Rega Brio-R startet karrieren uten denne påhengs-R`en. Det vil si at det var en kompakt forsterker i halvbredde, uten fjernkontroll. Etter hvert fikk den fjernkontroll, og Brio ble til Brio-R. R som i «Remote». Denne kompakte forsterkeren har ellers et format som uvegerlig gir assosiasjoner til landsmannen Cyrus. Halvbrede, stor dybde og en kompakt byggekvaliteter er unektelig likhetspunkter. Og ved å bla litt tilbake i hukommelsen og arkivet dukker det opp en hyggelig korttest av Cyrus 8. Mer om det senere.

Rega Brio-R er en ganske minimalistisk boks. 5 innganger, hvorav den ene er en phono-inngang for MM. Ole-Petter gikk på en smell som følge av at inngangen ikke er merket som annet enn «input 1», og brukermanualen er for pyser. Selv fikk jeg et hint både av Ole-Petter og av importøren, så testeksemplaret av Onkyo CP-1050 ble koblet til denne inngangen på første forsøk. Men fremdeles uten å lese manualen.

I tillegg til de fem inngangene er det en Rec-out. Ole-Petter verdsatte denne, mens jeg personlig kunne foretrekke en pre-out. Hvis jeg kunne velge, og ikke fikk begge deler… Ellers finner vi et enkelt sett høyttalerutganger, og dermed er bakplaten ferdig beskrevet.

Eller - ikke helt, forresten. Vi har ikke nevnt jordingsterminalen for platespillere. Denne finner vi rett og slett ikke på bakplaten. Som kjent har ikke Rega sine platespillere egen jordingskabel. Dermed kan man forledes ti lå tro at Rega ikke har brydd seg med å utstyre Brio-R med en slik terminal. Helt til du finner ut at den i stedet er plassert på undersiden av kabinettet. Egentlig ikke så dumt - litt er tungvint å montere, men på en annen side en mer beskyttet plassering. 

Fronten er om mulig enda mer minimalistisk. I tillegg til en volumkontroll med god kvalitetsfølelse er det en to identiske knapper som også har høy finish og taktil kvalitet. Vi snakker om power-knappen, og en inngangsvelger som er av typen «trykk-gjentatte-ganger-til-du-har-kommet-dit-du-vil». Med andre ord et oversiktlig antall enheter på frontplaten. Men likevel later de til å være plassert uten koordinert planlegging. For man stusser unektelig litt over at de to identiske knappene er plassert i nesten-, men ikke helt lik høyde. Helt til den ideen dukker opp at plasseringen kanskje ikke er resultat av at en designkomite har sittet i utallige møter for å bli enige om designet av frontplaten, men uten å bli helt enig (sukk - jeg er sivilarkitekt, så dette vet jeg alt om…). Dette er kanskje heller et resultat av at innmaten i Brioen tilsier akkurat denne plasseringen for å gi kortest mulig signalvei. Med andre ord funksjonalisme i praksis.

Og her har vi litt Rega sin greie – det er ikke alle produktene som har like høy designmessig wow-faktor, i hvert ikke i de lavest prisklassene. Men du verden hvor effektivt og optimalt de er konstruert, og med gjennomgående høy kvalitet. For den kompakte Brioen er ikke det du skal velge hvis du skal gjøre inntrykk på gutta ute i gata – kanskje heller hvis du vil imponere kona over hvor lite den gjør av seg.

Maestro

Men det er før den begynner å spille musikk. For som musikkformidler er denne kompakte forsterkeren temmelig karakterfull. Det vil være litt misvisende å si at Brio-R ikke er nøytral, men den er definitivt ikke uten egenart.

Jeg har lyst til å begynne med å snakke om effekt. 2x50 watt i 8 ohm er ikke all verden, men på en annen side holder det i massevis til de aller fleste høyttalere, bare du ikke skal spiller veldig høyt i et stort rom. Mer viktig er det hvordan forsterkeren håndterer transienter. Og dette blir gjengitt veldig bra av Brioen.

Mesteparten av tiden med Rega Brio-R spilte jeg vinyl, men hadde også en bolk med TIDAL HiFi. Det var en Onkyo CP-1050 som fikk æren av å forsyne MM-inngangen med signal, og i denne delen av testperioden var det en Ortofon 2M Bronze som var montert på platespilleren. Det hadde selvfølgelig vært enda mer naturlig å kombinere denne Rega-forsterkeren med en platespiller fra samme produsent. Prismessig kan kanskje innstegsmodellen RP1 være et naturlig valg, men etter å ha lyttet en del til Brio vil jeg tendere til å mene at den kommende Planar 3 vil være en spennende match.

For Brio-R har et veldig bra phono-trinn. Det er selvfølgelig et naturlig valg for en produsent som til de grader blir assosiert med platespillere at de også utstyrer forsterkerne med gode phonotrinn. Jeg har selv merket det i min tilårskommende Kolektor forforsterker fra Linn, som til vanlig styrer signalene i det oppsettet der Brio-R ble rigget opp. Og phonotrinnet i Brio-R står ikke tilbake for ditto i Kolektor, kanskje tvert imot.

