Normalt er det nærliggende å innta en ”yeah right…” til den slags påstander, og det er dessuten lite aktuell politikk å teste produkter som ikke har et kurant salgsapparat på plass.
I dette tilfellet var det noe med dette navnet som gjorde at badevannet fikk være en liten stund i badekaret.
SVS.
Et kjapt søk hos vår konkurrerende (eller kanskje snarere kompletterende) nabokanal avforum.no avslørte fort at dette forumets desidert lengste debattråd hadde nettop SVS som subjekt. Og denne tråden var full av lykkelige, og ikke fullt så lykkelige mennesker med våte drømmer om egen import av sub fra denne produsenter.
Hmmm………. En skikkelig boble, med andre ord? Så hvorfor ikke rekvirere et testeksemplar, kjøre kniven i den og vri rundt, for å avsløre denne oppblåste myten en gang for alle?
En del måneder og diverse epost senere ankom et eksemplar av minstemann i repertoaret i posten, en SVS PB10-ISD. Med hentelappen i neven trommet jeg utålmodig med fingrene i disken mens jeg ventet på at dette senfjortis-eksemplaret av en post-i-butikk-dame skulle komme tilbake med min subwoofer under armen. Etter en stund kom hun tilbake, tomhendt, men med et lettere fortvilt blikk. ”Kom igjen”, sa jeg, ”det er bare en ti-tommer. Det kan da umulig…”
Noe sa meg at hun mente alvor, så jeg ble med bak skranken for å hente den selv ,og forsto med ett hva hun siktet til.
Film
Vel hjemme og rigget opp, var jeg kanskje ikke fullt så kjepphøy som da jeg bestilte eksemplaret til test. Men alvorlig talt, man skulle da få kjørt den til veggs. Hva med å berge Private Ryan på bra volum, så skulle vel denne subben få pustebesvær…
Fjernkontrollen fikk stadig hyppigere besøk på ”+ knappen” under de heftigste landgangsscenene, men uten synderlig resultat annet enn total arroganse fra denne amerikaneren. Til slutt måtte jeg bare erkjenne at med Håkonsvern som nabo et lite steinkast unna var det jeg som måtte melde pass. Jeg ville nødig at de skulle begynne og blande seg inn, og kanskje gjengjelde angrepet.
Ok. Motvillig måtte jeg bare innrømme at denne jyplingen av en 10-tommers subwoofer hadde grepet på film, og det ble bare bekreftet etter hjennomspilling av flere filmer. Den holdt glatt følge med min egen Linn Sizmik 10.25 til godt over det doble av prisen. Nå ble vel egentlig den kampen avblåst før noen av deltakerne møtte veggen , men det skulle vel egentlig ikke forundre meg om SVS hadde holdt følge helt inn. Og kanskje enda litt til…
Musikk
Men så var det musikk, da. Og etter mitt hjerte er det her det virkelig gjelder. Her skulle vel denne SVS-suben virkelig få kjørt seg? Faktum er at selv innen denne øvelsen gjorde PB10 en glimrende jobb veldig langt fra den buldrebøtteadferden man kan oppleve fra enkelte andre suber i tilsvarende pisklasse. Nå er det for så vidt også dette å si om ytelsene til en subwoofer, at riktig innstilling, og ikke minst optimal plassering har minst like mye å si for resultatet som subwooferen i seg selv. Og etter en del jobbing med plassering fik jeg SVS til å spille riktig så musikalsk, og på en måte som gjorde at den nærmest ikke var tilstede, bare en del av helheten.
Ok, på musikk fikk jeg ikke helt det samme utmerkede resultatet som med min Linn-sub, men det er ikke helt gitt at dette skyldes suben i seg selv, eller om det har med andre faktorer å gjøre. Uansett – svært imponerende resultat. Og fullstendig nederlag for min agenda som slakter av en oppblåst myte.
Men på et punkt kan jeg likevel hovere – den er ikke på langt nær like pen som min Linn-sub…J. Og her er det selvfølgelig opp til øyet som ser, men i mine øyne har ikke SVS PB10-ISD allverdens høy WAF. I hvertfall ikke hvis den skal plasseres i stuen. Riktignok har SVS et lite ess i ermet ved at man kan velge farge, og iflg. importøren er det faktisk mange som velger den hvite, og syns at utseendet dermed blir et pluss.
Men altså ikke i min stue.
For så vidt er det ikke noe særlig å utsette på finishen, særlig ikke år man tar prisen i betraktning. Den er trukket med et kunststoff som ser noenlunde ok ut, selv om jeg forbinder det mer med et dedikert hjemmekinorom enn en stue.
Og kanskje er det nettopp denne bruken SVS har tenkt seg som primærmålområdet også. For som et sparetiltak har de kuttet ut aktivt delefilter. Og det kan godt tenktes at det er et fornuftig valg, for i en normal hjemmekinokonfgurasjon vil dette delefilteret være overflødig. LFE-signalet skal som kjent sendes ufiltrert til SUBen, og bassmanagement foregår i surroundreceiver eller surroundprosessor. Det er bare hvis suben skal benyttes i et stereo+sub oppsett at man vil savne delefilteret, og da er det til gjengjeld uunnværtlig. Men for så vidt ingen krise det heller, det betyr bare at man må kjøpe et eksternt delefilter.
Men uansett tror jeg altså ikke at det er denne målgruppen som primært vil kaste seg over PB10, selv om det altså ikke er noen lydmessig grunn til at de skulle la være. For stereo+sub folket vil det nok være mer aktuelt med en finert sub med litt mer møblert design. Som for eksempel en av storebrødrene til PB10, som fås med finer og en helt annen finish.
Konklusjon.
Jeg berget altså æren, selv om det var på hengende håret… For jeg fikk noe å kritisere SVS PB10-ISD for likevel. Selv om jeg altså måtte ty til det gamle trikset med å ta mannen i stedet for ballen. Eller i hvertfall utseendet på suben.
For når alt kommer til alt, er det vanskelig å forestille seg at en SUB til rundt 5 lapper skal kunne ta innersvingen på PB10 når det gjelder lydkvalitet. Og målinger viser at dette slett ikke er et tilfeldig subjektivt inntrykk, basert på at jeg har hatt litt flaks med oppstillingen. Måligner utført av andre instanser vser at denne SUBen går vanvittig dypt med en lineært nivå.
Skal du plassere SUBen i en hjemmekino, har jeg vanskelig for å se hvordan du skal kunne svinge utenom PB10 _ISD. Med mindre du ar et desperat behov for å svi av mer penger enn dette. MYE mer penger…
Pris SVS PB10-ISD: kr. 5.190,-
Produsent: SVS (http://www.svsound.com/)
Importør i Norge: L-sound (http://www.lsound.no )