Innholdsfortegnelse
Avansert UHC-MOS singel push/pull-krets
Optimalisert signalruting - lav intern impedans
Selected Premium and Custom Parts
Dedikert hodetelefonforsterker
BILLIE EILISH. HIT ME HARD AND SOFT – CHIHIRO
BETH GIBBONS. LIVES OUTGROWN – OCEANS
TAYLOR SWIFT. THE TORTURED POETS DEPARTMENT – FORTNIGHT
INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND
DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS
KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE
LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY
JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUTE
JOHANNES MOSER. ALONE TOGETHER – FRATRES
Det har gått 7 år siden vår test av forgjengeren til PMA-3000NE. Og så kan det selvfølgelig diskuteres om det er PMA-2500NE eller om det er PMA-A110 som er forgjengeren, men jeg holder på at det er PMA-2500NE, inntil en eller flere lesere eventuelt protesterer høylytt.
Uansett hvilken av dem som er forgjengeren er PMA-3000NE en integrert forsterker forsterker som yter 2x80 watt i 8 ohm 20-20.000 Hz, noe som dobles til 160 watt i 4 ohm, men da ved 1 kHz.
ARVEN
PMA-A110 var en jubileumsmodell som skulle markere Denon sitt 110-års jubileum sammen med tre andre modeller - AV-forsterkeren AVC-A110, CD/SACD-spilleren DCD-A110, og MC-pickupen DL-A110. Sistnevnte var egentlig en oppgradert utgave av klassikeren DL-103. Du kan lese mer om disse jubileumsmodellene her. Men siden PMA-2500NE gikk ut av produksjon i 2022 ble PMA-A110 beholdt i markedet en god stund etter at jubileumsperioden var tilbakelagt. Jeg kommer tilbake med en gjennomgang av endringene på PMA-3000NE sammenlignet med 2500NE og A110 lenger nede.
For jeg kan ikke bar rase videre uten å komme inn på min fascinasjon for disse Denon-forsterkerne. Denne designlinjen så dagens lys først i forsterkeren PMA-2000AE, som erstattet PMA-2000 IV som jeg ble betatt av i min test for over 20 år siden. PMA-2010AE overtok stafettpinnen i 2009, mens PMA-2020 ble lansert i 2014 og ble erstattet av PMA-2500NE i 2016. Denne modellen var den første som også inneholdt digitale innganger og DAC. EOL for 2500NE var i 2022, og som nevnt tidligere var det derfor A110 som overtok også etter jubileumsperioden.
I det ytre er det svært lite som skiller PMA-2500NE og 3000NE. Det samme gjelder for så vidt også for A110, selv om den karakteristiske fargen Graphite Silver avslører på langt hold hvilken modell det er snakk om. Men selv om det er bare små ytre forskjeller mellom PMA-3000NE og forgjengerne, ligger djevelen som kjent i detaljene. Og dem er det mange av.
DESIGN OG FINISH
Dette designkonseptet har som tidligere nevnt eksistert i Denon sitt sortiment siden 2005. Og jeg har nevnt det før, men selv om alderen skulle tilsi at det kanskje er på tide med et nytt grep tilsvarende det Marantz gjorde for noen år siden, tror jeg det ville vært litt risikosport for Denon å gjøre noe tilsvarende. For denne designlinjen er vanedannende for mange av oss, Og har du f.eks. investert i streameren DNP-2000NE, eller den kommende SACD-spilleren DCD-3000NE som er vårt neste testobjekt fra Denon, vil det være mismatch med et helt nytt design. Selv har jeg SACD-spilleren DCD-2000AE i hylla, og også en PMA-1500 og en PMA-700 i samlingen.
Som sagt tidligere er PMA-3000NE såpass lik PMA-2500NE at det er et spørsmål om riktig styrke på brillene før du oppdager forskjellen, som ligger i antall av de små funksjonsknappene på venstre side av volumkontrollen. Og dette er en god nyhet, for designet er rålekkert i mine øyne. I tillegg er både volumkontroll og inngangsvelgerrattet så tiltalende å betjene at det er en taktil nytelse.
FJERNKONTROLL
Fjernkontrollen til PMA-3000NE er en fryd for både hånd og øye. Den er laget i metall, og gir den rette kvalitetsfølelsen. Her er det meste av det du har behov for, og det er vel egentlig bare direkte inngangsvelgere jeg noen ganger savner.
