Rett før påske lanserte Sennheiser sin nyeste kreasjon innen kablede In Ear monitorer. Denne produkttypen har en lang tradisjon hos sennheiser, men i begynnelsen av 2021 kom det et generasjonsskifte med et helt nytt designkonsept. Det begynte med IE 300 som kom i januar i fjor da vi publiserte en nyhetsartikkel om disse. Og i juni kunne vi publisere en test av disse modellene.
Like før testen av IE 300 ble publisert lanserte Sennheiser nye flaggskipmodeller med navnet IE 900, et sett med en veldig spesiell finish i aluminium med dype spor, der IE 300 har et hus i syntetisk harpiks med metallbiter som gir et granittlignende utseende. IE 900 har introduksjonen en prislapp på 15.990,-, som er fem ganger mer enn IE 300. Dette er også en åpenbart langt mer påkostet modell, og spesielt utførelsen på huset er det flottest Sennheiser har produsert på en IEM-modell.
Sennheiser IE 600
Som antydet tidligere kom IE 600 like før påske. Og med et modellnummer som plasserer dem midt mellom IE 300 og flaggskipet IE 900 var det kanskje litt overraskende at prisen lå betydelig nærmere basismodellen enn flaggskipmodellen. Riktignok er ikke finishen på husene helt på høyde med det som IE 900 ga inntrykk av, men det har vært mange tester som har antydet en enda bedre lyd fra IE 600 enn fra IE 900, noe som selvfølgelig ga et ekstra spennende bakteppe for min test av IE 600. Jeg har selv ikke prøvd IE 900, så akkurat den sammenligningen kan jeg ikke foreta.
3D-printet hus
Også på IE 600 er huset i metall, nærmere bestemt en legering med navnet AMLOY-ZR01. Dette er en Amorf legering, og skal ha materialegenskaper som normalt gjensidig utelukker hverandre. Dvs. stor hardhet og høy styrke, med høy elastisitet på samme tid. Amorfe legeringer hevdes å muliggjøre forlenget produktlevetid gjennomredusert slitasje- og korrosjonsbestandighet. Amorft zirkonium ZR01 brukes også i fly- og romfartsindustrien, blant annet i borhodet på NASAs Mars Rover.
AMLOY-ZR01 er spesielt godt egnet til 3D-printing, og det er også produksjonsprosessen for huset til IE 600 som foregår i Tyskland, med en avsluttende håndbearbeiding som foregår på Sennheiser sitt anlegg i Irland.
Drivere
Mens enkelte konkurrenter benytter et toveissystem i IE-monitorer, sverger Sennheiser til at en singel driver gir det beste resultatet. Også denne gangen benytter Sennheiser en 7 mm driver med konseptet de kaller TrueResponse. På IE 600 gir dette en frekvensrespons på 4 – 46,500 Hz, som klart overgår tilsvarende for IE 300 som er på 6 – 20.000 Hz.
Med formålet å forøke å oppnå en naturlig lyd som minner om nøytraliteten fra avanserte studiomonitorer har Sennheiser sine ingeniører tunet det akustiske bak-volumet inne i munnstykket til IE 600. Denne tuningen hevder Sennheiser skal gi en tilstedeværelse og intimitet som bringer lytterne nærmere musikken for å oppdage nye aksenter og detaljer. IE 600 integrerer doble tokammer-absorbenter (D2CA) som skal fange opp og dempe disse maskeringsfrekvensene. I lyttetesten skal vi observere hvilke lydmessige utslag dette har gitt.
Kabler
Sammen med hodetelefonene leveres det to sett med kabler, som har en utførelse i Para-aramid-forsterking. Den ene kabelen har en 3.5mm plugg mens den andre har en 4.4mm PentaConn-plugg som gir balansert tilkobling. Begge kablene har gullbelagte MMCX-plugger, som gir en enkel og samtidig robust tilkobling til Monitorene.
