søndag, 05 juni 2022 10:58

TEST: B&W Zeppelin – luftskipet som nektet å lande Spesial

Skrevet av

Bowers & Wilkins sin ikoniske Zeppelin ble lansert sist høst, og har omsider også landet i Norge. Vi har hatt en testrunde for å sjekke om den er i stand til å nå gamle høyder i et nytt luftrom.

Den Zeppelinhøyttaleren som ble lansert for snart femten år siden har gått gjennom en utvikling, fra å være den kanskje aller første aktive designhøyttaleren med HighEnd-ambisjoner, til den litt overraskende ble satt på bakken for noen få år siden. Men så skjedde det noe….

Litt Zeppelinhistorie

Vi varmer opp med litt Zeppelinhistorie. Nei, vi skal ikke tilbake til slutten av 1800-tallet, men nøyer oss med å avgrense fortellingen til B&W sin befatning med Zeppelin. Og bakgrunnen for dette produktet og ikke minst navnet er selvfølgelig åpenbar. Formen har klare assosiasjoner til det famøse luftskipet, som blant annet spilte en rolle i 1. verdenskrig som et slags tyskregistrert bombefly over England. Men selv om denne fasongen har et tydelig designelement, er det også en åpenbar akustisk faktor involvert. For denne formen -gir stående bølger minimale trivselsvilkår.

Vi starter i 2008 da første generasjon Zeppelin ble lansert. Den fikk til å begynne med en identitet som var ganske uløselig knyttet til den tidens wonderboy innen musikkgjengivelse, en iPod, som ellers nettopp har fått en formell dødsattest utstedt av Apple. For selv om den i tillegg hadde en 3,5mm Aux-inngang, var det dokkingstasjonen i front som var tiltenkt som hovedkilden. I Audiophile.no fikk vi låne med et eksemplar på en redaksjonssamling en helg på det som da var mitt sommerhus, og for en test. Testartikkelen har dessverre forsvunnet under en teknisk svikt i vår server for over ti år siden, men en samlet redaksjon fikk hakeslepp på den nevnte samlingen. Eneste diskusjonen var om bassen faktisk var litt for dominerende på denne kompakte høyttaleren. Den dannet også skole som klasseledende kompakte aktive høyttaler i redaksjoner rundt omkring.

Opprinnelige Zeppelin

Zeppelin Air kom i 2011, og som navnet antyder var denne supplert med trådløse egenskaper i form av AirPlay. Den dominerende dokkingstasjonen i fronten ble beholdt, men ble etter hvert oppgradert til en lightningkontakt i en tid da iPhone også hadde rukket å bli en dominerende smartmobil. Jeg har selv et eksemplar av Zeppelin Air stasjonert over min Korg Krome synth som «pianohøyttaler», og det stortrives både den og jeg med. Og lyden oppleves som betydelig mer balansert enn på 1. generasjon Zeppelin.

Zeppelin Wireles kom i 2015, og i tillegg til at designet var betydelig foredlet og forenklet ved at dokkingstasjonen og tilhørende vertikale aluminiumsbånd på midten var fjernet, fikk den støtte for WiFi og Spotify Connect, AirPlay og Bluetooth m. aptX.

Da vi var på en presselansering i regi av B&W av den nye trådløse Formation-serien hos Hifi klubben i april 2019 fikk vi vite at Zeppelin hadde gått inn for landing for godt. Og det var åpenbart Bower & Wilkins sin klare plan på det tidspunktet. Men for å sitere Robert Zimmermann – things have changed

Om Sound United sitt oppkjøp av Bowers & Wilkins er en av faktorene som gjorde at B&W endret planer om Zeppelin sin skjebne vites ikke, heller ikke om det på sikt er planer om å etter hvert integrere Denon/Marantz sin strømmeplattform i de trådløse B&W-høyttalerne. Uansett – da vi fikk invitasjon til en digital presselansering med temaet Zeppelin fra Sound United gjorde hjertet et aldri så lite hopp. Kanskje hadde Zeppelin landet for et par-tre år siden, men det skulle vise seg å bare være en mellomlanding.