Inngangsvelgeren fungerer ved at du velger pil opp- eller ned, for hhv. neste- eller forrige inngang. Og sitter du såpass langt fra forsterkeren at du ikke greier å lese hva som står på forsterkerens vindu, blir det litt hit-and-miss til du plutselig er der.
DENON DCD-3000NE SOM MAKKER?
Denon lanserer en ny flaggskipmodell av en SACD-spiller, en skikkelig lekker sak som selvfølgelig vil være en praktfull makker til PMA-3000NE. Den spiller både CDer og SACD, og har mye av de samme digitale kretsene som PMA-3000NE.
Prisen i Europa er på 2.500 Euro, så den blir vel ikke så langt unna 30.000,- NOK?
PMA-3000NE vs. 2500NE og A110
Vi starter denne utdypingen med å se på prisen på PMA-3000NE sammenlignet med forgjengerne. Da PMA-2500NE ble lansert hadde den en introduksjonspris på 21.998,- men denne prisen økte med tiden til 29.998,-. Jubileumsmodellen PMA-A110 hadde en pris på 44.998,-, og Denon hevder at PMA-3000NE på noen punkt er forbedret også sammenlignet med denne. Jeg har ikke testet A110, så akkurat det kan jeg ikke ta stilling til.
Avansert UHC-MOS singel push/pull-krets
UHC-MOS er et kjent varemerke på Denon sine forsterkere, og er et konstruksjonsprinsipp som skiller Denon fra Marantz sine HDAM-moduler når de ikke benytter klasse D. Og i 3000NE er denne Ultra High Current MOS-FET konstruksjonen optimalisert ved at det bare to utgangstransistorer pr. kanal (en per fase) som genererer utgangssignalet til høyttalere. Dette er ifølge produsenten gjort for å bevare bølgeformen. Men til tross for at det bare er 2 utgangstransistorer per kanal, kan de passere toppstrøm på 210 ampere, noe Denon hevder resulter i at lyden er enormt dynamisk
Variable Gain Volume Control
Volumkontrollen er endret i PMA-3000NE sammenlignet med PMA-2500NE. Sistnevnte benyttet en tradisjonell volumkontroll med motstander, mens 3000NE har en elektronisk volumkontroll (Variable Gain Volume Control) som modulerer forsterkningen til forforsterkeren. Ifølge Denon gir dette et forbedret signal/støyforhold på inntil 16dB ved lave nivåer.
Optimalisert signalruting - lav intern impedans
Interne koblinger for høyeffektoverføring er laget med en kraftig kobberplate. All signalruting er optimalisert for kortest mulig veier, noe Denon mener minimerer forvrengning.
ULTRA AL32 Processing
Denon sin AL32 prosessering er velkjent i alle digitale produkter, og på PMA-3000NE har forsterkeren overtatt ULTRA AL32 prosessering som først ble lansert i A110. Digitale signaler oppsamples til opptil 1,536 MHz ved hjelp av tilpassede algoritmer før DA-konvertering.
Dedikert hodetelefonforsterker
I motsetning til forgjengeren PMA-2500NE har Nykommeren en dedikert hodetelefonforsterker. Denne ble testet ut på både Sennheiser HD 650, Denon AH-D7200, Focal Elegia og Focal Elair. Resultatet var veldig bra.
Forbedringer i effekttrinn
PMA-3000NE har ny og forbedret strømforsyning som en oppgradering både i forhold til 2500NE og A110. Det er ellers separate effektblokker fort hver kanal, og disse er utstyrt med sort-anodiserte kjøleribber. Det er benyttet kobberplater i stedet for kabler frem til høyttalerterminalene. Printede kretsbrett har flere lag på 3000NE enn på 2500NE, noe Denon mener har ført til lavere impedans og forbedret lydkvalitet på PMA-3000NE.
Andre detaljer
Benene har samme utførelse som i PMA-A110, med konstruksjon i en varmebehandlet aluminiumslegering. Alle RCA-terminaler er maskinmessing av høy kvalitet, lover Denon
INN- OG UTGANGER
Denon PMA-3000NE har tre ordinære analoge innganger, + en platespillerinngang for MM eller MC. Det er en dedikert knapp i fronten der du velger mellom MM eller MC.
Ext.Pre
Den femte analoge inngangen er det vi vanligvis ville kalt en HT-bypass, men Denon har lang tradisjon for å kalle denne Ext.Pre, som egentlig er en ganske beskrivende benevnelse, siden den lar deg velge en ekstern forforsterker, eller kilde med egen volumkontroll.