Jeg setter stor pris på at det også fulgte med balansert kabel, siden dette ofte er uforholdsmessig dyrt å anskaffe i løs vekt. Og valget av 4.4mm i stedet for 2.5mm er prisverdig – dette burde bransjen samlet seg om som standard for balanserte kabler til dette segmentet – både IEM og Over Ear hodetelefoner i forbrukersegmentet.
Øreadaptere
I esken følger det med 3 sett øreadaptere i silikon og tre sett i memoryfoam. Dette bør passe de fleste, men i likhet under testen av IE 300 fant jeg ut at det som passet meg aller best var SpinFit CP100-L
Komfort
Komforten er uvanlig god med diss IEM-ene, og passer mine ører veldig bra. Dette mer enn kompenserer for det forholdet at det uvegerlig er litt mer kluss med å ikle seg et sett kablede monitorer sammenlignet med trådløse øreplugger. Også det forholdet at de bygger såpass lit ut fra øret gjør at de er veldig godt egnet til å ha på dersom du skulle ta en middagslur.
Også konseptet med en halvstiv kabel som bøyes rundt øret bidrar til å ta seg av den ellers ganske beskjedne vekten disse monitorene har.
Etui
Etuiet ser ut til å være det samme som det som følger med på IE 300. Det vil si at det er tilstrekkelig robust, og har en høy eleganse. Det ruver litt mer i lommen enn det ladeetuiet til de trådløse gjør, men samtidig har du plass til kabler med både 3.5mm og 4.4mm plugger i tillegg til monitorene.
Testoppsett
Denne testen har tatt betydelig lenger tid enn opprinnelig antatt, og det har blant annet sammenheng med at jeg har sett behov for å ha diverse passende periferiutstyr på plass til disse eksklusive IEM-ene. Jeg har sett det som ønskelig å teste disse IEM-ene med både ubalansert og balansert tilkobling. Og selv om jeg har mange hodetelefonforsterkere i mine oppsett, var det innledningsvis bare en hodetelefonforsterker med balansert utgang, og det var en 2.5mm. Selvfølgelig bare å anskaffe en adapter, men det viste seg å være vanskelig å oppdrive i Norge. Jeg ga en stund litt opp, helt til jeg dumpet borti i en utenlandsleverandør som har 4.4mm «hun» til 2.5mm «han» som passer inn i min Topping A50.
iFi hip-dac
Men en som bor på Løkka må selvfølgelig også ha en iFI hip-dac, så et høvelig brukteksemplar av V1 ble anskaffet underveis. Og hip dac er et usedvanlig hyggelig bekjentskap, med en god og behagelig lyd, i tillegg til en veldig anvendelig «XBass». (Xbass ble ikke benyttet i de noterte sporene på testløypa). Og så har den både 3.5- og 4.4mm utgang til hodetelefoner, akkurat det jeg var på jakt etter. Hip-dac er selvfølgelig vel så mye tiltenkt bærbar som stasjonær bruk, og det er nok egentlig IE 600 også.
Og så må det nevnes at det blir et veldig annet konsept å benytte en bærbar DAC-AMP enn en DAC-Dongle, både på godt og vondt. En Dongle DAC er veldig hendig og kompakt, og trekker strøm via den tilkoblede mobilen, mens en DAC-AMP typisk har eget batteri og veier også mye mer. Og hip-dac har valg det samme konseptet med at det må benyttes en kontakt med «Hun» USB-A, som gir en langt mer klumpete forbindelse. Fordelen er selvfølgelig at den ikke tapper mobilen for strøm.
Cayin RU6 R-2R Portable Discrete DAC-AMP
Dette er en Dongle-DAC av det mer avanserte konseptet, og jeg fikk inn et eksemplar til test i andre halvdel av juli, lånt av Norsk Audio Teknikk. Denne har jeg i utgangspunktet sett ut som en ideell makker til IE 600, basert på spesifikasjonene. Du kan lese langt mer om denne i en egen test som kommer en ukes tid etter at denne testen er publisert, men hovedingrediensene er at dette er trolig verdens mest kompakte R-2R-DAC, med tilhørende mulighet for NOS som i denne sammenhengen ikke står for «New Old Stock», men «No OverSampling». Og så har også den både 3.5 og 4.4mm utganger. I testløypa ble RU6 benyttet i NOS-mode.
