av Karl Erik Sylthe, 21.desember 2003
Kvalitet/finish Designet til SPA20 har sterkt slektskap med den svært elegante utformingen på fabrikantens øvrige produkter. Det innebærer en tykk frontplate i aluminium som designmessig er atskilt fra kabinettet med en fuge – meget stilsikkert. Testeksemplaret er uført i natur børstet aluminium, men dette var et forsøk som fabrikken har gått bort i fra, til fordel for Titan-finish som alternativ finish til den standard sorte. Personlig syns jeg børstet aluminium slett ikke tok seg dårlig ut, men ville muligens likevel foretrukket sort. Frontpanelet er langt mer ryddig og stilrent enn det jeg er vant med fra japanske konkurrenter, og to funksjonsratt i høy finish på hver side av display suppleres av 5 små knapper. Dette likner mer på en stereoforsterker enn et krakilsk hjemmekinofantom. Og tar jeg ikke mye feil, vil den typiske kundegruppen til nettopp SPA20 verdsette akkurat det. Men det er faktisk på apparatets bakside at den aller største åpenbaringen finnes. Det er få ting som er mer frustrerende enn å koble til alle høyttalerne på en typisk japansk surroundreceiver med sine mer eller mindre dvaske plastterminaler. På SPA20 er det forgylte terminaler med en så robust utførelse at det nærmest blir en sensuell opplevelse å foreta tilkoblingen. Og selv om de selvfølgelig tar bananplugger, er det nesten fristende å anbefale at man plukker av pluggene, bare for å få gleden av å sku fast kablene… For øvrig er utlegningen av bakplaten eksemplarisk, og den litt utypiske horisontale sorteringen av terminalene fant jeg fordelaktig. Spesielt for høyttalerterminalene, der dette gir mer romslige arbeidsforhold. Forsterkeren blir ganske varm etter en tids bruk, så det anbefales at man ikke plasserer andre komponenter oppå forsterkeren. Utstyr Mens en typisk surroundreceiver til rundt 10 lapper pleier å ha rikelig med tilkoblinger, er det ikke uvanlig at forsterkere i samme prisklasse som SPA20 er i stand til å betjene halve borettslaget på bakpanelet. Det later til at Primare ikke helt har blitt fascinert av denne selskapsleken, og heller tatt det litt uortodokse grepet å skjele til hva man egentlig har behov for av tilkoblinger. Disse svenskene… Jeg må innrømme at jeg kvapp litt da jeg så at det bare var 4 digitale innganger, men ved nærmere ettertanke skal det veldig godt gjøres at noen har behov for flere. Og fordelingen 2/2 mellom optisk/coax virker riktig. For fleksibilitetens skyld ville jeg likevel ønsket meg en optisk utgang, i tillegg til den elektriske. Primare har helt droppet mulighetene for oppkonvertering av videosignaler. Dette begrenser fleksibiliteten for de som velger å kjøre videosignaler gjennom forsterkeren. Til gjengjeld er det 2 stk. 12-volts triggere for styring av eksterne apparater, og en RS232-port, som i tillegg til fjernbetjening kan benyttes til framtidige oppgraderinger. På dekodingssiden savner jeg ingen ting. Jeg er da raus nok til å overse at Primare har droppet DST24/96, samt detaljinnstillinger på DPL II – Music. Enkelte vil muligens savne det, jeg gjør det ikke. Det samme gjelder definitivt for romklangsimuleringer, som Primare klokelig ha overlatt til andre. (fjernkontrollen på bildet er den som er mulig å kjøpe ekstra) På funksjonssiden har også fjernkontrollen en meget klar begrensning. Det kan ikke programmeres, og er bare forprogrammert for Primareprodukter. Ser vi bort fra dette, ble jeg etter hvert i testperioden stadig overrasket over hvor greit fjernkontrollen fungerte, til tross for at jeg innledningsvis stusset over at det var litt lite knapper på den. Og dette må nok tilskrives at SPA20 har en meget avansert og gjennomtenkt oppsettmeny. Den første overraskelsen fikk jeg i forbindelse med den analoge 7.1-inngangen. Den er nemlig konfigurerbar, noe som innebærer at de som ikke har behov for multikanalsinngang kan benytte den som 3 stk. stereoinnganger. Meget smart, og gir økt fleksibilitet. I min enfoldighet regnet jeg da med at dette er noe man velger ”globalt”, men Primare tenker annerledes. For her er vi ved et annet særtrekk – alle innganger konfigureres fra grunnen av. De fysiske inngangsterminalene er ikke angitt med navn, som CD, DVD, o.s.v., men har bare en nummerering. Dette gjør det mindre forvirrende når man senere skal konfigurere de tilgjengelige 15 inngangene, og velge h.h.v. analog- digital- og videoterminal for disse. Og siden det er et overskudd på tilgjengelige innganger