INNHOLD:
BLUESOUND OG HEOSBARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE
INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND
DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS
KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE
LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY
JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUE
SONOS MØTER DENON - EN LITEN DUELL MED KRAFTIG USYMMETRI
I begynnelsen var Sonos, og det var de tre modellene Play:1, Play:3 og Play: 5 som regjerte markedet for strømmehøyttalere ganske ensomt i en ganske lang periode, sammen med sin strømmeplattform som også var unik og svært gjennomtenkt. Og Sonos var i en god periode like ensbetydende med integrerte strømmehøyttalere som Farris var for boblevann.
BLUESOUND OG HEOS
Etter hvert kom også Bluesound og Heos på arenaen, og forstyrret idyllen for Sonos. Egentlig med ganske forskjellig tilnærming fra hverandre, for mens Heos nok var den mest umiddelbart direkte konkurrenten til Sonos, med sine tre komplette strømmehøyttalere etter noenlunde samme konsept som Sonos, var Bluesound i første omgang primært en strømmemotor implementert i kompakte, rimelige streamere i ulike varianter av Bluesound Node/PowerNode/Vault, med- eller uten integrert forsterker og lagringsenhet. Og etter hvert fikk Heos det fortrinnet at de var integrert i forsterkere og receivere – først fra Denon, men etter hvert også fra Marantz. Tilvarende skjedde med Bluesound strømmemotor, som strengt tatt heter BluOS, som etter hvert har fått mange produsenter under folden. Det startet med NAD, men etter hver er også strømmehøyttalere fra PSB, Dali og Monitor Audio med i familien, sammen med elektronikkprodusentene Roksan, Peachtree Audio og Cyrus. Bluesound-implementeringen i sistnevnte stiftet jeg et hyggelig bekjentskap med i min test av streameren Cyrus 40 ST.
....og de andre…
En litt mer perifer konkurrent er Yamaha sin MusicCast, som jeg stiftet første bekjentskap med på IFA i Berlin 2015, og senere gjennom testen av Yamaha WXC-50 for noen år siden. Yamaha har modellene MusicCast 20 som kan være litt aktuelle konkurrenter til Sonos Play. Men de er ikke forberedt for batteridrift, så en sammenligning med Era 100 er kanskje mer aktuell. Og så har vi selvfølgelig alle de andre produktspesifikke strømmemotorene som ikke beveger seg på tvers av produsentene.
Her finner vi blant annet WiiM og Eversolo, som nok er de mest aggressive konkurrentene – ikke overraskende med opphav i Kina. På Oslo HiFi Show fikk vi presentert en strømmehøyttaler fra Wiim etter godt klassisk Sonos-prinsipp, men som i tillegg er frekk nok til å ha et koøye-display i fronten med valgfri visning.
Men også Audio Pro, Cambridge Audio med sin StreamMagic og NAIM sine strømmeplattformer som jeg alle har hatt fornøyelsen av å teste i sine respektive produkter. Det gjelder selvfølgelig Linn sin DS-strømmeplattform, som jeg har hatt direkte tilgang til i bortimot to tiår, via både min egen Akurate DS og diverse nyere Linnmodeller på test.
Vi må også nevne Devialet, Auralic, Lumin og KEF sine strømmemotorer, som jeg foreløpig ikke har stiftet førstehåndskjennskap til.
TERRENGET
Kravene for å få adgang til samme jaktterreng som Sonos Play har jeg satt til at de må ha WiFi, men ikke nødvendigvis blåtann. Det er heller ikke et krav at de skal ha en batteriløsning, selv om også det er en fordel. Videre må de ha en integrert strømmemotor, og en multiromsløsning. Det må også være mulig å konferere 2 eksemplar til en stereoløsning, og prisen bør være nærmest mulig 3.500,- pr. høyttaler.
Vi starter med Sonos sine modeller, og der er det de bærbare modellene Roam 2 og Move 2 til hhv. Veil. 1.990,- og 4.990,- som er de med størst fellestrekk med Play. Som nevnt tidligere er disse nå på kampanje til 1.590 og 3.990,-. Men også Era 100 til 2.290,- og Era 100 SL til 1.990,- er aktuelle konkurrenter.