Andre oppsett.
IE 600 ble ellers testet i kombinasjon med Topping D50s DAC og A50 hodetelefonforsterker, der jeg etter hver fikk mulighet for å benytte den balanserte 2.5mm balanserte utgangen via en 2.5 til 4.4mm adapter, og en Audioquest Dragonfly Cobalt Dongle DAC med ubalansert 3.5mm utgang.
Den innebygde DACen på Samsung S10 ble også benyttet sammen med den veldig kompakt bærbare hodetelefonforsterkeren Topping NX1. Og avslutningsvis trigget min nysgjerrighet meg såpass at jeg også måtte ta en ekstrarunde for å høre hvordan Cayin RU6 ville prestere sammen med hodetelefonforsterkeren Topping A50. Eller Dream-team, som man kanskje kan definere det som i mitt oppsett selv om det ikke blir så veldig bærbart – i så fall måtte A50 heller erstattes av NX1s. Eller det ultimate ville vel ha vært en NX7. Det får bli neste gang… Denne øvelsen ble spesielt trigget av noen erfaringer med et krevende spor fra en helt fersk EP-utgivelse med Billie Eilish, på spor 6 i min testliste.
Testløypa
De som har fulgt med på mine tester de siste par årene har gjerne lagt merke til at jeg har hatt en standard testløype som stadig har blitt justert, og som gjerne har inneholdt 40-50 spor som har blitt kommentert. Denne gangen har jeg gjort det ganske annerledes, ved at testløypa har blitt kortet ned til 12 spor. Men til gjengjeld har jeg laget kommentarer til 6 ulike oppsett med DAC og AMP som driver IE 600. Og for å gjenta de ulike oppsette i kortversjon består de av.
- Cayin RU6 – NOS – Balansert utgang (RU6)
- iFi Hip-DAC – Balansert utgang, og avspilt uten Xbass (Hip-dac)
- Topping D50s / A50 – Balansert utgang (D50s/A50)
- Audioquest Dragonfly Cobalt – Ubalansert utgang. (Cobalt)
- Samsung S10 – Topping NX1s – Ubalansert utgang - høy gain på amp (S10/NX1s)
- Cayin RU6 – NOS – Ubalansert utgang til analog RCA-inngang på Topping A50 (RU6/A50)
- Johannes Moser. Alone Together – Fratres. 16/44.1
RU6: Veldig fin klangbalanse. Virker nakent, uten å være kjølig. Behagelig, men samtidig uhyre presist. Veldig godt oppløst. God dybde i de dype slagene. Inderlig er vel den mest presise beskrivelsen av RU6 sin gjengivelse sammen med IE 600.
Hip-dac: En ganske tydelig mer analytisk gjengivelse enn RU6, selv om Hip-DAC erfaringsmessig er mer tilbakelent enn en del andre DACer med ESS-chip.
D50s/A50: En klart analytisk gjengivelse som kanskje mangler litt temperatur? Men en uhyre presis gjengivelse av celloene, på grensen til det kirurgiske.
Cobalt: et snev mindre analytisk enn A50/D50s til tross for samme Dac-chip. Men mangler litt av magien fra RU6. Mindre musikalsk(!)
S10/NX1s: Litt rund, og med fin fasthet i basslagene. En anelse varmere enn enkelte andre oppsett.
RU6/A50: Flott klang. Kanskje litt mer pondus i basslagene med A50 bak RU6 - Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets. 24/96
RU6: Rytmisk presist, ellers fin klangbalanse med tilstrekkelig varme, men uten at det er en utpreget varm gjengivelse. Veldig bra instrumentseparasjon. Flott utklinging.
Hip-dac: Kanskje mer analytisk enn Ru6, og med en veldig flott mikrodynamikk og detaljering. Livlig gjengivelse, men ikke like myk og behagelig som RU6.
D50s/A50: Litt kjølig gjengivelse, men med høy presisjon. Kompenserer ikke for IE 600 sin klang, men gir et uhyre presist bilde av kvartetten.
