INNHOLD

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL.

DUDLEY HARWOOD OG ARVEN ETTER LS3/5a

   Harwood ble til Harbeth

   Menneskestemmer som en rød tråd

   De «nye» kompakte Harbeth-monitorene

NLE - NEW LISTENING EXPERIENCE

HARBETH NLE-1

   Veldig annerledes kabinett

   Avtagbar baffel

   Design og Farger

   Kabinettdimensjoner

   Elektronikk

   Innganger

   Personality Mode

   Lukket kabinett

   Drivere

TERRENGET

TESTOPPSETTET

TESTLØYPE

   BARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE

   INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND

   DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS

   KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE

   ODIN. SILLAJASS – PARADE

   LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY

   JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUE

SAMMENFATTET LYTTEINNTRYKK

EN MODERNE LS3/5a?

KONKLUSJON

TEKNISKE SPESIFIKASJONER

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL.

Vi som begynner å dra litt på årene husker veldig godt Vømmøl sin sang Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl, ført i pennen av Hans Rotmo, og utgitt i 1975.

Det samme året var det minst en annen stor verdensbegivenhet   – den første produksjonsmodellen av LS3/5a så dagens lys. Og selv om unge Rotmo selvfølgelig ikke hadde noen verdens ting med BBC-monitoren LS3/5a å gjøre, og også hadde en helt annen filosofi rundt sin sangtekst, kom heller ikke den høyttaleren helt «tå sæ sjøl». Den var en videreføring av den opprinnelige LS3/5 som le utviklet tre år tidligere og ble produsert bare i småskalaomfang, men som måtte oppdateres til en a-utgave fordi KEF hadde endret mellomtone-/bassdriverne.

DUDLEY HARWOOD OG ARVEN ETTER LS3/5a

BBC sin Engineering Research Department utviklet den kompakte monitoren LS3/5 som var beregnet for broadcast‑biler og små kontrollrom. Og Dudley Harwood som var leder for BBC sin høyttalerutvikling var hovedarkitekten bak BBC-filosofien om tonal nøytralitet, kontrollert resonans og konsistens.

Han var også pådriver for introduksjonen av plastmembraner i høyttalere, der Bextrene var benyttet i KEF-driverne B110. Han var også direkte involvert i overgangen fra LS3/5 til LS3/5a, da KEF endret B110‑elementet. Derfor kan vi ganske trygt si at Dudley Harwood hadde en sentral faglig lederrolle i utviklingen av BBC-monitoren LS3/5a.

Harwood ble til Harbeth

Dudley Harwood forlot BBC og etablerte Harbeth i 1977. Og hvis du lurer på hvorfor selskapet heter Harbeth og ikke Harwood, er det fordi han valgte å inkludere sin kone Lisbeth Harwood i navnet. Og det som er oppgitt som Harwood sin motivasjon for å gå ut av BBC og starte eget selskap, var ikke for å lisensprodusere LS3/5a, men for å videreutvikle forskingen av bruk av plastmaterialer i membraner. Det ble ellers Spendor, og ikke Harbeth som videreførte bruken av Bextrene som membranmateriale i driverne.

Harbeth kom sent på banen med lisensproduksjon av LS3/5a, selv om de hadde lisens allerede fra 1977. Og det er som kjent Rogers som historisk er den overlegent største leverandøren av disse monitorene, fulgt av Spendor og Harbeth. Jeg har selv et par 15-ohms utgaver av Rogers LS3/5a i min kolleksjon.

Harbeth hadde sin produksjon i perioden 1987 – 1993 etter at dagens eier Alan Shaw hadde overtatt etter Dudley Harwood i 1986. Og dette var en fullt godkjente versjoner med KEF B110 og diskantdriverne T27. Men siden denne produksjonen ikke skjedde før fra 1987, var det bare 11 ohms versjoner Harbeth produserte.

Menneskestemmer som en rød tråd

Alan Shaw har et ideal om at menneskestemmen er lakmustesten for en høyttaler, er både en personlig overbevisning og en direkte videreføring av Dudley Harwood sin BBC‑arv. Shaw bygger på det samme grunnleggende premisset som lå bak LS3/5a - at vi som mennesker er ekstremt følsomme for avvik i stemmeklang, og at selv små feil i mellomtonen umiddelbart avslører farging, resonanser eller forvrengning. Der andre kvaliteter kan oppleves som imponerende eller underholdende, tåler stemmen ingen juks – den må låte uanstrengt, naturlig og troverdig for at hjernen skal akseptere illusjonen.