Så har vi Denon sine modeller som baseres på Heos strømmemotor. Her har vi Denon Home 150 med veil. pris på 3.198,-, som er mer eller mindre utgående modell, og erstattes av Denon Home 200 til 4.498,-. Dette er modeller som er etterfølgere etter det som tidligere het HEOS 3, 5 og 7, og det kan vel være fristende å si at de har vokst opp i fotsporene til Denon, og har svært mange av de samme egenskapene. Men de skiller seg likevel fra Sonos Roam/Play/Move ved at de ikke har mulighet for batteridrift. På plussiden må jeg fremheve støtte for Qobuz Connect. De støtter også virtuell Dolby Atmos, men har ikke oppover-vendte høyttalere i motsetning til storebror Home 400. Det må også nevnes at Denon Home 200 er en svært elegant modell, og kanskje den av konkurrenten med desidert høyest Premiumfølelse der den forsøker å presentere seg som en eksklusiv bordlampe.
Bowers & Wilkins Formation Flex vipper over seks tusen pr. stk, og faller derfor på utsiden av terrenget til Sonos Play. De er dessuten oppført som utgått hos den norske forhandleren HiFi Klubben.
Bluesound Pulse Flex er også en modell som ligger ganske tett opp til Sonos Play både i størrelse og pris. De mangler mulighet for batteridrift, men har mulighet for å konfigureres som trådløse surroundhøyttalere i et Bluesoundbasert hjemmekinooppsett.
En av de ferskeste modellene er Wiim Sound og Sound Lite, til hhv. 3.990,- og 3.290,-. Dette er en litt frekk strømmehøyttaler der den dyreste modellen briljerer med et sirkelformet display og fjernkontroll. Mulighet for batteridrift mangler likevel.
JBL har tradisjonelt konsentrert seg om blåtannhøyttalere, og har til gjenghjeld vært veldig store i den øvelsen. Men nå har JBL nettopp annonsert en helt ny serie kalt JBL Cove, en serie som gir sterke assosiasjoner til deler av Sonos sin portefølje. Og en av modellene har mulighet for batteridrift, som Play har. Jeg regner med at vi får litt mer inngående kjennskap til Cove-serien om en måned.
Den siste produsenten jeg vil peke på er svenske Audio Pro, som internasjonalt er litt en dark horse, men som likevel har spesialisert seg på kompakte strømmehøyttalere og andre kompakte høyttalere i en årrekke. Jeg testet modellen C10 MkII for fem år siden – en varm og hyggelig bordhøyttaler for møblerte Sommerhus. Og i tillegg til etterfølgeren C10 MkII W til 4.500,- har vi modellene Audio Pro A10 W til 2.500,-, A15 W til 4.000,- og ikke minst Audio Pro A28 W til 6.000 for et stereopar.
Hadde vi ikke hatt et øvre pristak ville selvfølgelig Devialet sine påkostede modeller vært interessante, men de er langt utenfor terrenggrensene.
WORKS WITH SONOS
Sonos svarte på denne tendensen med å lansere sin egen Works with Sonos-protokoll, og jeg har selv en Onkyo AV-receiver som støtter denne. Dette er med en kontrollfunksjon, for den krever at du har en tilkoblet strømmeenhet fra Sonos, men den gir automatisk inngangsskifte og styring av bl.a. volum. Works with Sonos fikk aldri en veldig bred utvidelse, og av elektronikkprodusenter var det merkene Onkyo, Integra, Pioneer, Pioneer Elite og etter hvert Sony som var med, supplert av en rekke Custom Install-leverandører.
Situasjonen har altså blitt langt mer konkurransepreget for Sonos, siden denne produsenten sine produkter har fått stor konkurranse.
REGNBYGER
Denne økte konkurransen oppsto med den velkjente synergien som også kan kalles «en ulykke kommer aldri alene». Dette startet rundt 2019-2022, da Sonos hadde sin uheldige tilnærming til sitt Recycle-program. Dette var vel egentlig et arbeidsuhell med et litt for lite gjennomtenkt utspill, der kundene ville få 30% rabatt på nye Sonos-streamere forutsatt at de parkerte sine gamle Zone-player i en Recycle Mode. For selv om intensjonen var god, var dette selvfølgelig ikke et sjekketriks for miljøbevisste kunder, og ordning ble trukket tilbake etter noen få måneder, etter at Sonos ble påført et visst omdømme-nederlag. Men kritikken mot at de skapte en ny plattform som de gamle modellene ikke kunne støtte var egentlig delvis uberettiget. Noen ganger må man starte litt med blanke ark for å få verden til å gå videre.