Cobalt: Dette funger bedre på Cobalt enn Fratres. En krisphet som kler denne strykekvartetten av Beethoven. Fin presisjon, men kunne gjerne hatt litt mer varme. Men transparensen dominerer.
S10/NX1s: Et syltynt slør kombinert med fin klang
RU6/A50: Flott, uanstrengt og lekende. - Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood. 16/44.1
RU6: Her er det god dybdeinformasjon, og mange lag. Høy gåsehud, og voldsom mikrodynamikk. Bassklarinetten rasper i de dypeste tonene.
Hip-dac: Ikke like åpenbar rasping fra bassklarinetten, men ellers god dybdeinformasjon og mikrodynamikk.
D50s/A50: Her blir kombinasjonen IE 600 og Topping litt overfokusert på den lyse klangen. Og litt av musikaliteten går tapt på de uhyre presise detaljenes alter.
Cobalt: Selv om jeg savner litt varme blir dette magisk, og veldig transparent med god mikrodynamikk.
S10/NX1s: Dette låter veldig bra, med god kontroll og dynamikk
RU6/A50: Eksplosiv bassklarinett - Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke. 24/44.1
RU6: Flott helhet i klaveret, uten at det er overdrevent fokus på hver enkelt tangent. De aller dypeste tonene blir veldig presist gjengitt.
Hip-dac: En anelse mindre presisjon enn RU6, men veldig fin klang i klaveret.
D50s/A50: Presist, og med en veldig gjengivelse, spesielt av de dypeste klavertonene.
Cobalt: Litt middels gjengivelse av et flott spor.
S10/NX1s: Stålkontroll på de dype tonene
RU6/A50: Fin og uanstrengt gjengivelse - Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE. 24/44.1
RU6: Hardt og brutal, som det skal være. Men samtidig blir det ikke ubehagelig å lytte til, som på mange andre oppsett.
Hip-dac: Fremdeles hardt og brutalt, og mer ubehagelig å lytte til enn med RU6.
D50s/A50: Også her rått og brutalt, og kanskje enda et hakk råere. Men samtidig legger jeg merke til en veldig høy grad av detaljer.
Cobalt: Legger merke til litt nye farger i bassen, som selvfølgelig har vært der hele tiden. Sliter litt med å holde full kontroll i de heftigste partiene.
S10/NX1s: På dette krevende sporet overgås Cobalt med god margin.
RU6/A50: Den beste komboen så langt - Billie Eilish. Guitar Songs – TV. 24/88
RU6: Billie Eilish sin nyeste kreasjon blir gjengitt med en spesielt effekt på vokalen. Bassen er krevende og forlanger god kontroll, og kanskje enda mer effekt?
Hip-dac: Effekten på vokalen blir litt mindre aksentuert med Hip-DAC enn med RU6.Også her er bassen krevende, og her er effekten nesten doblet i forhold til RU6. Viser at dette kanskje er en effekt som er lagt på i bassen, og som ikke blir bedre med økte krefter i forsterker.
D50s/A50: En veldig stor overraskelse på dette sporet. For i tillegg til at effekten på vokalen (som for øvrig hører ut som en nesten-synkron dubbing av vokalen), takles bassen veldig mye bedre enn på RU6 og Hip-Dac. Og her er det nærliggende å anta at det er A50 som har hovedæren.
Cobalt: Overraskende bra før bassen slår inn. Den håndteres ikke like overbevisende.
S10/NX1s: Bra gjengivelse - også brukbart i bassen.
RU6/A50: Veldig bra og uanstrengt gjengivelse. Bassen er også uanstrengt. - Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes. 16/44.1
RU6: Praktfull, klar og ren gjengivelse med flott rominformasjon.
Hip-dac: Også her en nydelig gjengivelse, med god rominformasjon.
D50s/A50: Veldig flott og klar gjengivelse, og med godt perpektiv. Men kanskje ikke like silkemyk gjengivelse som RU6
Cobalt: Krystallklart og åpent. Ikke helt på høyde med RU6 og iFi, men tett på.