Hos Harwood var dette først og fremst et profesjonelt krav. BBC trengte monitorer som gjenga tale korrekt og pålitelig. Hos Shaw blir den samme ideen løftet til et universelt prinsipp for høyttalerkonstruksjon. En høyttaler som feiler på stemmen, kan ifølge ham aldri være virkelig korrekt, uansett hvor flott den låter ellers. Forskjellen mellom de to ligger derfor mindre i filosofi enn i uttrykk og verktøy: Shaw bruker moderne målemetoder og materialteknologi for å nå det samme målet Harwood definerte. Resultatet er at stemmen ikke bare fungerer som en praktisk test, men som et slags moralsk kompass – et endelig bevis på om en høyttaler formidler musikk som virkelighet, eller bare som hi‑fi.

Dette er et element som gir et forsterket bindeledd mellom 70-tallets BBC-monitorer LS3/5a og dagens Harbeth-modeller som P3ESR og NLE-1. Og selvfølgelig også de større Harbeth-modellene, selv om de har helt andre fysiske dimensjoner og bassrespons.

De «nye» kompakte Harbeth-monitorene

Da KEF avsluttet leveransen av originale komponenter rundt 1991–92, valgte Harbeth en annen vei med sin produksjon av kompakte monitorer.

Det startet i overgangen mellom 80- og 90 tallet, og de første utgavene het HL-P3. Og selv om disse hadde et klart slektskap med LS3/5a, var det ingen kopier av disse. HL-P3 var i motsetning til LS3/5a ment for et privat hjemmemarked, og var fristilt fra de fleste føringene som BBC hadde gitt. Eller egentlig fra alle, bortsett fra de selvpålagte føringene de valgte å beholde.

HL-P3 ble erstattet av P3ESR i 2009, en modell som i dag er videreutviklet til P3ESR XD2. Denne siste versjonen har jeg ikke hørt enda, mens jeg har hatt ganske grundig lytting til en tidligere versjon av P3ESR i mitt eget oppsett noen dager for rundt ti år siden.

Det er viktig å understreke at Harbeth selv ikke presenterer P3ESR som noen LS3/5a-kloner eller etterfølgere – det er det stort sett vi i en mer eller mindre tabloid HiFi-presse som tar oss til rette med. Alan Shaw har tvert imot sagt at LS3/5a ikke skulle etterlignes – den skulle videreutvikles.

NLE - NEW LISTENING EXPERIENCE  

For 4-5 år siden startet Alan Shaw arbeidet med en helt ny og annerledes høyttalerserie. Og for oss som er vant med å tenke på Harbeth som en av de aller mest konservative- og tradisjonsbundne engelske høyttalerprodusentene, er ikke dette en parentes. For her forlater Harbeth gamle forventninger både til design og til konsept.

NLE-serien består i første runde av den kompakte modellen NLE-1, som ble vist første gang i Munchen i 2024. De var produksjonsklare i 2025, men kom ikke til Norge før tidlig i 2026. Dette er i likhet med P3ESR en kompakt monitor, men ytre dimensjoner litt i underkant av P3ESR, men som har et veldig annerledes designuttrykk.

Men det er både en NLE-2 og NLE-3 på gang, og sistnevnte blir ganske heftige stativhøyttalere til rundt 23 tusen UKP for paret, som kanskje kan oversettes til et beløp i nærheten av tre hundre tusen NOK?.

Bærebjelkene i NLE-serien er drivere i Radial 4-generasjonen, kombinert med DSP og aktiv drift. RADIAL er Harbeth sitt navn på driverserien der materialet er essensielt, og pr 2026 er det nivået Radial 4 som ligger til grunn både for den nye XD2-utgavene av de eksisterende modellseriene. Det startet med et offentlig forskningsprosjekt tidlig på 1990‑tallet, og representerer siste utvikling av Dudley Harwood og Alan Shaw sin BBC‑baserte forskning.

HARBETH NLE-1

Dette er altså de modellene vi har hatt inne på test en drøy måneds tid, og som innebærer en av de heftigste konseptendringene til Harbeth i produsenten sin historie.

Veldig annerledes kabinett

For NLE-1 sitt vedkommende er det også ganske radikale nyheter i både kabinettdesign og finish. For igjen – vi som er vant til finert kabinett i konservativ erkebritisk finish fra Harbeth får en stor overraskelse når vi blir klar over at Harbeth her har tatt steget over i hellakkerte overflater av et kabinett i MDF.

Avtagbar baffel

Og for mitt vedkommende ble overraskelsen enda større da jeg ble klar over at den kurvede baffelen er avtakbar og er festet til den i utgangspunktet helt flate bakre baffelen med magneter, litt på samme måte som fronttrekket på mange moderne høyttalere. Dette er et helt nytt konsept jeg ikke kan huske å ha sett tidligere.