Og noen år senere i forkant av at hodetelefonene ACE som vi testet for en stund siden ble lansert, foretok Sonos en ganske mislykket endring av appen, en app som i over et tiår har vært En av de viktigste bærebjelkene til Sonos-systemet. Appen feilet på en rekke punkt, og det tok ganske lang tid før Sonos fikk laget en oppdatert App som fungerte godt. Nå er den derimot på plass, og i mine øyne er den bedre enn noen tidligere utgaver av Sonos-appen.
Sonos 27
Og i skrivende stund melder Sonos i tillegg om et kraftig oppgradert operativsystem i horisonten kalt Sonos 27. Dette kommer vi tilbake til i en nyhetsartikkel etter at systemet er tilgjengelig, trolig etter 8. september. Men allerede nå er det klart at det inneholder mange spennende nyheter.
SONOS PLAY
Hvis du syns at det er noe velkjent med produktnavnet til Sonos sine nyeste kreasjoner har du selvfølgelig helt rett. For navnet Play var en del av signalementet til alle de tre modellene Play:1, Play:3 og Play:5, før de slanket både utvalget og navnet til hhv One og Five.
De nyeste høyttalerne fra Sonos har fått helt nye navneinspirasjoner, med Era 100 og Era 300. Dette er også modeller som skiller seg fra tidligere modeller i design og konsept, og samtidig med at vår testmodell Play ble lansert, kom Sonos også med en forenklet versjon av Era 100, kalt Era 100 SL. Dette er en modell som stort sett er identisk med Era 100 men mangler mikrofoner. Du kan fint kombinere en Era 100 og en Era 100 SL i et stereooppsett.
PLAY SOM BÆRBAR
Den nye Sonos Play er også en bærbar høyttaler i likhet med Roam/Roam SL og Move/Move Gen 2. Roam er en turglad liten frekk sak, som samtidig introduserte Sonos for Blåtannkonseptet kombinert med WiFi, mens Move åpenbart ikke er like glad i lange fjellturer med sine 3 kilo på badevekta. Men til gjengjeld gjerne blir med en liten runde rundt i huset, eller en ettermiddag på terrassen.
Jeg hadde Roam på test da koronaen var litt over toppen, og jeg hadde fornøyelsen av å ta med Roam på innerlomma for å bidra med litt turmusikk på mine lufteturer i nærområdet på Grunerløkka og Rodeløkka.
Den nye modellen Play plasserer seg omtrent midt mellom Roam og Move både når det gjelder størrelse / vekt, og også prismessig. Det vil si, her har Sonos spolert symmetrien litt ved at de har en kampanjepris på både Roam 2 og Move 2, der Roam 2 er senket fra 1.999,- til 1.599,-, og Move 2 er senket med en tusenlapp, fra 4.999-, til 3.999,-.
PLAY I ET SURROUNDOPPSETT?
Jeg regnet kanskje med at Sonos Play kunne kombineres med Sonos Arc Ultra eller andre lydplanker fra Sonos som et litt komplett surroundoppsett. Men innledningsvis i testen fikk jeg ikke muligheten til å konfigurere det i Sonos-appen, og heller ingen steder i produktdokumentasjonen antydes denne muligheten. Dette opplevde jeg litt overraskende og en anelse skuffende, siden både Sonos One/SL og Era 100/SL gir den muligheten. Og det ville vært en hendig tilleggsfunksjon for de som investerer i et par med Sonos Play.
Portable surrounds
Men jeg tenkte at det kanskje ville komme som en softwareoppgradering, og det viser seg å stemme på en prikk. Foreløpig er dette bare en kunngjøring fra Sonos – selve softwareoppdateringen har ikke blitt rullet ut enda. Men den er forespeilet å komme like over helgen, den 8.september. Og slik dette er beskrevet vil dette fungere på en veldig komfortabel måte, for systemet vil oppfatte posisjonen de blir plassert i, og automatisk omkonfigurere funksjonen. En fascinerende funksjon!
HVA ER EN SONOS PLAY
Design og betjening
Sonos Play har omtrent samme bredde som de klassiske Play:1 og One. Dybden er klart mindre, mens høyden er like åpenbart større. Formen kan kanskje oppleves som mer elegant og moderne på nye Play, men det kan også være bevisstheten om et helt nytt produkt som spiller meg et puss.