som kan konfigureres, er det også mulig å definere flere innganger for de samme terminalene men med forskjellige innstillinger for eksempelvis surroundmode. En meget god løsning, som gjør det svært lett å tilgi at det ikke er direkteknapp for hver enkelt surroundmode på fjernkontrollen. Programmerbart visningsnavn for de enkelte inngangene på frontdisplayet er smakfullt krydder til denne retten. Så fleksibelt er dette oppsette at man faktisk også kan programmere en inngang til å spille surroundkanalene fra multikanalsinngangen på fronthøyttalerne. Selvfølgelig ikke en nyttig øvelse når man skal nyte musikken, men ”kjekt å ha” for oss nysgjerrige som vil finne ut hva surroundkanalene på en innspilling er benyttet til. En annen egenskap jeg verdsetter høyt på SPA20, er at det er mulig å definere ulike innstillinger for bl.a. bassmanager, avhengig av surroundmode. I kombinasjon med valgfri delefrekvens tilsier det at man for eksempel kan velge å dele lavere enn de obligatoriske 80Hz i forbindelse med CDer, noe som ikke er tilrådelig for DD/DTS, siden man da samtidig kan miste deler av LFE-informasjonen. Justerbar gain-trim på de analoge inngangene er et annet pluss, noe andre produsenter burde ta lærdom av. Det samme gjelder balanse/tone-kontroll via fjernkontrollen, i tillegg til en ”hurtigtrim” av senter-/surroundkanaler. Jeg fikk en liten overraskelse da jeg skulle gå inn og endre noen innstillinger via OnScreenDisplay – var kul umulig å få fram noe bilde på TVen. Jeg sjekket videokablingen flere ganger, og var i ferd med å avskrive TV-appatet, da en vag magefølelse fikk meg til å skifte til en annen inngang på forsterkeren. Og der spratt det opp. For å få fram O.S.D. er man nødt til å aktivere en inngang som er satt opp med videoinngang. Egentlig ganske intuitivt, bare man får tenkt seg om… En annen liten raritet ved testeksemplaret er at man må gå via fra en digital inngang når man skal benytte multikanals-inngangen. Går man fra en analog inngang, henger signalet fra denne igjen i frontkanalene, kombinert med de øvrige kanalene i m.k.-inngangen. Fra Primare har jeg fått bekreftet at dette var en liten bug i en tidlig fase, som nå er fikset. Jeg kunne egentlig ha levd med den uansett, når jeg bare ble klar over løsningen. Stereo Meget potente effektforsterkere er sterkt medskyldig, noe som ble tydelig demonstrert av flere Mahler-innspillinger. Den kraftfulle åpningen på Mahlers 2. symfoni ble gjengitt med en selvfølgelighet som jeg tidligere bare har opplevd på stereoforsterkere til nesten samme pris. Men også i den motsatte enden av dramatikkskalaen briljerer Primare. Portugisiske Maria Joao sin tidvis silkemyke stemme på ”Undercovers” imponerte stort med sitt nærvær. Og Detaljoppløsningen fra Miroslav Vitous sin ”Universal Syncopations” ga gåsehud. Et viktig aspekt ved SPA20 er at lyden via digitalinngangene gir en ekstra bonus. Ingen andre surroundreceivere jeg har testet har vært på høyden med lyden levert fra analogutgangen på min egen CD-spiller, men i dette tilfellet var det faktisk vel så mye å hente på å la Primare ta seg av DA-konverteringen. Spesielt i diskantområdet lød det et hakk mer uanstrengt fra SPA20. Musikk i mange kanaler Artur Pizarros innspilling ”Last Three Piano Sonatas” på Linn Records gir en svært god innlevelse i akustikken, selv om det faktisk nesten kan bli litt i overkant på denne innspillingen. Fra samme plateselskap gir Barb Jungr en virkelig kreativ surrroundmiks på Hybrid SACDen ”Waterloo Sunset”. Og Primare kvitterer med en virkelig innbydende gjengivelse av stemmen, en stemme som preges av en blanding av tobbakk og lær, med en markant ettersmak av…..nei nå forveksler jeg visst med den medfølgende rødvinen. Film Oppsummering Men så har den da altså mye mer å by på. Vurdert som surroundforsterker har riktignok Primare kuttet et par småsvinger i forhold til mange av konkurrentene. I seg selv veldig lett å tilgi. Og når de til gjengjeld har forsynt SPA20 med en svært intelligent og fleksibel prosessor, som byr på kreative løsninger de fleste konkurrentene mangler, blir det et meget tilfredstillende resultat også som kinomaskin. Kjøpere som er ute etter en surroundforsterker som primært skal benyttes til hjemmekino, har litt flere avveininger å foreta enn musikkelskerne, men selv for denne kjøpergruppen kan SPA20 være et utmerket valg. Her er det personlige prioriteringer som avgjør.
|
Sist oppdatert : 12.09.2004 11:31:27 |