torsdag, 08 juli 2021 05:20

TEST: Ikea SYMFONISK Bilderamme – Musikalsk fulltreffer Spesial

Skrevet av

Sonos har hatt et samarbeid med Ikea siden de lanserte de to første SYMFONISK-høyttalermodellene for to år siden. Nå har den tredje modellen kommet, og vi har hatt et par av vegghøyttalerne SYMFONISK Bilderamme på test.

Når Sonos og Ikea braker sammen er det to giganter innen hvert sitt felt som møtes. Og heldigvis for dem begge er det et høyst vennskapelig sammenstøt i form av et langsiktig samarbeid. For med de to SYMFONISK høyttalerne som ble lansert sommeren 2019 i et Ikeasortiment som nå er utvidet med en tredje deltaker i form av SYMFONISK Bilderamme, er det helt åpenbart at dette er produkter som har en fot i hver leir i de typiske hjemmebanene til Sonos og Ikea. Sonos i form av å fremdeles være verdens ledende produsent av multirom strømmehøyttalere i sitt eget økosystem, og Ikea i egenskap av å være verdens ledende møbelkjede. For det er helt åpenbart at alle de tre SYMFONISK-modellene har en spesiell tilnærming i form av å være en innredningskomponent med lyd. Og nettopp denne tilnærmingen er vel egentlig også idèen bak SYMFONISK – å være et lydprodukt for den delen av markedet som ikke er spesielt interessert i å fylle interiøret med eksponerte lydprodukter. Og så er det min oppgave å finne ut om det er en halvhjertet Sonos-høyttaler pakket inn i en like halvhjertet innredningskomponent, eller om det er en fullblods Sonos. Stay tuned…

Sonance

Dette samarbeidet Sonos har med Ikea er forresten ikke enestående – Sonos har også et samarbeid med Sonance i en serie med tre innbyggingshøyttalere med hvert sitt spesialformål. Og modellnavnene In-Ceiling Speaker, In-wall Speaker og Outdoor Speaker skulle vel tilsi at ytterligere beskrivelse av bruksområdene til disse modellene i Sonos Architectural by Sonance er.

Sonos SYMFONISK Bilderamme

Men nå er det Ikea-modellene med et helt annet bruksområde det handler om. Og først et lite hjertesukk når det gjelder navnet på disse nye modellene. Strengt tatt er navnet på disse bilderammemodellene også bare SYMFONISK, og så har de tilleggsbenevnelsen «Bilderamme med trådløs høyttaler». Sistnevnte fremstår mer som en fotnote for å kunne skille dem fra de to andre SYMFONISK-modellene enn som en del av navnet, og er uansett ikke særlig egnet til å være et forførende navn på en vegghøyttaler. Men ingen skal frata Ikea at den er særdeles beskrivende. Av den grunn har jeg bestemt meg for å konsekvent benytte kortversjonen - SYMFONISK Bilderamme.

Ja, apropos bilderamme…

Og hva så denne SYMFONISK-modellen er har jeg vel allerede behørig avslørt. Som både den norske «fotnoten» og det engelske navnet mer enn antyder har Ikea har laget en trådløs aktiv høyttaler som samtidig fungerer som en bilderamme. Men det er viktig å merke seg at funksjonen som bilderamme ikke gjelder tilfeldige- eller egenproduserte bilder. Utvalget av bilder er begrenset til de to hovedvariantene i sort og hvit, i tillegg til to løse bilder i sort grunnfarge som kan kjøpes som tilleggsutstyr. Men Ikea har allerede signalisert at det etter hvert vil komme et antall tilleggsbilder man kan kjøpe. Foreløpig fremstår dette mer som bilder som skal nedtone at det du egentlig har hengt opp på veggen er en høyttaler.

Du kan ellers velge mellom vertikal eller horisontal orientering av bildene, og motivene understøtter denne fleksible orienteringen ved å være ganske retningsnøytrale. Opphengs-systemet er også uhyre fleksibelt, og støtter egentlig alle fire retningene. I tilfelle du skulle ha behov for å henge opp bildet opp-ned.