Finishen på Play er høy, og den inneholder en rekke element vi kjenne fra eldre modeller. Betjeningsknappene på topplaten er knapt synlige, men er taktilt følbare. Akkurat den biten kunne jeg forresten tenkt meg litt bedre, for det kan være litt krevende å finne disse knappene i dårlig belysning. Et snev av luminanskontrast, kanskje?
På baksiden er det flere knapper enn det jeg er vant med, og i tillegg til powerknappen finner vi dedikerte knapper til blåtannparing og til å slå høyttalere fysisk av. Det kan være en grei løsning for de som vil føle seg helt trygg på at de ikke blir avlyttet av Donald eller Elon, men du mister samtidig muligheten for Auto Trueplay, og det ønsker du antakelig ikke Da er det en mer treffsikker løsning å trykke på bryteren på toppen der du deaktiverer stemmekontroll – da beholder du Auto Trueplay.
En detalj som både er praktisk og en designmessig godbit er den gummihanken som er festet på baksiden. Den gjør at du kan henge fra deg Play på en knagg eller noe annet. Hva med på en gren i skogen?
Og her kommer vi forresten til et moment som skiller Sonos Play fra Home-serien til Denon, som jeg nettopp har vært innom i en test av den mellomste modellen Home 400. For mens Sonos Play har et mer allround designspråk, som blant annet er mer tilpasset utendørs og sportslig bruk, har Denon sin Home-serie en litt mer rendyrket stue-eleganse.
Trueplay og tonekontroller
Funksjonen Trueplay er Sonos sin utgave av romkorreksjon, og på Play finnes den i to versjoner, i likhet med på Roam 2 og Move Gen 2. Den vanlige versjonen krever en måleprosedyre med en iPhone som mikrofon, og forutsetter dermed at du har nettopp en iPhone, og ikke en Android-mobil. Blodig urettferdig diskriminering av oss som har konvertert til Android, selvfølgelig, og her kommer Auto Trueplay inn som redningen. For den foretar målingen med de mikrofonene som er innebygget i høyttalerne, og dessuten oppdateres målingene med ujevne mellomrom når du flytter på høyttalerne. Du oppnår altså at «klangen» i høyttalerne er optimalisert til omgivelsene selv når du flytter dem.
Ellers er det også vanlige manuelle tonekontroller for diskant og bass, i tillegg til loudness og balanse
Farger
Sonos Play kommer i fargene Sort, Sand og Hvit – en velkjent begrensning i fargevalget i Sonos sitt univers, selv om enkelte modeller nettopp i tillegg har blitt tilgjengelig i olivengrønn.
Testeksemplarene er i sort, og ville nok også ha vært mitt førstevalg. Men det er en liten grunn til å tenke seg om - for selv om dette både er den klart mest maskuline fargen og den jeg ville hatt minst bekymring til hvordan den holdt seg etter et år eller fem med et omflakkende liv, har Sonos gitt en ekstra bonus til de hvite eksemplarene. Her har de nemlig supplert den lyse fargen med detaljer i nettopp olivengrønt, og det gir helt klart en ekstra Premiumfølelse. Det er den tidligere omtalte gummi-hanken og bunnen av ladeplaten som har fått denne fargen, sammen med bunnplaten på selve høyttaleren. Men dette gjelder altså bare den hvite utgaven. Den sorte er konsekvent sort, med detaljer i antrasitt.
Drivere og forsterkere
En enkelt Sonos Play har 5 elementer. To diskanter er vinklet utover i hver sin retning, og er organisert for å gi best mulig spredning av diskanten og bidra til økt mengde reflektert lyd. Men i tillegg er det også en DSP som lager en slags pseudo-stereo, så hver enkelt diskant får ikke det samme signalet.
En enkelt mellomtone/bassdriver med skøytebanefasong er plassert sentralt i front, mens 2 stk. passive radiatorer er plassert på hver sin side, også de med skøytebaneform.
Når det er sagt – i testoppsettet har vi fått utlevert to stk. Sonos Play, og det gir definitivt stereo. Og i en stereokonfigurasjon er hver enkelt høyttaler en entydig monokilde, der de to diskantene spiller samme signal. Men det er kanskje ikke hele sannheten, for Sonos har en tradisjon for å manipulere signalet litt med DSPen, sånn at det blir en opplevelse av større bredde i lyden.