Terrenget

Jeg syns det alltid er nyttig å ta et overblikk over det terrenget et produkt konkurrerer i når jeg tester. Og for Zeppelin må det selvfølgelig stilles noen åpenbare krav til kvalitet, Design og lyd for at det skal eventuelle konkurrenter skal slippes inn på arenaen.

Det er fristende å starte med Sonos Five, som riktignok er både rimeligere og har en glimrende funksjonalitet. Men designmessig ville den ha fått store utfordringer med å slippe inn av en kritisk dørvakt. Hvordan den gjør det lydmessig mot Zeppelin kommer vi tilbake til mot slutten av testen.

Devialet er selvfølgelig en interessant kandidat, men blir betydelig dyrere. Og da er vi fremdeles bare i mono, med mindre du kjøper en ti-pakning. Det samme gjelder for Naim Mu-So Qb 2, som riktignok bare koster 3 lapper mer. Jeg testet første generasjon for 6 år siden, men har ikke prøvd Mk2 enda. Og så har vi selvfølgelig Mu-So 2. generation, som har et stereokonsept etter litt av samme oppskrift som Zeppelin, og må antas å være en litt hard nøtt lydmessig for Zeppelin, men til mer enn doble prisen

En veldig annerledes konkurrent er Audio Pro C10 Mk II som jeg testet for et år siden. Den er en god del rimeligere, men også den har en eleganse som spiller på helt andre- og mer trauste strenger.

Også Triangle AIO 3 som vi testet for et år siden er et rimeligere alternativ, og her får du også et kompakt stereooppsett, som riktignok har mindre fysisk bredde enn på Zeppelin

Den kanskje mest aggressive konkurrenten finner vi i B&W sine egne rekker, i form av Formation Wedge som kan fås til snaue ti tusenlapper. Den har et tilsvarende konsept med totalt 5 drivere med samme størrelse som Zeppelin, og med 5 forsterkere. Også denne kan gi et nærfelt stereobilde. Formationserien kan forresten benyttes i samme multiromsoppsett som Zeppelin, takket være en softwareoppdatering som kom i etterkant av at høyttaleren ble lansert.

Og så må vi ikke glemme Denon sin største modell 350 i Home-serien som har god funksjonalitet og som er pen i tøyet. Men selv den ville kanskje måtte ha bestukket dørvakten på en restaurant der det i utgangspunktet er slipstvang.

Klipsch The Three kan være et interessant alternativ, og har en litt lavere prislapp, og et veldig annerledes design. Mens hvis vi tar en titt i Bang & Olufsen sitt sortiment er Beosound Emerge som matcher prismessig. Det er vanskelig å forestille seg at den kan gi en lydopplevelse som matcher Zeppelin. Derimot kan Beosound Level tenkes å være et interessant alternativ, men til en langt høyere pris, avhengig av finish.

Design og finish

Den raffineringen av designet som startet med Zeppelin Wireless, har tatt et kvantesprang videre med siste generasjon Zeppelin. Og det er spesielt understellet som har fått den betydeligste oppgraderingen. En sokkel i aluminium gir den bokstavelig talt et stort løft, både visuelt- og fra underlaget. Og det er mer enn designet som tjener på dette, for det fremstår som en åpenbar akustisk gevinst å få lettet selve høyttaleren fra underlaget. Og den i mine øyne minst like viktige designmessige oppgraderingen er led-lysene som befinner seg i underkant av høyttaleren, og som lyser opp når Zeppelin tennes. Ut over disse til virkemidlene er det en svært behersket minimalisme som råder, både i designet og på en annen sektor som vi kommer tilbake til.

