivå gir lytteinntrykkene en aldri så liten motsetning til det jeg har vært i stand til å finne av målekurver på nett. De forteller om en liten heving rundt 100 Hz, og et fall under  100 Hz. De samme kurvene forteller også om en heving opp mot 9-10 kHz, mens nivået faller over dette. Med andre ord er dette beskrivelsen av en grad av V-formet kvenskurve, men med avrunding i ytterpunktene.

Og samtidig sitter jeg igjen med et subjektivt inntrykk av en meget nøytral høyttaler, som gir en svært musikalsk gjengivelse uten at noen frekvensområde stikker seg frem på en negativ måte. Og jeg er faktisk ikke sikker på at de to forholdene er så motstridende som man først kan få inntrykk av. Det kommer jeg tilbake til etter hvert.

Vi starter i toppen, i kongedømmet til den frittstående Nautilusdiskanten. Selv om frekvensområdet der altså her et løft opp mot 9 – 10 kHz, er det ikke nødvendigvis sånn at en 67 år gammel mann har en flat gjengivelse i det samme området. Tvert imot er det nærliggende å anta at det omtalte løftet gir et balansert resultat, selv om jeg ellers ofte kan reagere på høyttalere som er for pågående i toppen. For sistnevnte har en totalt fraværende opplevelse med B&W 705 S3. Og da er vi over på et annet- og mye viktigere aspekt med diskantgjengivelsen til B&W 705 S3 – det er en fantastisk fravær av opplevd forvrengning og hardhet i diskantgjengivelsen. En utrolig god oppløsning og detaljrikdom i gjengivelsen dominerer. Og er den kanskje aller viktigste av alle kvalitetene med B&W 705 S3. Selv spor som kan være veldig krevende for mange andre høyttalere å gjengi på en god måte gjengis med bravur på disse høyttalerne. Men det er likevel  viktig å skille mellom krevende innspillinger og innspillinger med direkte feil og svakheter. Siste kategori kan heller ikke B&W 705 S3 gjøre noe med – den slags innspillinger er den nådeløst avslørende mot. For å takle den type innspillinger trenger du heller en overbærende høyttaler som ikke bryr seg så mye om detaljer.

Mellomtonen er også flott. Og den samme vel oppløste og subjektivt forvrengningsfrie gjengivelsen som ble åpenbart i diskanten fortsetter nedover i frekvensområdet. Som frekvenskurvene antyder er det ikke en utpreget varm gjengivelser fra B&W 705 S3, og det bekreftes også fra det jeg har notert av opplevelser på notatene til noen av sporene i testløypa. Men samtidig er det på ingen som helst måte en klinisk gjengivelse fra disse høyttalerne, bare en anelse mot det detaljfokuserte og analytiske.

Bassen har som tidligere omtalt et løft i området rundt 100 Hz før den faller noe av videre nedover. Men her er det trolig mitt lytterom som passer perfekt til B&W 705 S3, for bassen fremstår som dyp, og med godt nivå langt nedover i frekvensene. Og enda viktigere er det at bassen er uhyre distinkt og presis. Eksempelvis er Billie Eilish sin låt TV gjengitt renere og mer kontrollert enn jeg har opplevd den tidligere.

Perspektivegenskaper og detaljering er disse høyttalerne sine aller beste egenskaper. De spiller fantastisk presist og detaljert, og har en gjengivelse som gjør at det er mer enn fristende å trekke frem ordet magisk.

Hvis vi vender litt tilbake til dette med klangbalansen, vil jeg igjen understeke at til tross for at det er noen avvik i frekvensgangen registrert på målekurver på nett, oppleves disse høyttalerne som svært nøytrale rent subjektivt. Det understreker at frekvensgang er en høyst subjektiv affære, også hva som oppleves som nøytralt. Og at det viktigste er hvordan den passer til dine preferanser og til det rommet de skal spille i. Begge deler- eller rettere summen av disse to faktorene ga full klaff for meg.

B&W 705 S3 OG NOEN KONKURRENTER

Alle de tre høyttalermodellene Linn Majik 109, Krix Equinox Mk4 og Triangle Comète 40th har utfordringer med å måle seg med Bowers & Wilkins 705 S3. Det skal de også ha, for de er også betydelig rimeligere. Prismessig er de mere aktuelle konkurrenter til lillebror B&W 706 S3, der det er Linn Majik 109 som ligger nærmest i pris med sine snaue 20 tusenlapper. Disse tre konkurrent-modellene har ellers litt ulike kvaliteter, og både Linn og Krix er betydelig mer forsiktige i bassen enn B&W 705 S3. Da er det Triangle sin jubileumsmodell Comète 40th som har en klangbalanse som ligger nærmest 705 S3, men uten at den er på høyde i andre øvelser som detaljgjengivelse og presisjon.

Når det gjelder de to modellene som ligger over 705 S3 i pris, er det igjen Triangle som har det største slektskapet med B&W 705 S3, med sin Triangle Signature Theta. Den ligger en del tusenlapper over B&W i pris, uten at jeg opplevde at det kan rettferdiggjøres med mindre man verdsetter de rundere linjene, som kan sies å gi enkelte assosiasjoner til tidligere versjoner av B&W 805. Lydmessig er Triangle Signature Theta en virkelig god høyttaler, men uten at de overgår B&W 705 S3.

Kudos Audio Cardea Super 10A er betydelig dyrere enn B&W 705 S3, men uten at jeg syns det rettferdiggjøres lydmessig med passiv drift av Kudos. Men disse høyttalerne ble også testet med aktiv drift og deling, i kombinasjon med en blodtrimmet utgave av Linn Selekt med en prislapp på godt over to hundre tusenlapper, og da ble ytelsen noe i overkant av 705 S3. Det skulle ellers bare mangle, og det blir en urettferdig sammenligning.

Kollega Arve har ellers testet Sigberg Audio sine aktive SBS.1, mens jeg selv bare har flyktige lytteinntrykk fra disse lovende stativmodellene som nå har en prislapp på rundt til ca. 75 tusenlapper. Dette blir en litt for krevende sammenligning, ikke minst fordi jeg ikke har testet dem selv.

OPPSUMMERING

Med 705 S3 har Bowers & Wilkins laget et sett med stativhøyttalere som for meg ga full uttelling. Et feiende flott design kombinert med en utsøkt finish, og en dynamisk og presis lyd som gjør at de også er en fryd for øret.

Jeg skal ikke gå særlig langt i å si at B&W 705 S3 ligger farlig nær de mer enn tre ganger dyrere 805 D4, men basert på heller flyktige messeinntrykk av 805 D4 er dette en kjettersk tanke som surrer i bakhodet. Det som i hvert fall er klart for meg er at Bowers & Wilkins med 705 S3 leverer HighEnd stativhøyttalere til en pris som ligner mer på øvre del av mellomklassen.

Veil pris for B&W 705 S3 er NOK 29.996,-

Les mer om 705 S3 hos den norske importøren HiFi klubben
Les mer om 705 S3 hos Bowers & WIlkins

Read 1829 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
More in this category: « TEST: Larsen 8 – lydleg realisme