En veldig god egenskap er at denne inngangen kan velges med fjernkontrollen, noe det ikke alltid har vært på tidligere modeller. Dette kom vel med PMA-2500NE, hvis jeg ikke husker feil.
Det er en Rec-out utgang. Og her hadde jeg heller foretrukket en Pre-out for fleksibiliteten sin skyld. Men jeg må bare innse at det er Denon som bestemmer, og dessuten ser jeg ikke for meg at det er veldig aktuelt å kjøpe en Denon PMA-3000NE hvis jeg skulle planlegge å bruke en ekstern effektforsterker.
Digital TV-inngang
Digitale innganger er det fem av – tre optiske, en coax og en USB B-inngang. En veldig verdifull detalj er at den ene inngangen kan konfigureres med en automatikk som gjør at forsterkeren slås på og den aktuelle inngangen velges når du slår på TVen. Med andre ord en adferd vi ellers er vant med fra HDMI-innganger. I utgangspunktet er denne funksjonen satt opp på Optisk 1, men dette kan du endre selv, eller slå helt av.
TESTLØYPE
Jeg har ofte en mye lengre testløype, men denne gangen har jeg valgt å begrense lengden, og heller bruke mer tid på å kjøre testløypa med forsterkeren Denon PMA-3000NE i kombinasjon med tre ulike høyttalersett i øvre del av mellomklassen, for å se hvordan den står seg sammen med disse. De detaljerte kommentarene er dermed veldig fokusert på de ulike høyttalerne, mens i sammendraget er det forsterkerens ytelse som blir beskrevet.
De aktuelle høyttalermodellene er høyttalere med nypris i et spenn fra ca. 17 – 46.000,-, og vi koster på oss en liten presentasjon av disse.
Linn 119
Den første høyttaleren som er benyttet i testløypa er også den senest ankomne på min testbenk. Den rykende ferske Linn 119 ble lansert torsdag 26. september, og ble hentet inn et par dager senere. Det kommer etter hvert en grundig test av disse. Dette er en stativhøyttaler med veil. pris på 35.900, og erstatter den nå utgåtte Linn Majik 109 som vi har hatt på test senest for drøyt tre år siden. En separat test av Linn 119 i aktiv drift kommer over nyttår
In-room-måling av Linn 119 i peisestua:
B&W 706 S2
Denne modellen er den mellomste av stativhøyttalerne i forrige generasjon av B&W sin 700-serie. Den er klart beslektet i lydkarakter med B&W 705 S3 som jeg hadde på test i fjor sommer, og har også mange av de samme kvalitetene. Men ikke helt…
706 S2 kostet ca. 17 tusenlapper før den gikk ut i fjor sommer. Etterfølgeren kostet tjue tusen da den ble lansert, men har i mellomtiden steget til 25 tusen. Det er fristende å anta at en indeksregulert pris høsten 2024 vil tilsvare i overkant av tjue tusenlapper.
In-room måling av B&W 706 S2 i peisestua:
Rogers LS3/5a
Dette er vel en av HiFi-historiens mest legendariske høyttalere, i hvert fall hvis vi holder oss til stativmodellene. Lansert på midten av 70-tallet etter spesifikasjoner fra BBC, og med drivere fra KEF. Dette er høyttaleren som til manges begeistring, og noen sin forundring nekter å dø, selv om KEF sluttet å produsere de opprinnelige elementene. Og det er mellomtonen som har gitt disse høyttalerne en legendestatus.
Mine eksemplarer er originale 15 ohms-modeller fra Rogers, og hadde vel en pris på rundt 5 tusen da de ble lansert. Nå har prisen for nye originale Rogers LS3/5a kommet opp i over 46 tusen.
Kilde i testløypa
Kilden jeg har benyttet i testløypa er en Linn Akurate DS streamer, og det er benyttet analoge utganger. Streameren har en høyttalertilpasning som kan konfigureres, og på alle de tre modellene i testen finnes det data som er lastet inn. Dette innebærer også at frekvensgangen blir litt annerledes når denne benyttes som kilde, sammenlignet med andre kilder på digitale- eller analoge innganger til Denon PMA-3000NE.
Og før vi setter i gang med testløypa, minner jeg om at den selvfølgelig også denne gangen bare utgjør en svært liten del av all musikken som ble spilt i testperioden.
Også Denon DCD-2000AE ble benyttet som kilde i testen, men ikke i testløypa, der det var streaming det gikk i.