Zeppelin 2021 kommer i to ulike farger, og jeg har gjort meg opp en krystallklar oppfatning om hva som er min favoritt. Testeksemplaret kom til min store tilfredshet i Midnight Grey, som er en gråsort farge som kanskje kan gå under benevnelsen antrasit, selv blant verbale perefeksjonister.  Og så kan du også få den i Pearl Grey, en farge vi litt trauste som en gang bodde på Vestlandet ville ha kalt lys grå.

Litt «over the hill» på toppen finner vi fem diskrete knapper for betjening, som innbyr mer til taktil enn visuell kontakt. Antakelig et riktig valg, men vi kunne kanskje hatt begge deler? Men så var det dette med eleganse og design, da… Og så må jeg bare nevne at det ikke kommer en fjernkontroll med Zeppelin 2021

Zeppelin gjør seg absolutt best når den får en del luft rundt seg. Hvis du er ute etter en høyttaler du kan presse inn i en ledig luke i bokhylla har du kanskje landet på feil klode.

Har du derimot behov for et veggfeste, kan dette kjøpes separat for NOK 798,-.

 

Konstruksjon

Inne i dette unike kabinettet finner vi fem drivere, som til sammen sørger for en stereogjengivelse fra denne høyttaleren. Vi starter med bassen, som er en 6-tommer konfigurert som en subwoofer i mono. Denne drives av en 80watts forsterker, og signalet over delefrekvensen til denne, og som ikke er oppgitt, får en fullverdig stereogjengivelse bare begrenset av den naturgitte bredden på stereobildet.

Mellomtonen ivaretas av 2 stk. 3,5-tomkmers drivere, mens vi ytterst på spissen finner 2 stk. 25mm double dome drivere som er hentet fra B&W sin jubileums 600-serie. Alle disse fire driverne drives av hver sin 40 watts forsterker i form av aktiv multi-amping. Det gir en total mengde av 5 forsterkere med en samlet effekt på 240 watt med uspesifiserte målebetingelser.

Oppgitt frekvensgang er 35 – 24.000 Hz innenfor en toleranse på -6dB. Det er ganske imponerende av en kompakt høyttaler, og det gjenspeiles i lytteinntrykkene som vi kommer tilbake til.

Helt trådløs

Også når det gjelder fysiske innganger har B&W bedrevet svært behersket minimalisme. Og en opptelling er fort gjort, for den eneste inngangen som i utgangspunktet kunne mistenkes å ta imot lydsignal er en USB-C inngang. Og den er bare til servicebruk, så tallet blir 0. Dette er litt en parallell situasjon til tråløse hodetelefoner som dropper den analoge 3.5mm-inngangen, som både Apple AirPods Max og Huawei FreeBuds Studio har gjort.

B&W sender her et tydelig signal om at vi nå er inne i en trådløs alder, og at det er strømming som gjelder. Musikk eller radio kommer til Zeppelin enten via integrerte strømmetjenester eller tjenester for nettradio. Eller du kan sende lyden fra en mobil via AirPlay 2 eller Bluetooth 5.0. Og i motsetning til enkelte andre apparater i høyere prisklasse vi har hatt befatning med den siste tiden er blåtann tilgodesett med både SBC, AAC og aptX Adaptive. Dette er veldig bra, og gir ganske optimale blåtannbetingelser for både iOS med AAC og Androidbrukere, som vil har bedre utbytte av aptX. Eneste kodeken jeg kunne ønsket meg i tillegg er LDAC, men den støttes bare unntaksvis også av konkurrerende produkter.

Også støtte for Chromecast / Google Cast kunne vært kjekt å ha i portefølgen. Og så kan jeg ikke fri meg for tanken om at det hadde været nyttig med en optisk inngang for litt fleksibilitet. For ikke å snakke om en HDMI-ARC

Soundbar til AppleTV

Det er verd å merke seg at det er mulig å sette opp Zeppelin som TV-høyttaler via AirPlay 2 i appen til AppleTV 4k. Dermed vil Zeppelin fungere som en Soundbar, men jeg erfarte at den må settes opp i menyen til AppleTV hver gang systemet slås på.