Men det er egentlig ikke bare som on-wall høyttalere SYMFONISK Bilderamme er egnet. De kan like gjerne stå på en benk eller hva som helst annet, og det medfølger to gummi-sokler som både har som formål å forhindre at resonanser forplanter seg, og at høyttalerne glir på underlaget og velter.

I første del av testperioden var SYMFONISK rigget opp på hver sin stoff-trukket spisestol i en god stereooppstilling, men der stolene var plassert nær bakvegg for at det i størst mulig grad skulle være akustiske betingelser i nærheten av en vegghengt situasjon.

I siste del av testperioden var settet vegghengt som en del av et surroundoppsett med en Sonos Playbar og en Sonos Sub.

Litt fysikk

Sonos har ikke tradisjon for å være veldig informerende om den fysiske konfigurasjonen av sine strømmehøyttalere, men i dette tilfellet er det enklere tilgang bak fasaden rett og slett ved at høyttalerelementene blir eksponert i det vi demonterer bildet, som også fungerer som en frontgrill. Og selv om mange av oss med audiofile tilbøyeligheter liker å spille med grillen av på ordinære høyttalere, er det neppe mange som velger å gjøre det med SYMFONISK Bilderamme. Ikke minst siden dette er et produkt som har som bærende ide at HiFi-aspektet ikke skal eksponeres.   

Og det første aspektet som avsløres i det vi demonterer bildet fra fronten, er at dette er en toveis-konstruksjon. Ved første glimt kan det fremstå som om de to elementene er like store, men etter at blikket har fått hvilt i et lite sekund eller to- fremstår det som tydelig at det er en omfattende Waveguide som kan spille et puss. Denne waveguiden la Sonos og Ikea sine folk stor vekt på under presentasjonen som vi skrev om for noen uker siden. Den har den sedvanlige rollen til enhver waveguide å spre lyden godt, og det virker det som at den gjør i dette tilfellet også.

I likhet med diskanten med waveguide har også mellomtone-/basselement en diameter på i underkant av fire tommer. Det skulle være omtrent den samme dimensjonen som på Sonos Play:1 / One SL / One. Men det som skiller SYMFONISK Bilderamme fra de tre uhyre populære historiske- og nåværende Sonos-modeller er at denne har en bassport i fronten av det som ser ut til å være et mange ganger mer voluminøst kabinett. Hvis vi trekker fra den ytre rammen på ca. 5cm på alle sider som ikke har noen akustisk funksjon for kabinettet, står vi fremdeles igjen med et kabinett med de fysiske ytre målene på rundt 48 x 32 x 5 cm. Og så er det selvfølgelig det indre kabinettvolumet som betyr noe, og de målene har vi ikke. Men basert på ytre mål på kabinett er det uansett fristende å anta at SYMFONISK Bilderamme har et innvendig volum på rund fire ganger volumet av Sonos One. Og den slags pleier å ha en betydning for frekvensrespons i bassområdet. Dette kommer vi tilbake til.

Full Sonos-kompatibilitet

Den som er bevandret i Sonos sitt økosystem blir ikke eksponert for noen overraskelser med SYMFONISK Bilderamme, selv om dette er et Ikea-produkt. Høyttalerne kan kombineres med hvilke som helst av Sonos sine øvrige sortiment i et multiromsoppsett, bare begrenset av de vanlige begrensningene som går på generasjonsskiftet som ligger i S2 og S1-menyene, som vi kommer tilbake til.

Det betyr blant annet at du kan sette opp en «alarm» som vekker deg hver morgen til ditt favorittprogram, og som også slås av automatisk etter en fastsatt tid. Og selv om du etter hvert kan få vekkingen på mange andre økosystem, er programmert varighet av denne alarmen vanligvis en mangelvare.

Også markedsledende rikholdig utvalg av strømmetjenester er en del av Sonos sine frynsegoder, selv om du selvfølgelig må betale for et abonnement for de tjenestene du benytter.

Har du to SYMFONISK Bilderamme kan de konfigureres som et stereopar. Og du kan som alltid ellers ikke mikse to ulike modeller i et stereoloppsett.

