lørdag, 14 mai 2005 23:00

Audiovector Mi3 Signature

Audiovector Mi3 Signature er på mange måter allerede en klassiker. Det finnes utallige par av denne høyttaleren i norske stuer, fordelt over mange årsmodeller. Vår musikkskribent har en tidlig utgave og er strålende fornøyd med den som musikkformidler i dag. Undertegnede har nå hatt den aller nyeste Signature'en i sitt oppsett noen uker og er rett frem imponert over hva denne høyttaleren presterer. Dette er et meget godt kjøp!


av Stian Gårdsvoll, 15.mai 2005

 

Audiovectors konstruktør Ole Klifoth er en mann som får mange høyttalerentusiaster til å mimre om konstruksjoner som Trapez og F3. Vår tekniske redaktør utbrøt spontant at dette var en mann hvis konstruksjoner han husket godt fra sin studietid. Trond hadde bygget et par Trapez som han mente fortsatt var en meget god høyttaler!

Arve hadde en prat med Klifoth under messen på Plaza der han diskuterte litt rundt Audiovectors filosofi. En av de mest interessante egenskapene ved Audiovector er oppgraderingsfilosofien. Kjøper du en av de mer rimelige modellene i en serie så kan du kjøpe oppgraderinger slik at høyttaleren oppgraderes til modellen over - helt opp til toppmodellen. Og når du har kjøpt toppmodellen? Ja, da kan du kjøpe til et aktivt delefilter ved navn AVEX og kjøre tre stereo effektforsterkere, en for diskant, en for mellomtone og en for bass. I mitt tilfelle en oppgradering som ville kostet meg 100 000... (AVEX: 20 000, 2 stykk Bryston 4B SST: 80 000....). For å gjøre denne omtalen mer interessant valgte undertegnede å ha både Signature- og Avantgarde-modellene i hus samtidig for å forhåpentligvis kunne si noe vettugt om forskjellen mellom disse to.

Audiovector Mi3 Signature ser ut som hvilken som helst konvensjonell høyttaler. I et marked delvis dominert av B&W og Dalis nyere kurvede kreasjoner kan det se underlig ut at noen fortsatt sverger til "skoeske"-prinsippet. Interessant er det da at akkurat den kasselyden og fargingen som kurvede kabinetter vil bekjempe er like fraværende her. Mi3 Signature er en 2,5-veis konstruksjon med Esotech T2004 diskant og to 6,5" basser hvorav den øverste fungerer som kombinert mellomtone/bass-element.

Diskanten skal ifølge Audiovector være konstruert for optimal oppførsel i tidsdomenet og er åpen på baksiden. Bakpå høyttaleren (se bildet t.h.) er det en gitterdekket åpning rett bak elementet som er konstruert slik at diskant mellom 3 og 8 kHz skal slippe ut bakpå høyttaleren. Når man har stilt opp høyttaleren skal skruene for diskantelementet (bare de ytterste!) løsnes slik at man fjerner den mekaniske koblingen mellom kabinettet og diskanten. Skruene skal bare holde elementet på plass og det ligger en tykk gummiring mellom elementet og kabinettet. Dette er i prinsippet det samme som B&W gjør på sine toppmodeller når mellomtone og diskant flyter på en gelefylt pute isolert fra selve kabinettet - om enn i en vesentlig mindre spektakulær form.

Men nok om teknikk - hvordan spiller de? Mi3 Signature krever MYE innspilling. De låt slett ikke bra rett ut av esken. Bassen låt veldig knytt og det låt litt stramt i det store og det hele. Men etter ca 50 timer spilling begynte ting løsne. Bassen våknet virkelig og gav deilig dyp og fyldig bass, men samtidig kontrollert og fast. Mellomtonen fikk mer varme og diskanten mistet den litt slitsomme karakteren. Endel av debatten jeg har sett på forskjellige nettfora kan tyde på at mange har gjort seg opp en dom om denne høyttaleren (og storebror) basert på en ikke ferdig innspilt utgave. Høyttalerne har nå spilt over 150 timer når denne omtalen skrives. Forskjellene før og etter innspilling er større enn det meste jeg har hørt, inkludert de mer tungdrevne B&W Nautilus 803 som jeg tidligere hadde som referanse.

Det kanskje fremste kjennetegnet på Audiovector Mi3 Signature er spilleglede. Her er det en deilig rytmisk bass og et flott grunntoneområdet, en behagelig mellomtone og en meget oppløst diskant. Det er lett å like lyden av Mi3 Signature - noe som kanskje forklarer populariteten disse høyttalerne har og har hatt.