S10/NX1s: Litt mindre åpent enn de beste. Bra varme i vokalen.
RU6/A50: Omtrent som RU6 alene - Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance. 24/44.1
RU6: En enorm gjengivelse av dette Cohensporet. I tillegg til mikrodynamikken er det en enorm mengde luft rundt både vokal og instrumenter.
Hip-dac: Litt mindre distinkt enn med RU6. Mer behagelig og litt rundere i kantene. D50s/A50 Flott rasping i Cohen sin vokal. Og så aner jeg en ekstra uanstrengt gjengivelse av bassen. Og detaljpresisjon som er av de aller beste.
Cobalt: Flott gjengivelse, men uten den helt store magien som dette sporet kan gi.
S10/NX1s: Veldig bra gjengivelse av vokalen.
RU6/A50: Magien tilbake - Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise. 24/96
RU6: Behagelig og samtidig veldig presis gjengivelse. Og her fokuseres det mer på musikken og beskrivelse av mini-dramaet i trapperommet enn av detaljer.
Hip-dac: Veldig rund og vakker gjengivelse. Kanskje enda mer musikkfokusert enn RU6 på dette sporet?
D50s/A50: Allerede i introen blindet avslørt at dette blir en detaljfokusert presentasjon av dette Munch-dramaet. Og det i en grad som gjør at jeg knapt fester meg ved innholdet i teksten. Men det er like fullt en flott gjengivelse, selv om jeg ønsker meg enda mer fyldighet og kropp i Kari sin vokal.
Cobalt: Detaljfokusert, uten at det blir fullt så transparent som Topping
S10/NX1s: Overraskende detaljert, men likevel fokusert på dramaet
RU6/A50: Utrolig gjengivelse av vokalen - Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory. 24/96
RU6: Flott klang og rombeskrivelse. Melodifokusert.
Hip-dac: Fin klang på klaveret til Helene Grimeaud. Ikke helt samme nerve som på RU6
D50s/A50: Joda, Topping briljerer i gjengivelsen av dette rommet, og et klart, om en litt spisset klaver.
Cobalt: Åpent, med god rombeskrivelse
S10/NX1s: Her butter det litt for dette oppsettet. Mangler noe av elegansen og transparensen
RU6/A50: Fin rombeskrivelse, og god klang - Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean. 16/44.1
RU6: En helt enorm gjengivelse. Fantastisk klang i Arild Andersen sin bass, og en veldig høy presisjon i gjengivelsen av både han og Paolo Vinaccia.
Hip-dac: Vakkert, men ikke helt samme nærvær som med RU6.
D50s/A50: veldig distinkt gjengivelse av Arild Andersen sin bass. Selv om andre byr på mer kropp. Paolo sine fabuleringer blir derimot gnistrende gjengitt, med veldig god mikrodynamikk.
Cobalt: Fin bass, og faktisk bra kropp. Paolo detaljert.
S10/NX1s: Fin og presis bass
RU6/A50: Magisk bass. - Odin Staveland. Parade – Sillajass. 24/44.1
RU6: Dette er et spor som normalt blir gjengitt hardt og rått. Her blir det gjengitt ganske behagelig, men samtidig som råheten blir ivaretatt. Høy presisjon.
Hip-dac: Her foretrekker jeg iFi sin gjengivelse. Den greier å formidle enda mer av råheten og det hudløse.
D50s/A50: Tørt, rått og uhyre presist. Et nesten Spooky nærvær i Odin sin vokal.
Cobalt: nakent og detaljert.
S10/NX1s: Ikke fullt så nakent som hos enkelte
RU6/A50: Omtrent som RU6 alene
Oppsummering lytteinntrykk
I testløypa ble mye av oppmerksomheten rettet mot de ulike DACene og forsterkerne som ble benyttet, og hensikten med det er å rette oppmerksomheten mot hva som skjer med de ulike DAC-AMp-kombinasjonene. Det er ikke likegyldig hva du kombinerer IE 600 med.