Og så kan du benytte to stk. SYMFONISK Bilderamme som surroundhøyttalere i et surroundoppsett. Dette krever at du har en av Sonos sine lydplanker som masterenhet. Enten en av de utgåtte modellene, som Sonos Playbar som jeg benyttet i siste del av testen, eller Playbase som vi testet for noen år siden. Eller med en av dagens modeller som er Beam og flaggskipet Arc, der sistnevnte også støtter Dolby Atmos.

Konfigurering

Monteringsanvisningen for SYMFONISK Bilderamme er på typisk Ikeanivå. I klartekst betyr det at du får selv de minste detaljene med teskje, og noen ganger er det all right. Du blir aldri i tvil om hvordan høyttalerne skal henges trygt på veggen, eller stilles opp på en benk, hvis det er dette som er din greie. Og la det ikke være et snev av tvil – det er virkelig robuste og gjennomtenkte løsninger for oppheng. Og montering. Ikke minst setter jeg pris på løsningen de har laget for å samle opp overflødig lengde på nettledningen. For selv om dette er trådløse høyttalere slipper du ikke unna strømkabelen – det gjør du aldri med mindre det er batteridrift. Eller de gode løsningene for å slippe strømledningen ubemerket gjennom kanten uansett hva slags orientering du vil bruke når du henger opp SYMFONISK Bilderamme.

Men monteringsanvisningen som ligger i esken dreier seg bare om montering, ikke om det som sorterer under Sonos sitt blomsterbed. Har du behov for assistanse på det området er det nettet som gjelder. Og siden innledende del av testen foregikk en stund før produktet var offisielt tilgjengelig for salg var det nødvendig med litt Googling.

S2 i S1-territorie

Og så kan du selvfølgelig lure på hva i alle dager en erfaren Sonos-tester skal med veiledning når det gjelder et par ukompliserte vegghøyttalere. Kortversjonen er at man har ikke annen moro enn den man vikler seg inn i selv. Den litt lengre versjonen er at SYMFONISK Bilderamme i likhet med alle andre Sonoskomponenter lansert fra og med juni 2020 krever et S2-system, som er Sonos sitt nyeste system. Og mens situasjonen er den at jeg har et S2-oppsett i min bolig i Oslo, har jeg valgt å beholde et S1-oppsett i Sommerhuset i Fredrikstad, for at to stk. Sonos Connect skal kunne ha et meningsfullt afterlife der. Og den første runden av testen foregikk i dette Sommerhuset. Det innebar at jeg måtte sette opp et nytt S2-oppsett i dette S1-terrenget, og i en sånn setting er det fort gjort å tråkke feil. Og så fikk jeg litt drahjelp av en manglende tydelighet i Sonosappen (se bilde), som gjorde at jeg trodde jeg flere ganger måtte forsøke å nullstille SYMFONISK Bilderammene. Utfordringen var at jeg ikke var tilstrekkelig våken til at jeg oppdaget at der det var en widget som jeg antok var statisk, kan den dras til siden for å få opp alternative valg. Og dette er helt min feil, siden det var et snev av naboen i høyre bildekant. Men uansett er det ikke vanlig å rote seg bort i denne type problemstillinger.

Oppvarmingsrunde med 1 stk SYMFONISK Bilderamme

Etter utpakking i spisestuen i Sommerhuset var det tid får å gjøre seg kjent med SYMFONISK Bilderamme i monokonfigurasjon – en viktig bit siden mange vil velge å sette opp høyttaleren som en monohøyttaler. Her valgte jeg å kjøre med standardinnstillingene, inklusiv Loudness, selv om jeg vanligvis slår av Loudness også i Sonos. Kanskje en audiofil forfengelighet, men sånn er det. Også Trueplay måtte vente, siden en lavmælt during fra kjølehjørnet på kjøkkenet var nok til at Sonos ikke godtok bakgrunnsstøyen. Det er mitt inntrykk at Trueplay har blitt mer krevende angående bakgrunnsstøy siden de første versjonene da Trueplay ble lansert.