Strømmetjenester

B&W sin Musc-app har integrert en god del strømmetjenester. De tjenestene som dekkes er:

  • Spotify
  • TIDAL
  • Deezer
  • Qobuz

 

Sammen med nettradioen TuneIn samt Soundcloud utgjør dette de viktigste tjenestene i Norge etter mine vurderinger. Og så kan det være greit å vite at du i tillegg har mulighet for Last FM og NTS.

De to strømmetjenestene som ikke er integrert i B&W Music App og som er aktuelle i Norge er Apple Music og Youtube Music. Disse kan også avspilles på en Zeppelin, men da er du nødt til å strømme fra en enhet via Bluetooth eller AirPlay 2.

Hvis du derimot benytter en av de strømmetjenestene som er integrert i B&W sitt system, kan du strømme med en oppløsning på inntil 24 bit/96kHz.

Bowers & Wilkins Music app

Bowers & Wilkins har laget en god app, som fungerer både til Zeppelin og til de nye strømmehøyttalerne i Formation-serien som ble lansert i 2019. Den antas å ha blitt videreutviklet gjennom oppdateringer disse årene, og fremstår nå som et komplett tilbud for å betjene strømmehøyttalere. Her kan du konfigurere enhetene i systemet, og sette opp et eventuelt multiromsystem.


Det er tre strømmetjenester som er integrert i appen, i tillegg til at Spotify med sin Connect som alltid ellers fungerer ved at musikken styres via Spotify sin originale app. Det er likevel en forskjell på hvordan de tre strømmetjenestene TIDAL, Deezer og Qobuz fungerer i appen, og det er et særtrekk jeg kjenner igjen fra andre produktserier sine dedikerte apper. For mens TIDAL dessverre sorterer dine lagrede favorittalbum alfabetisk, Får du de presentert kronologisk etter lagringsdatoen hos Qobuz og Deezer. Og så kan det godt tenkes at den alfabetiske lagringsrekkefølgen er riktig for mange av dere, men for meg som går gjennom alle presenterte nylanseringer hver fredag ettermiddag og lagrer mine favoritter, er det et must at de blir presentert kronologisk.

Det ryktes ellers at B&W jobber med å etter hvert integrere enda flere strømmetjenester i menyen. Og sikkert andre oppdateringer også.

Roon

Zeppelin er verken Roon Ready eller Roon Tested. Men den er likevel kompatibel med avspilling fra Roon via AirPlay 2. I tillegg til den fleksibiliteten dette gir ved musikkavspilling, gir det også mulighet for å benytte Roon sin populære og fleksible parametriske equalizer, som gir mulighet for en betydelig mer treffsikker tilpasning av klangen i Zeppelin. Den fungerer som alltid ellers bare når musikk blir avspilt via Roon. Til andre avspillinger er det en integrert tonekontroll tilgjengelig via Music-appen til B&W

Spilleliste

Avspillingsoppsett:

Bowers & Wilkins Zeppelin, avspilt fra Roon via Airplay 2 med en lytteavstand på ca. 1,4 meter. Zeppelin plassert ca. 70 cm fra bakvegg, og plassert på et underlag med høyde 74 cm over gulvet. Den korte avstanden til Zeppelin var vesentlig for det opplevde stereoperspektivet.

I godt over et år nå har jeg benyttet en standard spilleliste som en del av lytteseansen på mine tester i Audiophile.no. Formålet er å ha en referanse både for lytterne og ikke minst for meg selv som gir et godt sammenligningsgrunnlag mellom ulike produkter. Testløypa er primært opparbeidet i TIDAL, og det er siste revisjon av TIDAL-utgaven som er benyttet i denne testen.