Dette gir et par muligheter – du kan eksperimentere med om den moderate waveguiden rundt diskanten har en positiv effekt, eller om du foretrekker en helt flat baffel. Og så har du selvfølgelig mulighet for å variere det visuelle uttrykket hvis du for eksempel skulle kjenne antydninger til sjøsyke av den kurvede baffelen. Og så må jeg skynde meg å tilføye at for meg er det et visuelt pluss med den kurvede baffelen påmontert, og også lyden ble opplevd et lite hakk bedre og jevnere fordel med baffelen på. Første lytteøkt ble foretatt også med Arve og Stig Arne på besøk i Sommerhuset, og det var enighet om en forsiktig-, men utvetydig forbedring med baffelen på.

Design og Farger

Finishen på NLE-1 er utsøkt, og har en sprøytelakkert overflate med flere lag lakk i en matt finish.

Harbeth NLE-1 er tilgjengelig i syv ulike farger - Satin Black, Satin White, Titanium Grey, Ivory Sand, Midnight Blue, Racing Green og Crimson Red.

Mitt testsett er I fargen Racing Green. Basert bare på produsenten sine illustrasjoner er ikke dette en farge jeg ville valgt selv, men det ville trolig vært en stor tabbe. For illustrasjonen hos Harbeth gir et veldig annerledes inntrykk enn i virkeligheten. Høyttalerne er i virkeligheten nesten sorte, men med et svært forsiktig grønnskjær som gir et veldig flott visuelt inntrykk. Og for oss konservative og gretne gamle gubber er dette den mest aktuelle fargen ved siden av sort.

Kabinettdimensjoner

Siden jeg insisterer på å sammenligne disse nye modellene fra Harbeth med både  BBC-monitorene LS3/5a og Harbeth P3ESR, har jeg laget en tabell som sammenligner målene på de tre modellene. Og her ser vi at fronten på NLE-1 er klart mindre enn på både LS3/5a og på Harbeth sin egen P3ESR. Her må det tilføyes at baffelen på NLE-1 har nesten identiske mål med baffelen på LS3/5a, men siden sistnevnte har en baffel som er innfelt- og litt inntrykket mellom kabinettsidene, har LS3/5a likevel et kabinett som i bredde og høyde er betydelig større, og omtrent identisk med P3ESR.

Dybden er derimot en helt annen historie. Den er desidert minst på LS3/5a, og mye større på NLE-1, også i forhold til P3ESR. Men på en annen side har denne en bakplate der den nederste delen er inntrukket fire centimeter, og dessuten er det en ikke uvesentlig mengde elektronikk som er skjult inne i kabinettet. Så noen konklusjon angående kabinettvolum er vanskelig å trekke.

Elektronikk

Harbeth er ikke veldig åpen om detaljene i disse modellene, men det vi vet er at det er to 50-watts klasse D-forsterkere fra ukjent produsent i hver høyttaler. Delingen skjer ved hjelp av en DSP, noe som innebærer at signalene som kommer inn via de analoge terminalene blir AD-konvertert. Man kan kanskje være litt overrasket over at Harbeth ikke har falt for fristelsen å supplere XLR- og RCA-inngangen i hver høyttaler med en digital inngang, som kunne eliminert sårbarhet for kvaliteten på en DAC i signalkjeden før høyttalerne, men selvfølgelig kombinert med en bekymring for om en digital volumkontroll ville vært tapsfri, eller om den forringer signalet før det kommer frem til NLE-1.

Innganger

Jeg nevnte XLR og RCA-innganger. Og også her har Harbeth valgt å gå sine egne veier ved at du har mulighet for å sende signalet videre til deres helt spesielle Nelson stativ med innebygget subwoofer, litt etter tilsvarende konsept som Rogers har til sine LS3/5a med benevnelsen Auxiliary Bass One – AB1. Dette forutsetter altså at du benytter XLR-inngangene til innkommende signaler i NLE-1, og benytte RCA-utgangene som en daisy-chain. Og jeg tar det for gitt at det fungerer bra også i kombinasjon med andre aktive subwoofere uten at jeg har forøkt det.

Men det er definitivt enda mer interessant på den tilbaketrukne delen av bakplaten, og da tenker jeg ikke på den uunngåelige 230 V terminalen som aktive høyttalere må ha. For på hver høyttaler er det en volumkontroll. Jeg gjettet innledningsvis at dette var en nivåjustering mellom diskant og mellomtone/bass, men det er det ikke. De er tenkt som en gain-justering, eller mulighet for balansekontroll dersom du har behov for det, og kilde/forforsterker ikke har balansekontroll. Harbeth anbefaler at disse i utgangspunktet stilles til maksimalt nivå.