Denne innledende oppvarmingsrunden var en god start, egnet til å spenne forventningene høyt når det gjelder til ytelsen. En frekvensgang som ga inntrykk av å yte mer i bassområdet, både hva angår dybde og nivå, kombinert med et generelt godt detaljeringsnivå. Og selv om man neppe vil unnvære stereo til musikklytting hvis man kan få det, gir SYMFONISK Bilderamme en god og behagelig lyd- og musikkopplevelse også i mono. Klangen minner litt om Sonos One, selv om den er litt mørkere og med en dypere bass i SYMFONISK Bilderamme.

SYMFONISK Bilderammer spiller stereo

Hoveddelen av lyttetesten foregikk med to stk. SYMFONISK Bilderammer konfigurert i stereo. Og nå var de flyttet inn i hovedstuen, der det ble rikket opp en midlertidig lytteposisjon med hver høyttaler plassert i hver sin spisestuestol for lange måltider plassert i snaue 3 meters innbyrdes avstand, og med ca. 3,5 meter til lytteposisjonen. På venstre side av hver SYMFONISK plasserte jeg en stk. Sonos One på et 80cm stativ, for hyppige AB-bytter. Sonos One, som ellers går for å være lydmessig identisk med de eldre Play:1 ble benyttet som en referanse i denne testen, siden det for mange vil være en interessant lydmessig sammenligning.

I denne delen av testen gikk jeg gjennom min standard spilleliste for tester, som for øvrig er i stadig utvikling. Og selv om Jeg kutter ned på antall notater som blir publisert, har jeg vært gjennom hele den nesten 50 spor lange spillelisten, i tillegg til noen andre album. Og under avspilling av spillelisten var det i stor grad en sammenligning med Sonos One som var referansen. Det avspeiles også i kommentarene.

  1. Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
    Igjen stort lydbilde, og kanskje ikke det siste stykket i presisjon. Jeg får rett og slett det inntrykket at SYMFONISK går litt dypere i bassen
  2. Jethro Tull. My God (Live) – Nothing Is Easy
    De heftigste passasjene etter den rolige introen er ikke kjent for å være en audiofil parademarsj, og det er heller ikke SYMFONISK sin livrett.
  3. John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
    Sporet er dominert av Jan Hammer sin synthbass. Og det er en ganske stor forskjell på One og SYMFONISK. One er litt mer distinkt, mens SYMFONISK tegner et ganske formidabelt større bilde.
  4. Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
    Overraskende bra bassgjengivelse fra Jaco sin fretless.
  5. Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
    Omtrent like stort og åpent som det alltide er.
    Savner litt presisjon i bassen
  6. Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
    Overraskende bra. Trompeten kan bli litt hard mot slutten.
  7. Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
    Mangler litt varme. Ble litt bedre med Trueplay, men mangler fortsatt litt. Diskanten stikker segt en anelse frem.
  8. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
    Magisk, og med stor og åpen gjengivelse. Sonos One en anelse mer presis, men ikke like stort rom. Kan vi ty til den klassiske klisjeen at SYMFONISK maler med litt bredere pensel?
  9. Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
    Flott og dynamisk. Klangmessig er SYMFONISK ganske nær One. Men det låter mye større, om med mer romlig informasjon, eller i det minste illusjonen av det.
  10. David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
    Gjengis overraskende bra
  11. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
    EN flott innspilling med veldig bra dynamikk, og derav lav gain. Her illustreres det at SYMFONISK ikke kvir seg for å gjengi klassisk musikk med stor lytteglede.
  12. Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
    Låter utrolig stort. Men her er første eksempel på at SYMFONISK møter veggen. Nå skal vel for så vidt vegghøyttalere i høyeste grad møte veggen, men da er det mer i versjonen ryggen mot veggen. For de kraftige passasjene i Denne ekstremvarianten av Kimer i Klokker innspilt i Odense Domkirke ble litt for mye til at disse høyttalerne greide å skjule en anelse tungpust. Og så må kanskje det forholdet at jeg hadde skrudd opp volumet litt for mye etter den lavmælte pianobagatellen komponert av Ukrainske Silvestrov.
  13. Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
    Dette sporet låter nydelig også med SYMFONISK, og det store kirkerommet i Odense blir fint gjengitt. Nesten 3D-lyd.
  14. Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
    En flott forestilling. Men jeg har opplevd større transparens med andre oppsett. Men fremdeles veldig bra gjengivelse av min favorittpassasje fra omkring 8:00.
  15. Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
    Godt perspektiv, og imponerende bassgjengivelse til tross for begrenset dybde.
  16. Kari Bremnes. Like Før Dagen Går Ned – Og Så Kom Resten Av Livet
    Her blir en også en forskjell i klangbalansen mellom SYMFONISK og One litt tydelig eksponert. SYMFONISK litt varmere, mens One er litt mer presis og analytisk.
  17. Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
    Litt varm gjengivelse av dette sporet som er gjenganger i mine tester. Men uten at det går særlig mye på bekostning av detaljer.
  18. Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
    Igjen en utypisk behagelig gjengivelse av et spor som ofte kan fremstå som litt spisst. Andre konfigurasjoner kan ha mer detaljert gjengivelse med mer presist perspektiv.
  19. Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
    Bassen er formidabel, både på SYMFONISK og på One. Det er Siri sin vokal også, men på SYMFONISK opplever jeg bedre perspektiv. Og det låter forbløffende stort på SYMFONISK
  20. Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
    Veldig stor og magisk lyd. Og forbløffende dyp bass