Du kan komme til spillelisten ved å klikke på bildet 

  1. Odin Staveland. Parade – Sillajass
    Det savnes litt åpenhet, men presisjonen i bassen er flott.
  2. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    En veldig hyggelig overraskelse. Bassen gjengis godt, og det er et overraskende stort lydbilde tatt i betraktning det tette oppsettet. Klangbalansen fungerer bra her.
  3. Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons.
    Dette er et krevende spor, ikke minst på grunn av de heftige passasjene med mye innlagt vreng i lydbildet. Jeg syns likevel at Zeppelin håndterer dette bra, og de rolige passasjene har en fin klang.
  4. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
    Ikke den samme presisjonen og åpenheten som i de beste oppsettene, men det fungerer bra. Fin klang både på den mutede trompeten og på klarinetten.
  5. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    Fin og varm klang i dette strykerbaserte sporet. Også perspektivet er brukbart, men selvfølgelig begrenset sammenlignet med et vanlig stereooppsett.
  6. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    Bassen til Arild Andersen er overraskende flott gjengitt, og med minst like god utstrekning nedover som enkelte stativhøyttalere jeg har kjørt i testløypa. Savner kanskje litt luft rundt vispene til Paolo Vinaccia, men det er ikke påfallende.
  7. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Her briljerer Zeppelin, og viser at den behersker bass. Kanskje ikke like dynamisk gjengivelse som på de beste oppsettene, men bedre enn mange
  8. Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
    Dette sporet er krevende, og blir taklet bedre av en del andre oppsett i åpningen. Det blir bedre i det partiet som starter halvannet minutt ute i låten, selv om denne delen i utgangspunktet er litt «dirty». Samtidig blir det eksponert en anelse betoning av Beefheart sin vokal.
  9. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Her savnes litt av bredden i lydbildet som man får med et ordinært stereooppsett.
  10. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Klangen og Susanna sin vokal fungerer godt på Zeppelin, selv om Susanna kan låte en anelse skarpt enkelte steder.
  11. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    Fin gjengivelse av den ukrainske pianisten og komponisten Valentyn Silvestrov sin lyriske Bagatelle, selv om perspektiv og luft kan være bedre på andre oppsett.
  12. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
    Også på dette sporet overrasker Zeppelin, selv om jeg såpass langt ute i testløya kanskje burde slutte med å bli overrasket. Zeppelin spiser basstonene fra orgelet i Odense Domkirke til frokost, og serverer de deretter videre til oss. Også crescendoet i avslutningen blir taklet med moderat puls. Det er faktisk i de høyere oktaver det kanskje kan butte litt avspilt på høyt volum.
  13. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    En flott gjengivelse, men ikke ledende.
  14. Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
    Dette er en av de beste etappene i testløypa for Zeppelin sitt vedkommende, og det til tross for at sporet ikke har noen dype basstoner denne aktive høyttaleren kan briljere med.
  15. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    Dette gamle Hendrix-sporet har i utgangspunktet noen begrensninger i blant annet forvrengningen av gitaren til Jimi. Men det oppveies ev en veldig god dynamikk, og her spiller Zeppelin absolutt på lag. Og Noel Redding sin bass blir veldig fint gjengitt, også med Zeppelin.
  16. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    Jan Hammer sin synthbass blir gjengitt med den mengde punch som sporet fortjener.
  17. John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
    En gjengivelse litt midt på treet, eller kanskje litt under. Men bassen til Alphonso Johnson fungerer veldig bra og det samme gjør Patrice Rushen sitt elpiano