Personality Mode

Det aller mest interessante innslaget på bakplaten er likevel en tre-posisjonsbryter for valg av noe Harbeth kaller Personality mode. Og som den disiplinerte gutten jeg regner meg selv som lot jeg denne stå i defaultverdien noen dager, helt til jeg begynte å studere bruksanvisningen. Da oppdaget jeg at den i øverste posisjon var tunet for i størst mulig grad matche klangbalansen til P3ESR (XD2), mens den i midtre posisjon gir et løft i bassen. Nederste posisjon gir en tilsvarende senkning i bassen, tilegnet de som må plassere disse monitorene nær bakvegg.

Hadde testen foregått i Peisestua i Fjellgata i Oslo hadde jeg nok foretrukket å ha denne velgeren i øverste posisjon – posisjon A, og kanskje til og med utforsket om nederste posisjon hadde passet rommet enda bedre. Ikke fordi de ville vært plassert nær bakvegg der heller, men fordi rommet gir et enormt løft i dypbassen, og gjør at mine LS3/5a utrolig nok strekker seg ned til 28Hz in-room før de ruller av bratt under 0dB. I stua i Sommerhuset er situasjonen en helt annen, og her er det behov for litt drahjelp i dypbassen med disse høyttalerne. Så etter litt prøving frem og tilbake var det åpenbart at jeg foretrekker et nominelt løft i bassen, selv om det gir visse begrensninger for hvor høyt de trives med å spille. Et kjent fenomen også for Rogers LS3/5a, som har bunnet rett som det er når musikkentusiasmen har tatt overhånd – men det er en annen historie. Men veldig flott at moderne DSP-teknologi gir muligheten for å velge bassrespons.

Lukket kabinett

Jeg burde kanskje ha nevnt det tidligere, men dette er altså i likhet med både LS3/5a og P3ESR en konstruksjon med lukkede kabinett. Her er det mange sterke synspunkt rundt omkring. Og jeg skal ikke nevne navn, men jeg har en skribentkollega som hardnakket mener at bassrefleks pr. definisjon er en feilkonstruksjon

Drivere

I bass og mellomtone er det en 110mm RADIAL 4-driver. Dette er i utgangspunktet det samme som P3ESR har, men de er ikke identiske. P3ESR sin driver er optimalisert for passiv drift, mens den aktive driften og DSPen i NLE-1 har gitt mulighet for å tune den annerledes, og med direkte kobling til dedikert forsterker.

Driveren er basert på Harbeth sitt utviklingsarbeid innen polymerbaserte membranmaterialer. RADIAL‑membranen kjennetegnes av en sterkt kontrollert intern demping, som har ambisjoner om å effektivt undertrykke oppbrytninger og resonanser uten å gjøre lyden død eller livløs. I NLE‑1 benyttes en variant av RADIAL‑teknologien som er optimalisert for kort slaglengde og høy lineæritet, heller enn maksimal bass. Dette gjenspeiles i høyttalerens primære rolle som nærfeltsmonitor, der korrekt frekvensrespons og lav forvrengning veier tyngre enn lydtrykk og dypbass.

Ifølge Harbeth er motorstrukturen på mellomtone‑/basselementet avstemt for rask transientrespons og stabil oppførsel ved moderate nivåer. Opphenget skal være relativt stramt for å bidra til presis gjengivelse i øvre bass og nedre mellomtone, og til at elementet stopper og starter uten etterslep. En viktig del av konseptet oppgis å være at driveren er direkte koblet til sin egen innebygde forsterker på 50 watt, uten passivt delefilter imellom. Dette gir forsterkeren full kontroll over elementet og eliminerer tap og fasefeil som ellers kunne blitt introdusert av passive komponenter.

Diskanten er en 19 mm softdome-konstruksjon som er kjølt med ferrofluid for økt termisk stabilitet og bedre kontroll over resonanser rundt delefrekvensen. Harbeth har tradisjonelt lagt vekt på diskantløsninger som prioriterer naturlig klangbalanse og lav lyttetretthet fremfor maksimal energi i toppen, og dette videreføres også i diskanten til NLE-1. Også diskantdriveren er i utgangspunktet ganske lik den som sitter i P3ESR, men også her har Harbeth utviklet driveren i NLE-1 spesielt til oppgaven for aktiv deling og kobling direkte til forsterker.