Forsterkerne i Play følger tradisjonen fra både Roam og Move, ved at det er klasse H-forsterkere. Tre stykker av sorten for å kunne gi ekte bi-amping, som egentlig da blir tri-amping siden det er separat og forskjellig signal til hver diskant.
Effekten har derimot ikke Sonos oppgitt, og det har de heller ikke tradisjon for å gjøre.
Installasjon
Installasjonen av Play oppleves som den mest smidige jeg har opplevd, der du blir tilbudt å installere Play med en gang du åpner menyen med en Play tilkoblet. Også konfigurering av et stereopar foregår knirkefritt, og du får all nødvendig bistand ved at du trykker på hvilken som er Høyre høyttaler i oppsettet. Eller var det venstre...?
Batteri og lading
En strømmehøyttaler som vekselvis skal benyttes stasjonært og bærbart / flyttbart, har noen opplagte krav på seg. Det første kravet er at batteritiden bør være god, og det er den definitivt her. Sonos skryter av 24 timers batteritid, og det er svært bra. Jeg har ikke sjekket om dette holder i praksis, og det vil uansett selvfølgelig avhenge av hvilket nivå du spiller på. Men at den er svært god, har jeg fått bekreftet via erfaring.
Det andre kravet er enkel lading, og dette er oppfylt av at Sonos Play har en medfølgende ladeplate til hver høyttaler. Denne fungerer med en lader på 18 watt eller høyere, som du må kjøpe ekstra. Min Sonos-kontakt la ved en 45 watts lader. Du kan også koble laderen direkte til høyttaleren via den USB C-kontakten som befinner seg på baksiden av høyttaleren, og du kan også benytte det 45 watt store batteriet som powerbank hvis du får akutt behov for å lade mobilen mens du er i Nordmarka eller på Finnmarksvidda. Eller du kan bruke denne USB C-inngangen til en linjeinngang via en spesiell adapter som er ekstrautstyr, og koster 249,-.
Sonos har vist eksemplarisk bærekraft ved at de tilbyr et erstatningsbatteri som du kan bytte selv. En pakke med erstatningsbatteri og nødvendig tilbehør koster 559,-.
IP67-rating
Sonos Move har tatt konsekvensen av at den er fristende å invitere med ut på tur, og har utstyrt den med en IP67-rating. Det innebærer at den er støv- og vanntett. Den skal angivelig tåle å være senket i vann på 1 meters dybde i 30 minutter. Det holder for folk flest.
Tilkoblinger
Hvis vi ser bort fra den USB C-tilkoblingen på baksiden som kan gjøres om til en inngang for analoge signaler via en adapter, er det både WiFi 6 og blåtann 5.3 tilgjengelig. Og en god nyhet er at det fungerer veldig godt med stereokonfigurasjon også med blåtann.
Jeg tok det for gitt at den USB C-inngangen som kan benyttes som en analog inngang også kan ta imot digitale signaler via USB C-til USB C. Men jeg fikk ikke det til å fungere, og det er heller ingenting som peker mot den løsningen i dokumentasjonen. Heller ingen «inngangsvelger» i menyen som kan velge USB-inngangen.
STRØMMETJENESTER
Sonos har vel kanskje markedets bredeste tilbud av strømmetjenester inklusiv Sonos Radio og ikke minst NRK Radio. Både Apple Music, Spotify Connect og TIDAL Connect er på plass, mens Qobuz Connect mangler dessverre fremdeles. Qobuz støttes i Sonos-appen, men akkurat Qobuz hadde vært veldig kjekt å få også med Connect-løsning, siden det flotte Label-søket krever originalappen til Qobuz. Deezer, Youtube Music støttes, og det gjør også Soundcloud og Bandcamp.
TESTLØYPE
Jeg valgte å ta utgangspunkt i den ferske testløypa fra Harbeth NLE-1, og med et stereooppsett bestående av 2 stk. Sonos Play stilt opp i et litt trangere oppsett enn hovedhøyttalerne, men fra samme lytterposisjon som med NLE-1. Oppsettet er med ca. 1,7 meters innbyrdes avstand, og med ca. 4 meter til lytterposisjon. Denne gangen har jeg valgt å sette opp en testløype i Qobuz, og samtidig har jeg litt utypisk mange fornyelser i denne testløypa, selv om flertallet fremdeles er gjengangere fra tidligere. Lyttingen i testløypa er hele tiden foretatt med flate tonekontroller, og med Loudness av.
BARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE
Barb Jungr er en artist jeg har fulgt i et par tiår, spesielt i den perioden hun hadde jevnlige utgivelser på Linn Records. Denne utgivelsen er på labelet Marquee Records, og her har hun laget en magisk tolking av den gamle Cream-klassikeren Sunshine of your love.
Sonos Play: Min umiddelbare reaksjon da jeg startet avspilling av testløypa var: «Nei søren, nå har jeg startet den på hovdoppsettet». Helt til det en del sekund senere gikk opp for meg at den faktisk var startet gjennom Sonos-appen, og at det dermed var en umulighet. Sonos Play låt overraskende stort, og med bra fyldighet nedover.
INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND
Et fascinerende spor av Infected Mushrooms som er mye benyttet som demospor rundt omkring. Og med god grunn, for her er det virkelig dyp og heftig bass som gjelder
Sonos Play:
På same måte som dette sporet ga en påfallende slankhet i den nederste delen av bassen med Harbeth NLE-1, var det en påfallende gjengivelse i bassen også på Sonos Play, Men da med motsatt fortegn, for selv om disse småhøyttalerne selvfølgelig ikke går like dypt som med NLE-1, er det overraskende hvor greit dette monsterbassporet fungerer også med Play.
DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS
Dette sporet Birds har ført til at Dominique har blitt den nye Kari Bremnes på HiFi-messer rundt omkring. Og som en skjebnens ironi har også Kari et spor med tittelen Birds – også det en av mine favoritter. Det er veldig forståelig at Dominique sine fugler har blitt så populære som demospor, for det er en eksepsjonell miks som fokuserer på dynamikk og en hengekøyeformet frekvensrespons.
Sonos Play:
En godt balansert gjengivelse. Og så er det ikke helt samme presisjonsnivå i diskanten som på mange andre oppsett.
KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE
Du skal ikke bry deg om det mange sier – at Kari Bremnes er oppbrukt i HiFi-sammenheng, og i denne testløypa er det tradisjonen tro funnet plass til et spor med Kari. Kanskje er et av mine favorittspor på albumet Det vi har, og har vært stamgjest i mine testløyper i over tre år, og har vært med på over 30 tester tidligere.
Sonos Play:
Fin gjengivelse av vokalen med fin balanse, og overraskende fyldig nedover i oktavene.
ODIN. SILLAJASS – PARADE
Dette sporet er hentet fra albumet Sillajass, som jeg anmeldte for over fem år siden. Og siden både lyden og musikken er dypt fascinerende, har det vært stamgjest på mine testløyper siden, avbrutt av at sporet ikke var tilgjengelig for strømming en lengre periode.
Sonos Play:
Dette sporet skal låte rått og veldig direkte. Og det gjør det også, selv om det kanskje er litt mer «høflig» enn på noen andre oppsett.
LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY
Dette albumet er Lynni Treekrem på sitt aller beste, og er en av svært mange utgivelser der Ketil Bjørnstad skriver musikk til- og for vokalist, gjerne basert på historisk lyrikk. Denne gangen er det som kjent Arne Garborg som er lyrikeren for dette eposet om Haugtussa. Albumet har vært fast innslag i mine tester et par tiår.
Sonos Play:
Også her overraskes det med en veldig flott gjengivelse. Mykt og vakkert, og midt mellom detalj- og musikkfokusert.
JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUE
Åpningen på et av mine favorittalbum av Joni Mitchell, hentet fra hennes beste periode – andre halvdel av 70-tallet, og en dobbel-LP som ble anskaffet rett etter at den ble utgitt. Og dette sporet et flittig benyttet i mine testløyper, men også skribentkollega Arve har dette albumet som referansealbum i flere av sine tester. På mange oppsett er det litt i overkant skarp lyd for Joni Mitchell sin vokal og gitar. Og så er bassen til Jaco Pastorius ved 1:45 i Overture ikonisk
Sonos Play:
Ikke overraskende er bassen til Jaco mindre dyp enn på større oppsett. Men den gjengis veldig kontrollert, og gir en flott opplevelse. Balansen er ellers fin, og har ikke like påtrengende diskant som jeg jeg opplever med enkelte andre oppsett.