  18. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Jaco sin bass briljerer, og denne gangen ble jeg ikke overrasket. Vi snakker om en kombinasjon av god dybde og høy presisjon. Også Joni Mitchell sin vokal og gitar blir godt gjengitt, selv om enkelte tendenser til hardhet oppstår enkelte steder. Dette skjer også på andre oppsett i varierende grad, så B&W er i godt selskap.
  19. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Bassen er flott og presis. Derimot er det et snev av sibilant gjengivelse i Kari sin vokal, sammen med en betoning i øvre mellomtone. Dette har jeg opplevd også på andre oppsett, men ikke på alle.
  20. Kari Bremnes. Like Før Dagen Går Ned – Og så kom resten av livet
    Heller ikke her blir Kari sin vokal optimalt gjengitt. Litt hardhet enkelte steder.
  21. Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
    Dette sporet har litt V-formet klangkarakteristikk, og det slår meg at det passer Zeppelin utmerket. Det innebærer at høyttaleren trives med- og ikke minst håndterer bra dette løftet, og at den generelt sett godt kan gis et lite løft i diskanten. Derimot kan den gjerne temmes litt når diskanten går over i øvre mellomtone. Ikke fordi den er overeksponert der, men fordi det enkelte ganger blir eksponert litt suboptimal gjengivelse i det området.
  22. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    Fin bass og dynamikk. Men også her blir det eksponert enkelte sider av Kari sin vokal som ikke er optimale.
  23. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    Her fungerer vokalen flott, og det gjør resten av frekvensområdene også. Den råheten i både lydbilde og tekst som dette sporet skal ha blir flott gjengitt.
  24. Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
    Her hadde jeg oppriktig forventet en nedtur i form av at luftigheten i Jack DeJohnette sitt trommeslageri ikke skulle få den plassen den fortjener. Denne nedturen ble kansellert. Og at Gary Peacock sin bass blir flott gjengitt var som forventet. Også Keith Jarrett sitt piano har en fin klang, og gjengis med bra mikrodynamikk.
  25. Sigmund Groven, Knut Buen. The Sound of Telemark – Myllargutens Bruremarsj
    Denne storslagne akustikken burde aller helst ha vært opplevd i Dolby Atmos, og ikke på et trangt stereooppsett. Men det fungerer likevel godt også med en spredningsvinkel på 10-15 grader.
  26. Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey
    På dette sporet blir av en eller annen grunn den smale spredningsvinkelen en veldig tydelig begrensning. Men klangbalansen fungerer godt.
  27. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
    Dette sporet pleier ofte å skille oppsettene på om de fokuserer på detaljer, eller på visuelle bilder av det trapperommet med inventar og personell som beskrives i Edvard Munch sin tekst. Og i dette tilfellet er det unektelig bildene som dominerer.
  28. Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
    Vokalen til nå avdøde Kolbjørn Falkeid blir flott gjengitt på Zeppelin. Det gjelder også for Arve Henriksen sin trompet, og selvfølgelig også Bjørn Kjellemyr sin bass.
  29. Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
    Det er nesten litt ironisk, men her profiterer det som i utgangspunktet er et trangt stereooppsett med liten avstand mellom H/V kanal på at denne miksen har et hyperstereoperspektiiv som er alt for mye av det gode, med Arild Andersen helt ute på høyre side, og Pål Thowsen tilsvarende langt ute i venstre kant. Zeppelin trekker bildet mer sammen. Klangbalansen er aldri god på denne utgivelsen, og det endres ikke på Zeppelin.
  30. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
    Leonard Cohen sin vokal rasper som den skal når han halvt synger og halvt resiterer «I got my shit together, meeting Christ and reading Marx»
  31. Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