Det som virkelig skiller NLE‑1 fra Harbeths tradisjonelle passive modeller, er måten driverne samhandler på gjennom intern digital signalprosessering. I stedet for et passivt delefilter benyttes et presist DSP‑basert delefilter som styrer både delefrekvens, nivå, fase og tidsjustering mellom elementene. Hver driver har sin egen dedikerte forsterkerkanal, som gir langt større frihet til å optimalisere systemet som helhet. Dette er en typisk situasjon for aktive DSP-baserte høyttalerkonsept, og gjør det mulig for Harbeth å holde hver driver innenfor sitt mest lineære arbeidsområde, samtidig som den samlede frekvensresponsen blir usedvanlig jevn og forutsigbar.

TERRENGET

Selv om det er naturlig å bare ta med bare aktive høyttalere i denne kartlegging av jaktterrenget for NLE-1, blir det umulig å forbigå BBC-monitorene LS3/5a og Harbeth sine videreutviklinger P3ESR, som jeg senere i denne artikkelen karakteriserer som hhv. bestefedrene og fedrene til NLE-1.

Rogers LS3/5a har hatt norsk veiledende pris på ca. 45 tusen for Classic-versjonen, mens SE-versjonen med Panzerholz‑baffel har lagt på rundt 53 tusen. Graham Audio sin Chartwell gjenutgivelse ligger på tretti fem tusen, det samme som Falcon Acoustics BBC LS3/5a Gold Badge. Og dette er også det nivået Harbeth sine P3ESR ligger på i Norge, selv om dette altså er helt andre modeller enn LS3/5a.

Hvis vi går over til å se på aktive konkurrenter, er det nærliggende å ta en tur innom KEF LS50 Wireless II til ca. tretti tusen. Men disse har også en integrert streamer, så det blir en litt usymmetrisk sammenligning. Det gjelder også for System Audio Silverback 5.2 DS til omtrent samme pris som LS50 Wireless II, og som er en av System Audio sine modeller innen den aktive satsingen til produsenten.

Da er det kanskje mer nærliggende å gløtte på Dynaudio Focus 10 til rundt 57 tusen – også disse med integrert streamerløsning.

TESTOPPSETTET

I første del av testen koblet jeg NLE-1 til pre-out fra surroundreceiveren Onkyo TX-NR696, med musikk fra TIDAL på en Apple TV, og receiveren ellers i Direct Mode. Dette fungerte lydmessig bare sånn passe – det var åpenbart at signalkjeden foran høyttalerne ikke serverte et optimalt signal. Så jeg tok etter hvert med streameren og CD-spilleren Marantz 8006ND til Sommerhuset, og koblet den til via forforsterkeren Parasound NC 2100. Dette ga et mye bedre resultat, og så hjalp det nok også at høyttalerne som i utgangspunktet var helt uspilte fra esken ble stadig mer innspilt. Og som nevnt tidligere var det også en forbedring at bassen fikk et løft i Personality Mode.

Høyttalerne ble stilt opp med baffelen 1,3 meter fra veggen bak høyttalerne, på et par tunge- og robuste sandfylte stativer. De hadde en innbyrdes avstand på ca 2, 6 meter fra senter til senter. Avstand til lytterposisjon var ca. 3,5 meter, så ikke direkte nærfeltlytting. Ideelt sett foretrekker jeg en geometri mer som en likesidet trekant, men det var det altså ikke her. Derimot valgte jeg en oppstilling helt uten toe-in, etter å ha forsøkt flere varianter. Sistnevnte selvfølgelig etter at Stig Arne var sendt trygt tilbake til baksiden av Hardangervidda…

I testperioden har NLE-1 både vært benyttet i ren stereo med den nevnte 8006NE som kilde, og også til et 4.2.2 Atmos-oppsett, som for tiden er midleretidig nedskalert til 4.0.2 av praktiske grunner.

Og som vanlig er den testløypa jeg beskriver detaljerte inntrykk fra bare en veldig liten del av musikklyttingen som har foregått.

TESTLØYPE

Denne gangen har jeg valgt å sette opp en testløype i Qobuz, og samtidig har jeg litt utypisk mange fornyelser i denne testløypa,  selv om flertallet fremdeles er gjengangere fra tidligere. Lyttingen i testløypa er hele tiden foretatt med «Personality Mode» i midtre stilling (posisjon B), med et lite løft i bassen.

BARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE

Barb Jungr er en artist jeg har fulgt i et par tiår, spesielt i den perioden hun hadde jevnlige utgivelser på Linn Records. Denne utgivelsen er på labelet Marquee Records, og her har hun laget en magisk tolking av den gamle Cream-klassikeren Sunshine of your love.