CASSANDRA WILSON. NEW MOON DAUGHTER – STRANGE FRUIT
Dette sporet knabbet jeg fra Oslo HiFi Show i mars 2026, og er en nydelig og litt interessant tolking av Billie Holiday sin makabre sang Strange Fruit. Den første av flere fornyelser i min tradisjonelle testløype. Nå i begynnelsen av september har Cassandra Wilson dessverre forlatt oss
Sonos Play:
Selv om vokalen ikke blir gjengitt helt på nivå med Harbeth NLE-1 låter det veldig flott også her. God dynamikk-
CHIAROSCURO QUARTET. BEETHOVEN STRING QUARTET NO. 8 - MOLTO ADAGIO
Jeg har tidligere hatt et spor fra en annen innspilling av Chiaroscuro Quartet i min testløype. Og også her er det på tide med en fornyelse.
Sonos Play:
Fin gjengivelse, noe som illustrerer at 2x Sonos Play fungerer også på kammermusikk. Det er likevel ikke detaljgjengivelse på nivå med de mer påkostede oppsettene.
STEVE RAY VAUGHAN & DOUBLE TROUBLE. COULDN`T STAND THE WEATHER – TIN PAN ALLEY
Det er ingen ting som en seig 12-takter, og denne innspillingen ble jeg så overbevist av på Oslo HiFi Show at jeg bare måtte ha den med i min testløype.
Sonos Play:
Dette gjengis veldig overbevisende, og med fin balanse og god dynamikk.
MILES DAVIS. BIRTH OF THE BLUE – FRAN-DANCE
Dette har vært et av mine favorittspor fra Miles sitt klassiske repertoar, og jeg har hatt den på vinyl på en samle-LP utgitt i 73 som heter Basic Miles, men med musikk fra midten av 50-tallet frem til 1962. Den versjonen som er her er hentet fra Birth of the Blue, og som ble utgitt i 2024. Det er en innspilling gjort i 1958, og den første med sekstetten som spilte inn Kind of Blue.
Dette opptaket er veldig bra.
Sonos Play:
Jeg hadde ikke forventet at en to-pakning med Sonos Play skulle være i stand til å gå meg gåsehud, men det er de på denne innspillingen.
NILS PETTER MOLVÆR. KHMER (LIVE IN BERGEN) – MAJA
Dette er mitt favorittspor fra Nils Petter Molvær sitt album Khmer (Live in Bergen). Her er det heftige rytmer og mye dyp bass i en ellers lyrisk låt.
Sonos Play:
I likhet med på NLE-1 er det ikke et påfallende savn av dypbass. Tvert imot gis det her en velbalansert gjengivelse.
DUO GAZZANA. SPIEGEL IM SPIEGEL.
Jeg må innrømme at Duo Gazzana var en ubeskrevet duo for meg før de dukket opp med denne utgivelsen på ECM New Series i midten av April 2026. Spiegel Im Spiegel er derimot ingen nyhet, og et av mine favoritt-komposisjoner av Arvo Pärt. Men denne tolkinger er ikke som tolkinger flest. For det første syns jeg at de fleste som tolker denne flotte komposisjonen har det alt for travelt – tempoet blir ofte for høyt. Her er det riktig i mine ører, og det gir også rom for å understreke kontrastene og de kontrapunktiske fremhevingene fra pianoet til Raffaella Gazzana, og den vare fiolinene til søsteren Natascia, som holdes litt mer i bakgrunnen i lydbildet, men som likevel ironisk nok blir fremhevet med all luften i innspillingen.
Sonos Play:
Dette er kanskje den innspillingen der jeg savner litt mer varme i mellomtonen.
SONOS MØTER DENON - EN LITEN DUELL MED KRAFTIG USYMMETRI
Jeg elsker dueller i grålysningen. Og jo mer usymmetrisk de er, jo bedre – bare de er rettferdige og likeverdig. Denne gangen består duellen i en to-kamp mellom et par med Sonos Play, og en singel Denon Home 400, som jeg testen for kort tid siden. Og denne duellen ble også presentert i den testen.
Prismessig starter Denon Home med et fortrinn, siden den i skrivende stund ligger på 6.198,-. Skal du ha en to-pakning med Sonos Play kommer det totalt på 6.980,- eller der omkring.
Bruksmessig har de to duellantene veldig forskjellige egenskaper på en del områder, selv om de begge i bunnen er strømmehøyttalere.
Fordel Sonos:
Hvis vi starter med Sonos sine fordeler, må vi starte med at de kan gå på både batteri og kablet strømtilkobling, og fundamentet er en slags dockingstasjon som ligner svært mye på den som er ekstrautstyr på Sonos Roam som jeg testet for noen år siden. Men på Play følger de med, og er en veldig stor fordel for fleksibiliteten.