    Her fokuseres det mer på historiefortelling enn på detaljer. Og så er det selvfølgelig en fascinerende historie, ikke minst når den kulminerer i «When it all comes down to dust I will kill you if I must, and I will help you if I can», som umiddelbart etter blir korrigert til «When it all comes down to dust I will help you if I must, and I will kill you if I can».
  32. Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
    Flott gjengivelse med god dynamikk og heftig og rå bass
  33. Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
    Zeppelin spiller godt dette sporet som ofte er veldig detaljfokuisert. Her er det mer helheten som vektlegges, og det er en fin avveksling. Lynni sin fine vokal blir godt gjengitt både på dette sporet og på det forrige.
  34. Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
    Dette sporet med Mari Boine har en ganske heftig bass som lett blir vampete og upresis på en del oppsett. Men ikke på Zeppelin. Det avdekkes likevel en liten betoning lenger opp i registeret i gjengivelsen av Boine sin vokal.
  35. Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
    En praktfull gjengivelse av Marianne sin Cello.
  36. Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
    Selv om andre oppsett avdekker en mer detaljfokusert gjengivelse, er det ingen ting som mangler i Zeppelin sin bass og dynamikk. Glimrende.
  37. Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
    Ganske imponerende perspektiv fra et så smalt stereooppsett. Og flott mikrodynamikk
  38. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    Bassen i introen er formidabel. Og Siri sin vokal er utrolig bra, og nesten fri for sibilant gjengivelse. Nesten…
  39. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Heftig punch som forventet. Også den rå atmosfæren i dette sporet blir godt formidlet.
  40. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Dette sporet blir godt gjengitt, og vokalen til Beate fungerer godt, uten sibilant gjengivelse.
  41. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
    Radka blir klart bedre gjengitt på andre oppsett.
  42. Erlend Apnaseth Trio. Vake – Lokk
    Dette mystiske sporet av Erlend Apnaseth er krevende, og Zeppelin består prøven.
  43. Angermanlandsmorgon – Past Present Future
    Fin gjengivelse, og med en syngende bass.
  44. Maria Joao. We`ll Be Just Begining – Undercovers.
    Her er det noen utfordringer øverst i mellomtonen som blir ganske godt eksponert på Zeppelin.
  45. Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
    Dette magiske sporet blir godt gjengitt på Zeppelin
  46. Billie Eilish. Your Power – Happier Than Ever
    Her blir enkelte høye toner litt betont i Billie Eilish sin vokal, deriblant åpningstonen. Ellers er dette en parademars. Og bassen i Your Power har mer en tilstrekkelig … ehhh… Power.
  47. Marc Johnson. Freedom Jazz Dance – Overpass
    Når vi nå nærmer oss slutten på testløypa er det selvfølgelig ingen overraskelse at Zeppelin briljerer i bassen på dette flotte sporet med 60- og 70-talls inspirasjon. Kanskje nærmere bestemt innspilling sommeren `69, og utgitt i 1970 etter en møysommelig prosess av Teo Macero, selv om denne tittelen er noen år eldre.
  48. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke
    Et formidabelt spor som blir godt gjengitt på Zeppelin, også de aller dypeste klavertonene som later til å ha et opphav til venstre for de dypeste tangentene på mitt piano.
  49. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood
    En formidabel bassklarinett som blir mesterlig gjengitt av Zeppelin.
  50. Anette Askvik. Liberty – Liberty
    Flott gjengivelse, som hemmes litt av noen betoninger av Anette sin vokal i øvre register
  51. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 – Beethover: String Quartets
    Fin klangbalanse. Her kunne jeg selvfølgelig ønske litt mer bredde i lydbildet, og evnen til å definere plasseringen av hvert instrument er ikke like godt som på gode stereo-oppsett.