• HARBETH NLE-1: Kjente takter, og med hovedvekt på en utagerende dynamikk. Denne gangen legger jeg likevel uvanlig mye merke til en veldig stor romlig beskrivelse. Det stadig tilbakevendende temaet på dette sporet er et snev av hardhet i Barb sin vokal, og den legger jeg mindre merke til enn jeg har gjort tidligere. Og så er det ikke mulig å unngå å bli fascinert av den enkle- men like fullt flotte pianosoloen som toppes rundt 03:30. og der de single tangentene står frem eksemplarisk.

INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND

Et fascinerende spor av Infected Mushrooms som er mye benyttet som demospor rundt omkring. Og med god grunn, for her er det virkelig dyp og heftig bass som gjelder

• HARBETH NLE-1: Da Arve, Stig Arne og jeg hørte dette sporet første gang på NLE-1 med Personality i basisposisjon syns vi alle det låt litt magert i dypbassen sammenlignet med det vi har opplevd fra samme spor tidligere. Dette ble betraktelig bedre med et løft i bassen. Men fremdeles er det tydelig at imponerende dypbass ikke er det som er den mest fremtredende egenskapen til NLE-1. Litt som med LS3/5a.

DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS

Dette sporet Birds har ført til at Dominique har blitt den nye Kari Bremnes på HiFi-messer rundt omkring. Og som en skjebnens ironi har også Kari et spor med tittelen Birds – også det en av mine favoritter. Det er veldig forståelig at Dominique sine fugler har blitt så populære som demospor, for det er en eksepsjonell miks som fokuserer på dynamikk og en hengekøyeformet frekvensrespons.

• HARBETH NLE-1: Man kan kanskje savne litt dypbass her også, men på langt nær like påfallende som med Infected Mushrooms. Faktisk låter dette ganske velbalansert, og med betimelig fokus på Dominique sin flotte vokal.

KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE

Du skal ikke bry deg om det mange sier – at Kari Bremnes er oppbrukt i HiFi-sammenheng, og i denne testløypa er det tradisjonen tro funnet plass til et spor med Kari. Kanskje er et av mine favorittspor på albumet Det vi har, og har vært stamgjest i mine testløyper i over tre år, og har vært med på over 30 tester tidligere.

• HARBETH NLE-1: Her kommer Kari sin vokal flott til sin rett, og totalt uten det snev av hardhet jeg har hørt i enkelte andre oppsett. Fin balanse, og også bra dynamikk.

ODIN. SILLAJASS – PARADE

Dette sporet er hentet fra albumet Sillajass, som jeg anmeldte for over fem år siden. Og siden både lyden og musikken er dypt fascinerende, har det vært stamgjest på mine testløyper siden, avbrutt av at sporet ikke var tilgjengelig for strømming en lengre periode.

• HARBETH NLE-1: Rått og direkte, som det skal være på dette flotte sporet.

LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY

Dette albumet er Lynni Treekrem på sitt aller beste, og er en av svært mange utgivelser der Ketil Bjørnstad skriver musikk til- og for vokalist, gjerne basert på historisk lyrikk. Denne gangen er det som kjent Arne Garborg som er lyrikeren for dette eposet om Haugtussa. Albumet har vært fast innslag i mine tester et par tiår.

• HARBETH NLE-1: Dette er jo bare aldeles nydelig. En vokalgjengivelse på godt LS3/5a-nivå, og kanskje vel så det?

JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUE

Åpningen på et av mine favorittalbum av Joni Mitchell, hentet fra hennes beste periode – andre halvdel av 70-tallet, og en dobbel-LP som ble anskaffet rett etter at den ble utgitt. Og dette sporet et flittig benyttet i mine testløyper, men også skribentkollega Arve har dette albumet som referansealbum i flere av sine tester. På mange oppsett er det litt i overkant skarp lyd for Joni Mitchell sin vokal og gitar. Og så er bassen til Jaco Pastorius ved 1:45 i Overture ikonisk

• HARBETH NLE-1: Det første som slår meg er en uvanlig fin balanse i det som på mange oppsett blir gjengitt plagsomt skarpt. Både vokalen til Joni og hennes gitar er fint balansert, og vi gleder oss bare til Jaco kommer på arenaen. Og det gjør han med en svært distinkt bass, men ikke like dypt som på en del andre oppsett. Også over i Cotton Avenue er det en velbalansert gjengivelse.

CASSANDRA WILSON. NEW MOON DAUGHTER – STRANGE FRUIT

Dette sporet knabbet jeg fra Oslo HiFi Show i mars 2026, og er en nydelig og litt interessant tolking av Billie Holiday sin makabre sang Strange Fruit. Den første av flere fornyelser i min tradisjonelle testløype.