Men samtidig har først og fremst IE 600 en egenlyd, og hvis vi løfter blikket skal jeg forsøke å beskrive den. Hvis vi starter med klangbalansen er det ganske åpenbart at disse In Ear Monitorene har en V-formet frekvenskurve. Analytisk er en karakteristikk som er vanlig å benytte på denne type klang, og selv om enkelte kritiske røster mener at det er et litt misvisende uttrykk, er det fristende å holde seg til den.
IE 600 har for så vidt også en diametralt motsatt klangkarakter enn mine andre favoritter fra Sennheiser, den åpne OverEar-hodetelefonen HD 650. Dette er hodetelefoner som har en veldig varm og fremtredende mellomtone, og har magiske vokaler som en av sine desiderte favoritter. For mange har disse hodetelefonene også et godt utbytte av å benyttes sammen med DACer og hodetelefonforsterkere med utsøkt detaljgjengivelse og fokusering. For mange Av oss er Topping sine produkter gode eksempler på dette, og benyttes hyppig av meg sammen med HD 650. For IE 600 er situasjonen en litt annen, og dette kommer frem i kommentarene i testløypa, der jeg på mange av sporene foretrekker gjengivelsen fra Cayin RU6 og iFi hip-dac. Ikke minst setter jeg pris på Xbass-funksjonen sammen med hip-dac, selv om den ikke ble benyttet på testløypa. På en annen side benytter jeg sjelden Xbass på hip-dac når jeg spiller på HD 650.
Vi starter med bassen, som også er det frekvensområdet som er vanskeligst å definere, siden det er veldig avhengig av hvor god forsegling som oppnås. Dette vil være veldig individuelt, så jeg nøyer meg med å beskrive at jeg oppnådde en god og dyp bassgjengivelse, men ikke med fullt så mye nivå som jeg opplevde med IE 300. Dybden på bassen er uansett utrolig god, og det er også en veldig presis bass på IE 600.
Mellomtonen på IE 600 er litt tilbaketrukket, og rent fysisk manifesterer dette seg ved at frekvenskurven har et lavbrekk på rundt 500 Hz. Dette fører til at det ofte er andre kvaliteter ved vokalene enn akkurat klangbalansen som fremheves med IE 600. Et godt eksempel er Kari Bremnes sin vokal på Ketil Bjørnstad sin komposisjon Moren, som er helt magisk og egnet til å gi gåsehud. Denne gjengivelsen toppes med kombinasjonen Cayin RU6 benyttet som DAC og Topping A50 hodetelefonforsterker, selv om det nok er DACen som må få hovedæren.
I tillegg til at diskanten har fått et lite løft, er den også uhyre presis og detaljert. I hodetelefoner eller høyttalere med diskant som har fått et lite løft kan man lett oppleve sibilant og en grad av aggressivitet. Dette er totalt fraværende på IE 600 – det er bare en veldig flott og presis detaljgjengivelse man opplever i diskanten.
Også perspektivegenskapene er veldig bra med IE 600. Det er fint lite av tendensen til at lyden blir inne i hodet. Dette er en egenskap jeg også opplevde med IE 300, men det er enda mer uttalt med IE 600.
Konklusjon
Med innstegsmodellene i Sennheiser sin nye serie med IE-monitorer opplevde jeg en gjengivelse som vakte min audiofile entusiasme, og med IE 600 er dette tatt et langt steg videre. Den avslører detaljer i musikken som du ofte ikke får med deg med andre hodetelefonoppsett, og er en fantastisk komplettering til andre hodetelefoner, i tillegg til at de kan danne en suveren basis i et audiofilt oppsett for lydentusiaster på farten. For meg personlig utgjør de et supplement til HD 650, og spiller på helt andre strenger enn disse entusiasthodetelefonene.
Sennheiser IE 600 anbefales varmt hvis du vil oppdage hva du går glipp av med Blåtannbaserte øreplugger. Jeg har ikke oversikt over alle konkurrentene i prisklassen, men vil bli overrasket hvis noen av dem avslører mer av musikken enn det Sennheiser IE 600 gjør.
Veil pris for Sennheiser IE 600 er kr. 7.190,-
Les mer om IE 600 hos Sennheiser