BILLIE EILISH. HIT ME HARD AND SOFT – CHIHIRO
Dette tredje studioalbumet til Billie Eilish ble utgitt bare tre dager før denne teksten ble skrevet, og jeg har plukket ut en av de mest interessante sporene til min testløype, et spor som også har en klar Eilish-signatur
Linn 119: Heftig bass. Ellers litt varm klang, og musikalsk lydbilde kombinert med et luftig lydbilde.
706 S2: Ikke fullt så heftig bass som med Linn 119, og det oppleves som mer balansert. Ellers fin varme i klangen.
LS3/5a: Balanser klangbalanse, med presis og distinkt bass. Ikke veldig dyp, men tilstrekkelig. Flott gjengivelse av Billie Eilish sin vokal.
BETH GIBBONS. LIVES OUTGROWN – OCEANS
Beth Gibbons ble kjent som vokalisten i Portishead, men har utgitt flotte soloalbum i ettertid. På sitt forrige album leverte hun en spennende tolking av Henryk Gorecki sin 3. symfoni, og jeg skrev om det albumet for fem år siden. Sporet i denne testløypa er hentet fra et rykende ferskt album, utgitt 17. mai i år. Det er krevende lydmessig, men et av de mest interessante musikalsk. Og så er det kanskje det sporet på albumet der karakteren i Beth Gibbons sin vokal kommer tydeligst frem.
Linn 119: Et krevende spor som låter litt hardt her.
706 S2: Fortsatt et krevende spor, og låter fremdeles litt hardt.
LS3/5a: LS3/5a er de høyttalerne som takler dette krevende sporet best. Overraskende god klarhet og separasjon.
TAYLOR SWIFT. THE TORTURED POETS DEPARTMENT – FORTNIGHT
Taylor Swift sitt ferskeste album, og åpningssporet Fortnight er et av de beste på det 30 spor lange dobbeltalbumet. Og med klar Taylor Swift-karakter av nyere årgang. Og som vi har forstått en stund nå er tekstene til Taylor Swift ingen søndagsskole, og på dette sporet åpner det halvfriskt med «I was supposed to be sent away But they forgot to come and get me»
På det utvalgte sporet er synth-bassen et dominerende- og bærende element.
Linn 119: En flott gjengivelse der synthbassen kommer til sin rett. Detaljer i vokalen blir også godt gjengitt
706 S2: Også her er det god tyngde i bassen, men ikke fullt så mye som med Linn 119. Og på dette sporet foretrekker jeg Linn sin tyngde. Også vokalen kanskje et lite hakk bedre hos Linn, men bra også på 706 S2
LS3/5a: Utrolig presis gjengivelse, og i forhold til LS3/5a sitt rykte er det også en uventet analytisk gjengivelse. Synthbass likevel litt mindre fremtreden de enn på 706 S2, for ikke å snakke om på Linn 119.
INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND
Et fascinerende spor av Infected Mushrooms som er mye benyttet som demospor rundt omkring. Og med god grunn, for her er det virkelig dyp og heftig bass som gjelder.
Linn 119: Ekstremt heftig dypbass, men her fremstått mer kontrollert på andre høyttalere.
706 S2: Her er ikke bassen fullt så heftig og utagerende som hos Linn. Men på en annen side er det mer distinkt hos B&W, og mer enn tilstrekkelig nivå. Det er litt vanskelig å bedømme hva som er riktig og balansert gjengivelse her, for sporet er åpenbart laget for å være heftig.
LS3/5a: LS3/5a ble ikke akkurat berømte på grunn av sine meritter med heftig Dance, men dette fungerer overraskende bra, delvis takket være et rom som gir god støtte i bassen. God presisjon, og åpenbart en forsterker som har stålkontroll.
DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS
Dette sporet Birds har ført til at Dominique har blitt den nye Kari Bremnes på HiFi-messer rundt omkring. Og som en skjebnens ironi har også Kari et spor med tittelen Birds – også det en av mine favoritter. Det er veldig forståelig at Dominique sine fugler har blitt så populære som demospor, for det er en eksepsjonell miks som fokuserer på dynamikk og en hengekøyeformet frekvensrespons.
Linn 119: Dette er et spor som veldig tydelig illustrerer Linn 119 sin karakter. Dominerende bass, og ikke like pågående diskant som en del andre oppsett. Veldig god gjengivelse av vokalen til Dominique, og også veldig bra perspektiv
706 S2: Dette sporet er mer balansert på B&W enn på Linnhøyttalerne. Men kanskje mer moro på 119. Vokalen er god også her, men enda bedre på Linn-høyttalerne
LS3/5a: Jeg hadde forventet en litt varmere gjengivelse fra LS3/5a på dette sporet, men det ville vel vært bortimot naturstridig på et spor som er yndet til å demonstrere dyp og distinkt bass kombinert med en utpreget eksplosiv diskant i transientene. Og dem er det mange av.
KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE
Du skal ikke bry deg om det mange sier – at Kari Bremnes er oppbrukt i HiFi-sammenheng, og i denne testløypa er det tradisjonen tro funnet plass til to spor med Kari. Kanskje er et av mine favorittspor på albumet Det vi har, og har vært stamgjest i mine testløyper i over tre år, og har vært med på over 30 tester tidligere.
Linn 119: Bassen dominerer også her, mens vokalen er veldig bra. Ingen pågående diskant.
706 S2: Flott gjengivelse med god balanse.
LS3/5a: Veldig flott gjengivelse, og disse BBC-monitorene henger absolutt med i bassen i min peisestue. Faktisk en av de beste gjengivelsene av «Kanskje» på ganske lenge.
ODIN. SILLAJASS – PARADE
Dette sporet er hentet fra albumet Sillajass, som jeg anmeldte for tre og et halvt år siden. Og siden både lyden og musikken er dypt fascinerende, har det vært stamgjest på mine testløyper siden, avbrutt av at sporet ikke var tilgengelig for strømming en lengre periode. Sporet er eksepsjonelt åpent og hudløst.
Linn 119: Ikke fullt så hudløst som enkelte oppsett har presentert, her er det mer musikken som er i fokus. Flott klangbalanse, og godt rytmisk driv
706 S2: En anelse mer åpent og hudløst enn på Linn, mens Linn har en mer musikalsk gjengivelse. Også her er det godt rytmisk driv, men ikke fullt så mye som med Linn 119
LS3/5a: Veldig nakent og åpent, med stort fokus på detaljer.
LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY
Dette albumet er Lynni Treekrem på sitt aller beste, og er et av svært mange utgivelser der Ketil Bjørnstad skriver musikk til- og for vokalist, gjerne basert på historisk lyrikk.
Albumet har vært fast innslag i min testløype et par tiår.
Linn 119: Magisk gjengivelse av dette sporet. Ikke så detaljfokusert som enkelte andre kan være, men med veldig god gjengivelse av vokal. Spent på om LS3/5a kan utfordre vokalen her?
706 S2: Også her er det flott gjengivelse, og vokalen ligger ikke langt bak Linn. Litt mer detaljorientert gjengivelse på 706 S2
LS3/5a: LS3/5a fokuserer mer på musikken og helheten enn på detaljene på dette sporet.
JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUTE
Åpningen på et av mine favorittalbum av Joni Mitchell, hentet fra hennes beste periode – andre halvdel av 70-tallet, og en dobbel-LP som ble anskaffet rett etter at den ble utgitt. Og dette sporet et flittig benyttet i mine testløyper, men også Arve har dette albumet som referansealbum i flere av sine tester. På mange oppsett er det litt i overkant skarp lyd for Joni Mitchell sin vokal og gitar. Og så er bassen til Jaco Pastorius ved 1:45 i Overture ikonisk
Linn 119: Gitaren i introen er i likhet med alle andre oppsett skarp også her, men det er bedre enn de fleste. Jaco sin bass er enorm når den slår inn, og samtidig er det åpenbart det engelskmenn vill kalt tunefull bass. I partiet der vi er ferdig med Overture og inne i Cotton Avenue er det overraskende behagelig klang på Joni Mitchell sin vokal. Og også her er Jaco sin bass praktfull og syngende. Dette er nesten en slags bestenotering på dette sporet, selv om noen høyttalere har vist mer kontroll i bassen.
706 S2: Gitaren i introen selvfølgelig litt spiss, men likevel bra gjengivelse. Jaco briljerer i dybde når han kommer inn ved 1:45. Og så er det en anelse mer distinkt enn på Linn, selv om nivået i dypbassen på Linnhøyttalerne er enda høyere.
LS3/5a: Jaco sin bass er presist og flott gjengitt, og overraskende nok tilstrekkelig dypt. Balansen når vi beveger oss over i Cotton Avenue er uvanlig god.
JOHANNES MOSER. ALONE TOGETHER – FRATRES
Et dypt fascinerende album av en cellist med en leken tilnærming til både eldre klassisk musikk og nyere samtidskomposisjoner. På albumet Alone Together har han orkestrert for stort sett bare en- eller flere celloer, og Arvo Pärt sin Fratres er et av høydepunktene.