• HARBETH NLE-1: Veldig bra dynamikk, kombinert med en særdeles åpen gjengivelse og flott vokal gjør gjengivelsen av dette sporet til en fryd å lytte til.

KEITH JARRETT. THE OLD COUNTRY – I FALL IN LOVE TOO EASILY

Et praktfullt spor fra albumet The Old Country som jeg tok for meg i en platesmaking i begynnelsen av november 2024. Innspillingen har en musikalitet og et nærvær som kan skille kandidatene.

• HARBETH NLE-1: Her får NLE-1 virkelig vist frem sine lyriske sider, og som når vi skal være helt oppriktige kanskje er en vel så egnet egenskap som de mer hardtslående og basstunge. For det er utrolig flott når bassen til Gary Peacock kommer inn og følger Keith Jarrett.

CHIAROSCURO QUARTET. BEETHOVEN STRING QUARTET NO. 8  - MOLTO ADAGIO

Jeg har tidligere hatt et spor fra en annen innspilling av Chiaroscuro Quartet i min testløype. Og også her er det på tide med en fornyelse.

• HARBETH NLE-1: Vakker fremførelse og gjengivelse av denne andresatsen av Beethoven sin strykekvartett no. 8. Godt perspektiv og lett å skille instrumentene fra hverandre.

STEVE RAY VAUGHAN & DOUBLE TROUBLE. COULDN`T STAND THE WEATHER – TIN PAN ALLEY

Det er ingen ting som en seig 12-takter, og denne innspillingen ble jeg så overbevist av på Oslo HiFi Show at jeg bare måtte ha den med i min testløype.

• HARBETH NLE-1: Joda, NLE-1 behersker blues, og gir den rette stemningen på denne flotte tolkingen. Vakkert, åpent og dynamisk
  

MILES DAVIS. BIRTH OF THE BLUE – FRAN-DANCE

Dette har vært et av mine favorittspor fra Miles sitt klassiske repertoar, og jeg har hatt den på vinyl på en samle-LP utgitt i 73 som heter Basic Miles, men med musikk fra midten av 50-tallet frem til 1962. Den versjonen som er her er hentet fra Birth of the Blue, og som ble utgitt i 2024. Det er en innspilling gjort i 1958, og den første med sekstetten som spilte inn Kind of Blue.

Dette opptaket er veldig bra.

• HARBETH NLE-1: Enda en gang får vi demonstrert de lyriske egenskapene til NLE-1, og også en utsøkt gjengivelse av Miles sin trompet. Sammen med utmerkede perspektivegenskaper. Også Coltrane sin tenorsaksofon blir veldig flott gjengitt.

NILS PETTER MOLVÆR. KHMER (LIVE IN BERGEN) – MAJA

Dette er mitt favorittspor fra Nils Petter Molvær sitt album Khmer (Live in Bergen). Her er det heftige rytmer og mye dyp bass i en ellers lyrisk låt.

• HARBETH NLE-1: Jeg hadde nesten forventet et tydeligere savn av dypbass på dette sporet, der dyp bass er en av signaturene. Men faktisk blir det gjengitt med en veldig fin balanse. Derimot blir litt rusk i gjengivelsen av Molvær sin trompet litt tydeligere enn jeg husker det fra tidligere gjengivelser på andre oppsett.

DUO GAZZANA. SPIEGEL IM SPIEGEL.

Jeg må innrømme at Duo Gazzana var en ubeskrevet duo for meg før de dukket opp med denne utgivelsen på ECM New Series i midten av April 2026. Spiegel Im Spiegel er derimot ingen nyhet, og et av mine favoritt-komposisjoner av Arvo Pärt. Men denne tolkinger er ikke som tolkinger flest. For det første syns jeg at de fleste som tolker denne flotte komposisjonen har det alt for travelt – tempoet blir ofte for høyt. Her er det riktig i mine ører, og det gir også rom for å understreke kontrastene og de kontrapunktiske fremhevingene fra pianoet til Raffaella Gazzana, og den vare fiolinene til søsteren Natascia, som holdes litt mer i bakgrunnen i lydbildet, men som likevel ironisk nok blir fremhevet med all luften i innspillingen.

• HARBETH NLE-1:  Dette er praktfullt gjengitt, og både piano og fiolin har perfekt klangbalanse og tydelighet.

