av Stian Gårdsvoll, 23.juni 2004

B&W har tradisjon for å bruke teknologien i sine dyreste produkter etterhvert også i sine rimeligere serier. Nautilus-serien er topplinjen, med Signature-serien som den ypperste Nautilus-varianten. Den kantløse FST-mellomtonen, den spesiell FlowPort-bassreflekskonstruksjonen, toppmontert "diskantpipe" og Matrix-kabinettene er alle teknologier som har blitt arvet av rimeligere serier. Den laveste serien som har fått "full arv" er CM-serien, som er mer rettet mot de designbevisste kjøperne. CDMNT-serien har vært "no bollocks" serien som har vært tildels meget gode kjøp, men med et relativt konservativt design. CDM9NT var en av favorittene til undertegnede i prisklassen.

700-serien skal erstatte CDMNT-serien - og 703 gjør det med glans. Et nytt kabinett med avrundet topp, FST-mellomtonen og den toppmonterte diskanten er på plass - i forbedrede utgaver!

Førsteinntrykket er litt så som så. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om jeg liker fronten; den ser litt "småfeit" ut, og på baksiden har B&W ikke montert samme praktterminalene som det er på Nautilus-serien. De har brukt en noe rimeligere variant av WBT-terminalene, men jeg fikk trøbbel med å koble til min Kimber Monocle X. Måtte kjempe litt, men de satt godt da de var på plass. Finishen er pen, i troverdig finér.

Åpenbaringen
Men etter at høyttalerne er rigget opp på spikes og parkettbeskyttere, kablene er kriget på plass, frontdekslet er tatt av, forsterkeriet er varmet opp og Diana Kralls "Girl in the Other Room" er lagt i - da kommer en lydopplevelse det er langt mellom hver gang man opplever! Jeg fikk smått hakeslepp av dette. Rommet som ble dratt opp var digert! Både dypde og høyde/bredde. Musikerne var presist og stabilt plassert i lydbildet, klangen var frisk og åpen - og det føltes som om Diana Krall satt en halv meter foran høyttalerne, omtrent midt i mellom og sang Tom Waits' "Temptation". Gjengivelsen er meget foroverlent! Helt rått!

Den fremste egenskapen til Nautilus 803, som jeg selv eier, er FST-mellomtonens forvrengningsfrie og krystallklare gjengivelse. Dette er minst like bra på 703. Minst like bra! Diskanten låter også hakket glattere enn 803, 703 er mer enn 100% Nautilus på dette feltet! Svært åpen og opplsøt gjengivelse, luftig, friskt og presist. Cymbalene på "Temptation" var enda bedre definert og hadde det samme raspet som på 803, som koster 17 000 kroner mer enn 703...

Jeg må si at at B&W går seg selv i næringen med denne høyttaleren. Mitt fremste ankepunkt mot 803 er at den kan låte litt hissig i diskanten sammen med endel elektronikk og at den kan være litt for laid-back når det gjelder 3-dimensjonalitet. 703 retter opp begge disse ankepunktene 110%!

Det er bare på ett felt, bortsett fra det åpenbare designmessige, 703 ikke når opp til 803, og det er i den laveste oktaven. Den klarer ikke levere samme basstyngden som 803 klarer. Den låter litt tynnere, kanskje hakket mer kontant, men ikke på noen måte så kraftfullt. 703 måtte vesentlig nærmere bakvegg for å levere samme trøkket og da med det sedvanlige tapet av romperspektiv som kommer når man flytter høyttalerne nærmere bakvegg.

Dali Helicon 400 eller B&W 703?
Dette vil nok være et relevant spørsmål for mange. Høyttalerne er omtrent i samme prisklasse, men har svært forskjellige egenskaper. 703 er på de fleste felter mer raffinert enn Helicon 400, men Helicon er helt klart en høyttalere med mer futt i. Rock fungerer bedre på Helicon, trio-jazz fungerer bedre på 703. Er du likevel innom Hifiklubben bør du teste disse med effektforsterkerkuppet Tact SDA2175!

Oppsummert
Dette er intet annet enn et av de aller beste kjøpene du kan gjøre i dette segmentet av høyttalermarkedet. De 17 000 du sparer på å ikke kjøpe Nautilus 803 kan du bruke til enda et hakk bedre elektronikk og noen ti-talls gode plater :) 703 innvilges herved audiophile.nos "Best Buy"-merke.