Muligheten for batteridrift gir også en ekstra dimensjon og mulighet nå når konseptet Portable Surrounds kommer. Det er et hemmelig våpen Sonos Play stiller med for de som har en ganske ny lydplanke fra Sonos som de kan kombinere den med.
Litt uvanlig for Sonos er at den har både blåtann og Wifi, men det støttes på Play.
Og så er det selvfølgelig en veldig stor fordel med en to-pakning at du får fullblods stereo, i motsetning til med en enkelt Denon Home 400, der det blir et veldig smalt stereobilde, selvfølgelig også litt avhengig av hvor nært du sitter.
Fordel Denon:
Men Dolby Atmos går du glipp av på Sonos Play, og du må også greie deg uten Qobuz Connect på Sonos selv om du får Qobuz via Sonos-appen.
Og når vi først er inne på appen – Sonos var kjent for å være suverene med sin app i tidenes morgen, men nå har Heos gått forbi dem. I hvert fall hvis vi ser bort fra at Sonos har en dedikert Nrk-app, som jeg setter stor pris på.
Designmessig er det veldig ulik tilnærming på de to modellene. Denon Home-serien har et Premium preg for stuer, og har dermed en eleganse som Sonos ikke matcher. Sonos har en mer sportslig tilnærming i designet, og har rendyrket det godt, ikke minst med den elegante bærestroppen.
Lyden hos de to duellantene
Her har vi kommet til den øvelsen som antas å bety mest for våre lesere. Og det er også den øvelsen der asymmetrien slår ut i full blomst, for det blir veldig mye sammenligning av epler og pærer her. Denon Home 400 serverer en overraskende stor lyd, preget av varme og en dyp bass som du i utgangpunktet kanskje har det samme behovet som meg for å temme ved å bløffe om avstand til vegger. I tillegg har du mulighet for å avspille den stadig økende mengden med lydspor med Dolby Atmos du får tilgang til på TIDAL.
Sonos Play i stereokonfigurasjon gir ikke den samme varmen i klangbalansen, og heller ikke like dyp bass. Men de serverer et mer balansert lydbilde, og også de har tilstrekkelig bassgjengivelse. De overrasker like mye som mange andre Sonos-modeller med sin uventede bassgjengivelse. Og bredden i stereoperspektivet vil kanskje være avgjørende for mange. Sonos Play gir meg heller ikke behov for å tune lyden med de innebygde tonekontrollene.
Det er også grunn til å ta en liten sammenligning mellom Sonos Play og de eldre Play:1 / One, i tillegg til andre relevante modeller i Sonos-familien. Og først av alt, selv om det neppe er noen tvil – Sonos Play er særdeles mer velspillende enn de mindre Roam-modellene. Her er situasjonen den at Roam tatt i betraktning størrelse og pris låter bra, mens de aldri kan bli en fullgod erstatning som et nr.2-oppsett i heimen. De er mer å betrakte som en veldig hissig og velspillende konkurrent til typiske blåtannhøyttalere.
Jeg har egentlig aldri vært veldig begeistret for lyden fra 1. generasjon Move. I mine ører har de hatt en litt for mørk og uengasjerende klang, og derfor liker jeg Play vesentlig bedre. Også sammenlignet med de eldre Play:1 og One syns jeg Play har et fortrinn, som en mer åpen, detaljert og moderne høyttaler.
KONKLUSJON
Sonos har truffet presis på hoppkanten med de nye bærbare modellene Play. De fungerer utmerket som velbalanserte stasjonære høyttalere, samtidig som de er akkurat passe store og tunge til å fungere på tur. Og som en ren bonus kan du i løpet kort tid også bruke to av dem som Portable Surrounds, forutsatt at du har en av de kompatible lydplankene fra Sonos.
Og vurdert på ren lydkvalitet overasket de gang på gang i min traidjonelle testløype og i andre musikkavspillinger. Med et stereooppsett er dette modeller som kan fungere utmerket som et reserveoppsett på hytta eller i en ekstrastue hjemme. Veldig bra jobbet av Sonos, med et produkt som kan vise seg å bli en vei tilbake til toppen av pallen for kompakte strømmehøyttalere!
Veil. pris for Sonos Play er 3.490,- pr, stk.
Les mer om Play hos Sonos