Linn 119: Nydelig og musikalsk gjengivelse. Og dramatisk gjengivelse av «paukeslagene».
706 S2: Jeg savner litt av varmen som Linn 119 serverte. Til gjengjeld får jeg litt bedre innsyn i detaljen her. «Paukeslagene» er litt mer balansert på B&W 706 S2
LS3/5a: Flott klang fra Cello, og paukeslagene tilstrekkelig markante og presise.
OPPSUMMERENDE LYTTEINNTRYKK
Denon PMA-3000NE har utvist utmerkede egenskaper, og fremstår som en forsterker som ikke stikker seg ut i noen frekvensområder. I aksen analytisk – musikalsk er det også temmelig balansert, og skulle jeg dra den i en retning, måtte det være en liten tendens til musikalsk, men uten at det på noen som helst måte går ut over
Vi starter med bassen, og her har Denon PMA-3000NE demonstrert at den har stålkontroll med alle de tre høyttalerne den har drevet. Det er til dels snakk om en testløype der oppsettet får litt utfordringer å jobbe med, og det har vært en parade-mars. Mellomtonen er generelt sett veldig behagelig, og serverer fin varme der det er naturklig, avhengig av hvilke høyttalere som var tilkoblet. Også diskanten er behagelig, uten at det er noe som stikker seg frem. B&W 706 er litt fremhevet i diskantområdet, men det takles veldig bra av PMA-3000NE, uten at det gir noen utslag i form av øretretthet eller forvrenging.
Også perspektivegenskapene er fremragende, og mikrodynamikken er kanskje denne forsterkerens aller sterkeste side.
INTERN DAC
PMA-3000NE har en påkostet digital avdeling, og jeg mener å kjenne igjen noe av karakteren fra streameren DNP-2000NE som jeg testet for et drøyt år siden. Denne gangen hadde jeg Linn Akurate DS som referansestreamer. Dette er en utmerket Streamer, men den har den ulempen at den mangler digitale utganger, så jeg kan ikke benytte den til å sende digitale signaler inn til forsterkeren for sammenligning. Jeg benyttet derfor en Bluesound Node 2i til denne sammenligningen, og også en Wiim Mini. Linn Akurate DS har en valgbar innstilling for korreksjon for tilkoblede høyttalere, og den måtte kobles ut for å gi en mest mulig riktig sammenligning mellom analoge signal fra Linn-streameren, og digitale inn-signal fra Bluesound. Og med høyttalerkorreksjonen utkoblet foretrakk jeg den digitale inngangen fra Bluesound, der selvfølgelig den interne DACen i PMA-3000NE oversatte signalet. Men forskjellen var ikke stor.
Som nevnt lenger opp var også en Denon DCD-2000AE i bruk under testen. Denne ble tilkoblet både analogt og digitalt, og med den digitale tilkoblingen ble det et klart bedre resultat – mer presisjon og samtidig større ro i bildet.
SAMMENLIGNET MED PMA-2500NE
Som det fremgår av lytteinntrykkene har PMA-3000NE gitt et ganske formidabelt godt inntrykk. Og da blir det store spørsmålet hvordan den hevder seg mot forgjengeren PMA-2500NE.
Her har vi to utfordringer. For det første var også PMA-2500 en uforskammet god forsterker, så selv om det er gjort en lang rekke forbedringer på nykommeren kan det selvfølgelig ikke være snakk om utklassing.
Og da har vi kommet til den andre utfordringen, og det er at det er syv år siden jeg testet forgjengeren, og i tillegg er både tilkoblede høyttalere og lytterommet noe helt annet. Derfor blir det ikke mulig å gi en helt sikker konklusjon på hvor store disse forbedringene er, men mitt inntrykk er likevel at PMA-3000NE er bedre.
KONKLUSJON
Denon har på nytt laget en utrolig bra forsterker i flaggskipet PMA-3000NE. Jeg har prøvd den med tre ulike høyttalersett, og den har gjort en utsøkt jobb med alle tre. I mine omgivelser har den aldri vært i nærheten av å møte veggen eller å få pustebesvær, men har gitt en veldig tiltalende og detaljert lytteopplevelse. Den låter utrolig bra, og med dynamikk som spesialområde.
Denon har enda en gang klart å fornye min fascinasjon for de tunge HiFi-komponentene i toppserien sin.
Veil. pris for Denon PMA-3000NE er NOK 39.998,-
Les mer om PMA-3000NE hos Denon
Les mer om PMA-3000NE hos den norske importøren HiFi Klubben