I testperioden ble forsterkeren brukt sammen med et testsett av høyttalerne Master M2 fra XTZ, et sett med utsøkte stativhøyttalere fra Sverige. Den egenskapen som preger forsterkeren er en særdeles musikkfokusert gjengivelse. I forbindelse med britiske forsterkere er begrepet PRaT mye brukt, og for Brio sitt vedkommende oppleves dette begrepet som innertier.

Claire Martin sin LP Too Darn Hot ble gjengitt med et godt rytmisk driv, og en finklangbalanse som hadde et lite snev av varme. Bassen var tight og fin og holografien på topp. Og mens vi snakker om holografi – på Simply Red sitt debutalbum Picture Book fikk jeg servert et perspektiv som tidvis gikk langt utenfor høyttalerne.

Det er ellers fristende å påpeke en særlig god match mellom 2M Bronze og Rega Brio. De rytmiske egenskapene i denne pickupen fra ortofon blir særdeles godt ivaretatt, for ikke å si fremhevet i Brioen, samtidig som den noe lyse klangen blir litt parert.

Også Linn Akurate DS ble tilkoblet, for streaming av musikk fra TIDAL i CD-kvalitet (og vel så det…). Stan Getz sin utsøkte liveinnspilling Cafe Monmartre er innspilt i København i 1987, på etablissementet med samme navn. Dette albumet har fulgt meg som en referanse i en lang årrekke, og ble vel nevnt første gang under testen av noen Denon-greier for 13 år siden. Jeg er ikke sikker på om det var under avspillingen av dette albumet på Brio jeg først ble skikkelig oppmerksom på at begrepet «nerve» er en veldig treffende karakteristikk på Brio sin gjengivelse av musikken.

Det ble uansett veldig forsterket da jeg spilte det temmelig ferske albumet Oscalypso av Erik Friedlander. Dette er et album jeg fra før har blinket ut som representant for et ganske spooky perspektiv og en detaljering av en annen verden. Med Brio ble det en noe annerledes karakter enn jeg var vant til. Den samme åpenheten i lydbildet ble kombinert med en varme som ga en ny karakter på denne utsøkte innspillingen.

Jeg antydet innledningsvis at jeg skulle komme tilbake til en sammenligning med Cyrus 8, som jeg testet for drøyt ti år siden. Nå er det kanskje litt kunstig å velge ut akkurat denne forsterkeren, bare fordi proporsjonene er temmelig sammenfallende. På en annen side var det en del felles karakterer ute og gikk. Den gangen testet jeg Cyrus 8 både som forforsterker sammen med ekstern effektforsterker, og som integrert forsterker i løpet av en hektisk langhelg med et innlånt testsett fra BMH i Bergen. For Brio er den samme øvelsen selvfølgelig utelukket, siden den mangler pre-out. På en annen side er dette stort sett en akademisk øvelse. For brukt som en integrert forsterker er det helheten som teller. Og på Brio-R er denne helheten uforskammet bra, kanskje vel så bra som på Cyrus 8, hvis ikke hukommelsen spiller meg et puss etter alle disse årene. Det som i hvert fall er sikkert, er at der Cyrus 8 med sine 2x70 Watt et par ganger fikk pusteproblemer og gikk i en midlertidig koma, har jeg enda til gode å provosere Brio-R til å miste fatningen – ikke engang til å heve øyenbrynet en anelse. Men så har den heller ikke vært med på en home-alone event…

I fall in love too easily

Ovenstående tittel gjør seg mye bedre enn den mer saklige og nøkterne tittelen “konklusjon”. Og dessuten er den ganske beskrivende for hva som skjedde under denne second opinion testen. For Rega Brio kom egentlig slentrende inn på testloftet litt umotivert. Eller sagt på en annen måte – det var overhodet ingen grunn til at jeg skulle falle for denne litt unnselige kompakte forsterkeren. Den var snarere et lite strek i regningen, midt i min erkjennelse om at biamping med mine to stk. LK100 av testhøyttalerne XTZ Master M2 er fortreffelig.

Og så kommer Brioen og lager en litt ny agenda. For jeg ble såpass betatt av denne lille forsterkeren at den har forstyrret dagsorden i en betydelig periode. Og det var spesielt vinylspilling som klistret oppmerksomheten, for det er noe spesielt, litt udefinerbart med Brio og vinyl. I tillegg til det jeg allerede har definert, selvfølgelig…

Brio-R er spesielt interessant for de som ønsker et kompakt og vellydende oppsett, ikke minst for avspilling av LPer. Og jeg greier ikke å fri meg for tanken på hvor bra dette vil kunne bli med den nye Planar 3 med en høvelig Pickup, selv om jeg i likhet med omtrent resten av klodens befolkning ikke har hørt den enda.

Til prisen på 7.495, er Brio-R et skikkelig godt kjøp. Det vil si, hvis du ikke primært er ute etter det mest spektakulære oppsettet i gata – der kan det være andre forsterkere som gir høyere skår. Er det derimot musikkopplevelse som gjelder, er Brio-R et godt valg.

Takk til Mono AS for lån av testeksemplar.

Les mer om Brio-R hos Rega.

Les også Ole-Petter sin grundige test av Brio-R