SAMMENFATTET LYTTEINNTRYKK

Vi starter med bassen, og det fremgår klart at selv med hjelp av DSP og bassløft er ikke dette noe bassmonster. Det fremgår også tydelig av frekvensresponsen, som er oppgitt til  75Hz – 20kHz, ±3dB. Det ville vel heller ikke vært å forvente av en høyttalermodell som fremstår som et moderne- men direkte barnebarn av LS3/5a, født et halvt århundre senere. Men i likhet med bestefaren spiller den en distinkt bass, om enn med behersket nivå og begrenset dybde. Og det var strengt tatt bare på Infected Mushroom sin ekstreme basslåt jeg savnet nivå i bassen etter at Personality Mode var justert etter min smak.

Og det er litt  viktig å ha et riktig perspektiv på dette med bassgjengivlesen i NLE-1. For den har åpenbart ikke ambisjoner om å utgi seg for en å være en høyttaler med en 12- eller 15 tommer i bunnen, men en høyttaler som spiller en presis og balansert bass som gir en fin helhet i klangbalansen, og som gir en mest mulig lineær frekvensgjengivelse så langt ned det er mulig for en 110mm driver. Og den ambisjonen er oppfylt veldig bra, noe som understrekes i den musikalske gjengivelsen av Gary Peacock sin kontrabass.

Mellomtonen er NLE-1 sin desiderte styrke og både vokal og piano og strykere har en veldig flott gjengivelse og klang. Også trompeter spilt av både Miles Davis og Nils Petter Molvær ble gjengitt nydelig.

Diskanten er også en av styrkene, og her er det kanskje like mye mangel på påtrengende nivå som legges merke til. Og noe som er like viktig er at det later til å være fravær av nevneverdig forvrengning. Dette bidrar til å forsterke NLE-1 sin identitet som en svært god monitor, som har gode analytiske egenskaper uten at det går på bekostning av de musikalske egenskapene.

Mikrodynamikken er god, og mitt inntrykk er at den ble stadig bedre gjennom testperioden, etter som NLE-1 ble stadig mer innspilt. Også perspektivegenskapene fremstår som over middels.

EN MODERNE LS3/5a?

Da har vi kommet til det store spørsmålet som har lusket litt i bakgrunnen gjennom dramaturgien i denne testen. Er NLE-1 et ektefødt barnebarn av LS3/5a?

Og siden et barnebarn aldri er- eller skal være en tro kopi av sine besteforeldre, men heldigvis har naturgitte videreutvikling av slektskap og DNA, vil jeg svare et ubetinget ja. Og siden Harbeth NLE-1 i likhet med LS3/5a har en identitet som like gjerne kan defineres som en monitor som en konservativ HiFi-høyttaler, er det like naturlig å assosiere dem med LS3/5a som med foreldrene P3ESR.

Og når det er sagt, er det også nærliggende å stille spørsmålet om NLE-1 vil utøve kanibalisme mot sine foreldre P3ESR. Og det besvares kjapt med at det er sterkt tvilsomt. For identiteten til NLE-1 er svært forskjellig fra den visuelle identiteten til P3ESR XD2. Jeg innbiller meg at det er svært få av P3ESR-entusiastene som vil vurdere en NLE-1, til det er både konsept og design for forskjellig. Jeg forestiller meg at formålet med denne nye New Listening Experience-serien mer er å forføre nye lyttergrupper, gjerne i form av et yngre publikum, men som verdsetter de samme lydmessige dydene som de som liker LS3/5a og P3ESR. Og i det perspektivet må NLE-1 anses som et svært vellykket prosjekt.

KONKLUSJON

NLE-1 er en svært vellykket nyskaping fra den ellers ganske konservative produsenten Harbeth. Ikke minst gjelder dette designet, som går helt nye veier sammenlignet med både LS3/5a og Harbeth sin egen kompakte monitor P3ESR.

Og når lyden helt klart spiller på de samme strengene som LS3/5a, men med en kanskje enda mer balansert klang, og en mellomtone som selv BBC kunne vært misunnelig på for 50 år siden, blir dette et veldig interessant alternativ til både bestefar LS3/5a og pappa P3ESR, i en klart mer moderne innpakning og med et aktivt konsept.  Du betaler fem tusenlapper mer, men får til gjengjeld fire klasse D-trinn og en vellykket DSP-løsning på kjøpet!

TEKNISKE SPESIFIKASJONER

• Description:NLE-1 digital loudspeaker
• Drive Units:
  • 110mm Harbeth-made RADIAL drive unit
  • 19mm ferrofluid-cooled tweeter
• Frequency range:75Hz – 20kHz, ±3dB free-space 
• Inputs:XLR and RCA
• Power Consumption (idle): 60mW
• Power Consumption (max): 50W

Veil. pris er NOK 40 433

Norsk importør av Harbeth er Gjallarhorn Audio.
Les mer om NLE-1 hos Harbeth