 

Det som blir ganske systematisk eksponert i lytteinntrykkene i denne testløypen er at selv om klangbalansen ikke er så veldig ulik fra Sonos One til SYMFONISK Bilderammer, er det likevel noen veldig klare forskjeller. Og disse forskjellene er i stor grad de samme som jeg ante konturene av i den innledende runden med avspilling i mono. Og samtidig får vi enda en gang demonstrert at selv om stereo er dobbel pris av Mono gir det mer 3 ganger så god lytteopplevelse!

Hvis vi starter i diskanten, er det et ganske nøytralt og til prisen godt oppløst lyd fra SYMFONISK. Mellomtonen er litt fyldigere i SYMFONISK enn i Sonos One, som gir en fin kropp til vokaler og instrumenter i mellomtonen. I de laveste frekvensene spiller SYMFONISK litt mer bass. De oppleves også som å gå en del dypere enn det Sonos One gjør. Sonos One på sin side runder av ganske høyt i området rundt 80Hz, og faller ganske bratt av under dette.  Gevinsten Sonos One har er at de fremstår som mer presise i bassen, og den godt kontrollerte mellombassen gir en god opplevelse av presisjon.

Her er SYMFONISK en god del annerledes. De går dypere, i tillegg til at de også som antydet har mer varme i mellomtonen. Dette oppleves som en forbedring på et flertall av sporene i testløypa, men ikke i alle. For kontrollen i bassen er ikke fullt så god som i Sonos One, og i de mest basstunge sporene forekommer det at SYMFONISK mister litt grepet om begivenhetene. Men dette er altså i forhold til Sonos One, som er kjent for å ha veldig god kontroll. Betraktet i forhold til en aktiv on-wall strømmehøyttaler til snaut 1.800 pr. stk. er dette en svært imponerede forestilling.

Et annet felt der SYMFONISK overgår One er i perspektivet. Det virker noe større og bedre definert på SYMFONISK enn på Sonos One.

SYMFONISK Bilderammer i et surroundoppsett

I denne siste bolken av testen får SYMFONISK Bilderamme en runde som surroundhøyttalere sammen med et eksemplar av Sonos Playbar og en Sonos Sub. Playbar er Sonos sin tidligere toppmodell av lydplanker. Den gikk ut av sortimentet da Sonos Arc ble lansert i mai i fjor, og har en del begrensninger i forhold til den nye flaggskipmodellen. Dette gjelder primært et forhold – den mangler Dolby Atmos, og så har den heller ikke HDMI-inngang. Sonos Beam som ble lansert i juni 2018 var den første lydplanken fra Sonos med HDMI-inngang.

Playbar mangler altså HDMI, og er avhengig av å få lyden overført via Toslink fra TVen, som i dette tilfellet er en 65-tommer Samsung Series 8. Via denne inngangen er Dolby Digital 5.1 tilgjengelig, der Playbar står for de tre frontkanalene internt, mens Sub tar seg av «.1». Da gjenstår de to siste hovedkanalene til SYMFONISK Bilderammer. Dette tar de seg greit av.