Soft-dome diskanten er meget oppløst og har et frekvensområde begrenset oppover ved 25 kHz. Mer enn tilstrekkelig for det som er alment akseptert at øret kan oppfatte med andre ord. Storebror Avantgarde går helt til 45 KHz, faktisk! Det låter friskt i toppen og livlig. Den er ikke pågående men er svært tilstede. Særlig kvinnestemmer, som Allison Krauss på albumet "New Favorite", låter meget meget bra. Gitarer får veldig fint overtonemønster og piano klinger veldig fint. På Dire Straits' "Private Investigations" tegnes et crispy og stort lydbilde - mye takket være den glimrende diskanten.

Mellomtonen er kanskje det eneste svake punktet jeg kan finne på denne høyttaleren. Som på Avantgarde føles den litt slank. Ikke noe problem på damestemmer, men vokalister som Elton John og James Taylor kunne trengt litt mer kropp. Høyttalerne ble testet med Bryston elektronikk og Denon DVD 3910 som signalkilde og kan nok med fordel matches med litt varmere utstyr.

Bassen... den er himmelsk! Mi3 Signature er ikke en høyttaler som gjør mye ut av seg rent fysisk. Den føles relativt liten (iallefall hvis du hadde B&W 803 Diamond i stuen uken før..) og ser helt konvensjonell ut. Stor er derfor overraskelsen når man hører den utrolig rytmiske og dype bassen! Det er ikke sub-bass, men til vanlig musikk er dette rett og slett glimrende. REM, som jeg ellers oppfatter som et noe kjedelig band, fikk vesentlig bedre driv over seg enn jeg er vant med og virket nesten som det svingte litt av et par av låtene.  Counting Crows "hanginaround" fikk også litt mer rockefot over seg. På "småskala"-jazz som Diana Krall kom kontrabassen til sitt rette på en herlig måte og man hadde god separasjon mellom de enkelte bassinstrumenter på mer komplekse plater. Meget bra, Audiovector!

Mi3 Signature drar opp et stort lydbildet. Både dypt og bredt, og veldig luftig. Platen "Love over gold" av Dire Straits (remaster-utgaven, ja) fikk til tider nesten et sakralt preg over seg. Det låt rett og slett veldig bra! Når høyttaleren i tillegg er at uhyre dynamisk legning og både skarptromme og basstromme får skikkelig drag over seg - ja, da er det rett og slett veldig bra til prisen!

Prismessig ligger Mi3 Signature i et segment der det er naturlig å sammenligne med høyttalere som B&W 703 og Dali Helicon 400. B&W 703 er nok mer korrekt og litt mer tilbakelent, og har et ørlite hakk bedre oppløsning i mellomtonen. Dali Helicon 400 er mer rocka og har mer pondus. Men Mi3 Signature er uten tvil den beste all-rounderen av disse tre, etter min mening. Den er lett å like, lett å plassere og er en sympatisk last for også de middels store forsterkerne.

Konklusjon
Dette er et meget godt høyttalerkjøp! En god all-rounder som er nokså tilgivende ovenfor mindre godt kildemateriale, i motsetning til et par av sine konkurrenter og til Avantgarde-utgaven, som vi skal skrive om senere. Videre har Mi3 Signature en meget god bass, en oppløst og frisk diskant og en god mellomtone, om enn ikke så oppløst som det f.eks. B&W klarer å få til. Du får høyttaleren i flere forskjellige finértyper noe som gjør den lett å plassere i de fleste stuemiljø. Muligheten for oppgradering til Avantgarde og/eller aktiv deling er også et meget sympatisk trekk. Audiovector Mi3 Signature er en glimrende allrounder og et meget godt kjøp og tildeles både audiophile.no "Best Buy"- og "Best in class"-merke.

Spesifikasjoner:

  • Prinsipp: 2,5 veis
  • Bass-prinsipp: refleks
  • Impedans: 8 ohm
  • Følsomhet: 91 dB
  • Max effekt: 300w
  • Frekvens resp. +/-2dB: 30-25kHz
  • Tilkobling: Tri-wire
  • 20x100x29
  • Vekt/par: 54kilo
  • 27 995,- per par
  • Importør/forhandler: Hificenterkjeden

Annet utstyr brukt:

Lest 31891 ganger