 

Oppsummering lytteinntrykk

Vi starter i bunnen av frekvensspekteret. Dette er kanskje det aller sterkeste området i Zeppelin. Den spiller en bass som ikke bare går overraskende dypt, men som også har en veldig god kontroll og presisjon. Rent subjektivt kan det bekreftes at den går ned til 35dB, selv om dette da altså er ved -6dB. Det gjør egentlig ikke noe særlig, for avrundingen oppleves som uproblematisk, og gir en langt dypere bass en man kan forvente av en kompakthøyttaler. Men det kan vel harmonere med det generelle inntrykket fra stativhøyttalere med 6-tommere eller større i bassen, i motsetning til tilsvarende høyttalere med f.eks. femtommere. Og så må vi ikke glemme at Zeppelin sin 6-tommer har aktiv drift med en egen forsterker. Og kanskje en DSP tilknyttet også for korreksjon?

Mellomtonen fungerer godt. Den er ikke utpreget varm, men gir en fin presentasjon av strykere og også de fleste stemmene. Eneste klare unntaket jeg opplevde var på enkelte av sporene med Kari Bremnes, spesielt på sporene Kanskje, Like før dagen går ned og Lover in Berlin i testløypa.

Diskanten er også god, og gir godt med informasjon i toppen, uten at de stikker seg frem på en ubehagelig måte.. Det mangler likevel litt luft sammenlignet med gode stereooppsett, og det ble bemerket på enkelte spor i testløypa. Men likevel vil jeg si at dette balanserer godt mot helheten i klangen til Zeppelin.

Mikrodynamikk er middels god, og ble fremhevet å enkelte spor, og opplevd som litt under pari på andre.

Det som kanskje er den største overraskelsen er at stereoperspektiv er såpass godt i et oppsett der du sitter litt tett på. I de kritiske lyttingene på testløypa og andre avspillinger var Zeppelin oppstilt 1,5 meter fra lytterposisjon, og dette ga selvfølgelig et smalt stereoperspektiv, men likevel godt. Og dette er utvilsomt B&W Zeppelin sitt største fortrinn fremfor de aller fleste konkurrentene. En stereogjengivelse er vanligvis en gamechanger for strømmehøyttalere. Også med Zeppelin, og det bidrar derfor selvfølgelig til en mer engasjerende lytteøkt.

Og nå når vi har avduket lydprestasjonene kan vi ta et tilbakeblikk på hvordan Zeppelin spiller i forhold til enkelte av konkurrentene. Sonos Five (eller tidligere Play:5) er som sagt rimeligere, men lyden er ikke helt på høyde med Zeppelin, og det gjelder faktisk også for en to-pakning med Sonos Five i stereokonfigurasjon hvis det sammenlignes med en utpreget nærfeltlytting på Zeppelin. Første generasjon Naim Mu-So Qb kan ikke hevde seg mot Zeppelin, mens jeg ikke har hørt oppfølgeren. Fullversjonen i 2. generasjon ga derimot et veldig godt lytteinntrykk i heftige messeomgivelser i Munchen for tre år siden, og må mistenkes å slå Zeppelin på lyd i en direkte sammenligning i en test. Den koster altså ca. 10.000,- mer enn Zeppelin, men har samtidig større fleksibilitet og bedre funksjonalitet.

Både Audio Pro C10 MkII og Triangle AIO 3 er gode og tiltalende kandidater til en vesentlig lavere pris enn Zeppelin. Men de kan ikke konkurrere i lydgjengivelse, og heller ikke i design.

Det er i det hele tatt litt krevende å finne minst like god lyd til samme- eller lavere pris sammenlignet med Zeppelin i nærfelt. Da må vi nok over i stereooppsett i budsjettklassen av strømmehøyttalere, som f.eks. Triangle AIO Twin, som vi testet i fjor. Men dette er selvfølgelig er et helt annet konsept.

Konklusjon

Zeppelin var en veldig unik høyttaler da den kom for nesten femten år siden. Og selv om det er vært en revolusjon i den sektoren i løpet av disse årene er det fremdeles situasjonen. Og det er selvfølgelig primært designet som gjør den unik, et design som er betydelig mer raffinert nå en på den første modellen. Og bedømmelsen av Zeppelin kan vanskelig skje løsrevet fra det faktum at dette er en ikonisk designhøyttaler.

Men det må ikke misforstås som at Zeppelin ikke forsvarer prisen som en strømmehøyttaler alene. Tvert imot er det krevende å finne en konkurrent som gir like god lyd for pengene, i hvert fall hvis du har mulighet for å gi den en plassering som muliggjør en nærfeltlytting med tilhørende stereoperspektiv. Da gir Zeppelin full valuta basert på lyden alene, og det unike og elegante designet er en ren bonus.

 

Veil. pris for B&W Zeppelin er kr. 7.998,-

Bowers & Wilkins importeres til Norge av HiFi Klubben

Les mer om Zeppelin hos HiFi Klubben
Les mer om Zeppelin hos Bowers & Wilkins

Lest 4007 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.