Konfigureringen skjer som en lek i Sonos sin oppsettmeny, og skjer blant annet ved hjelp av Trueplay Her velger du også hvor omfattende lyd du skal få i surroundkanalene fra stereo musikkavspilling. Valget er mellom «Omgivelser» og «Fullstendig». Det er i utgangspunktet utmerket, men likevel savner jeg muligheten for å spille ren stereo i musikkutgivelser som er stereo i utgangspunktet, men uten at dette deaktiverer surround på kilder som har Dolby Digital 5.1. Men dette er en begrensning som ligger i Sonos Playbar, og har ingen ting med SYMFONISK Bilderamme å gjøre.

Det SYMFONISK Bilderamme er ansvarlig for i dette oppsettet, er hvor godt de formidler det signalet de mottar i rammen av et 5.1 surround-signal. Og der scorer SYMFONISK veldig bra, på grunn av sine tonale egenskaper. Og så er det ikke til å komme forbi at nettopp det at de er on-wall høyttalere gjør at de er ekstra anvendelige for svært mange Sonosbrukere som vil ha full surround i forbindelse med et TV-oppsett og en lydplanke. Og vil du ha den ultimate AV-opplevelsen via Sonos, er det kanskje ingen vei forbi å investere i en Sonos Arc. Og kanskje til og med supplere med en ekstra Sub, som Sonos la til rette for rett før jul i fjor?

Lytteinntrykk multikanal

Testrunden i Surroundoppsettet besto først av Men in Black: International, en film med et bra 5.1-spor i Dolby Digital. Videre en runde med bilspillet Forza 4 på Xbox One S der surroundkanalene gir et godt tilskudd, spesielt i scener der du får biler bak deg.

De mest overbevisende rundene var likevel noe overbevisende med musikk i 5.1. Først ut var Vivaldi-utgivelsen 7 with One Stroke, syv konserter av Antonio Vivaldi innspilt av Stuttgart Chamber Orchestra på det tyske plateselskapet Tacet. Andreas Spreer har jobbet med multikanalsinnspillinger siden slutten av forrige århundre, og har stått for et imponerende antall ganske radikale surroundutgivelser på dette entusiastplateselskapet. Her er hele sirkelen tatt i bruk, og dette blir uforskammet godt gjengitt i 5.1 av dette Sonos-oppsettet med 2 stk. SYMFONISK Bilderamme.

En annen mester i radikale multikanalsutgivelser er selvfølgelig vår egen Morten Lindberg i 2L. Jeg valgte ut Lux, en fantastisk innspilling utført i Nidarosdomen, og som førte til at Morten Lindberg endelig vant sin Grammy etter utallige nominasjoner. Også denne innspillingen, som låter utrolig på et fullblods Atmosoppsett, låt overraskende godt når Atmoslydsporet ble konfigurert til 5.1 i Xbox One S.

Konklusjon

Ikea sitt samarbeid med Sonos har gitt oss et ganske unikt produkt, i form av en vegghøyttaler som spiller mer engasjerende og med mer bass enn en Sonos One, og det til en lavere pris. Noen vil kanskje fremdeles foretrekke Sonos One på grunn av litt mer presis gjengivelse, men personlig foretrekker jeg i de fleste tilfellene SYMFONISK Bilderamme. Og sammenlignet med Sonos Roam som vi testet for tre måneder siden er det ingen tvil – SYMFONISK Bilderammer siller klart bedre. Men så er Roam også primært laget for helt andre formål

Og høyttalerne gjorde en veldig god figur både i en monooppstilling, i stereokonfigurasjon, og som vegghengte surroundhøyttalere sammen med Sonos Playbar, der de fyller et åpenbart tomrom og løser et innredningsproblem i mange stuer. Og det er egentlig det som står på oppdragsseddelen. Job well done!

 

Veil. pris for Ikea SYMFONISK Bilderamme er kr. 1.799,-

Les mer om SYMFONISK Bilderamme hos Ikea

 

Lest 6271 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.