av Stian Gårdsvoll og Trond Sæther 14.mai 2002
Da jeg fikk denne levert på døren skal jeg innrømme at jeg var aldri så lite ivrig. Ivrig på å pakke ut denne 28 000 kroners raffinerte musikkformidleren. For jeg hadde fra før en Sony NS900 DVD/SACD-spiller som jeg var meget godt fornøyd med. Jeg var nokså nysgjerrig i å finne ut om denne gjorde SACD (og CD) enda bedre...
16 kilo, bygd som en tanks. Flott gullfinish, med totalt fravær av plast, med unntak av displayet. Skikkelig terminaler med god avstand mellom kontaktene, noe som de færreste produsenter i dag vektlegger, til stor irritasjon for alle som skal koble enheten til resten av formuen sin. Strømkabelen var av IEC-type, altså avtagbar/utskiftbar for de som måtte ha tro på sånt... Skikkelig knapper som gav god respons ved bruk og en luke som virker meget solid.
Med andre ord; et meget godt førsteinntrykk!
Under panseret
Under "panseret" finner vi en meget påkostet elektrisk og mekanisk oppbyggning. Innvendig er XA777ES delt inn i tre "avdelinger". Til venstre finner vi to transformatorer, en for analogdelen og en for resten (drivverk og digitaldel). Transformatorene er skjermet fra resten av chassiset med en tykk kobberplate.
I "midtavdelingen", som er delt i to, finner vi SACD-drivverket helt innkapslet, med det store digital-kortet montert på toppen. Bak drivverket sitter strømforsyningen for den analoge delen.
Helt til høyre sitter analogdelen, som består av et kretskort i bunnen av XA777ES, med tre identiske analogkort montert på høykant oppå bunnkortet. De tre kortene håndterer to kanaler hver. Et kort for senter og SUB, et kort for frontkanalene, og det siste kortet til bakkanalene. Hver kanal benytter en dobbel DSD/PCM D/A-converter. Ved avspilling av CD eller to-kanals SACD brukes alle kortene slik at hver kanal da benytter seks D/A-convertere i paralell for å oppnå lavest mulig støynivå og lavest mulig forvrengning.
Det er verdt å merke seg at .1-kanalen i SACD har full båndbredde og kan brukes til andre formål enn bare lave frekvenser.
CD-avspilling nyter også godt av de nye SA-DAC'ene. Dette skjer ved at CD-signalet først up-samples 8 ganger til 24bit/352.8 kHz. Deretter gjennomgår signalet en digital "støyforming" for å tilpasse signalet til SA-DAC'ene. Etter den digitale støyformingen har CD-signalet fått samme format som DSD signalet fra SACD, nemlig 1bit/2.8224 MHz (=64 x 44.1 kHz).
I denne prosessen ligger nok også hemeligheten til den fantastiske kvaliteten på avspilling av vanlige CD'er. Signalet blir up-samplet til 352.8 kHz, og det er nesten dobbelt så mye som andre spillere som up-sampler til 192 kHz. Dette er med på å gi CD-avspilling en fantastisk luftig karakter, og får oss nesten til å lure på hva man skal med SACD om det ikke var for multikanals muligheten....
Det eneste vi kunne ønsket oss er en bedre total skjerming av strømforsyningen og bedre skjerming av kablene fra strømforsyning til analogdelen. Her er det muligheter for forbedring for kompetente "tweakere" som er villig til å ofre garantien for å oppnå total perfeksjon.
Men hvordan låter det?
SACD Multichannel
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg er litt pro-SACD og litt mer tvilende til DVD-Audio. Årsaken er enkel; på de 10-15 DVD-Audio-platene jeg har hørt, så har miksen vært nokså smakløst utført. Dvs. skikkelig ping-pong lydbilde, med instrumenter på alle kanter og unaturlige, støyende panoreringer i alle retninger.På SACD Multichannel er det derimot andre boller! Alle platene jeg har, unntatt Destinys Child, så er miksen meget diskret og elegant utført.
I forhold til stereo, så føler jeg at surround gir noe ekstra til musikkopplevelsen. Dybde, perspektiv, rom og luft. I massevis! Ikke minst gjelder dette på plater med et ryddig lydbildet, f.eks. sang og piano. Man får virkelig en følelse at man sitter i samme rommet som pianisten og sangeren! Alle surround-skeptikere burde sørge for å få seg en prøvelytt av ett skikkelig satt opp surroundanlegg med XA-777ES som platesnurrer!
SACD Stereo
SACD låter stort sett hakket bedre enn CD. Jeg synes at lydbildet er bredere, varmere og mykere. Rett og slett nærmere det man får fra en virkelig god platespiller, men uten mikk-makket med oppsett, drift, vedlikehold og peiskos. På f.eks. Joshua Bell - West Side Story Suite så får nakkehårene mine virkelig trimmet seg! Lydbildet er gedigent, veloppløst og virkelig realistisk! For de som har opplevd et symfoniorkester i levende live, så vet de at det er sjelden musikk på plate kommer i nærheten av live...
CD
Det er her spilleren skal gjøre seg fortjent til prislappen. Hvorfor det? Jo; for hvis du ender opp som den tapende part (som er meget tvilsomt..) i den pågående formatkrigen, så skal du fortsatt ha en strålende CD-spiller! Første plate jeg matet i spilleren var "Svarta Bjørn" av Kari Bremnes. Allerede etter 20 sekunder i første sporet så skjønte jeg at dette var noe for seg selv! Den skrallende dype bassen på "Fyret ved Torneshavn" var nemlig bemerkelsesverdig stram, kontant og dyp ! Dette måtte undersøkes nærmere! Jeg hadde to av denne platen og la den andre i NS900, og startet dem samtidig. Joda, det stemte det. Bassen var VESENTLIG strammere og fastere enn på NS900! Og jeg som hadde trodd jeg hadde en god CD-spiller fra før! ( Ja, NS900 er det, i sin klasse, fortsatt.)
Jeg la også merke til at de små detaljene kom bedre frem og at lydbildet føltes glassklart. Jeg hørte små detaljer bedre enn før. F.eks. en svakt sveipende trommestikke på en skarptromme. Eller den fine klirringen fra en ny gitarstreng.
Men jeg begynte å lure litt; var det unaturlig lyst? Var diskanten overdrevet? Jeg skiftet endel plater frem og tilbake før jeg måtte konkludere med at den var den IKKE. MEN; mangelen på støy i lydbildet gjorde at enhver detlaj kom med! Dette er virkelig en transparent spiller - dårlige plater blir dårligere og gode plater blir enda bedre. God/dårlig er da tenkt i retning av lydkvalitet.
Vi koblet denne opp sammen med en dedikert CD-spiller i samme prisklasse og tilpasset utgangsnivået slik de var like innenfor +/- 0,2 dB. Og vi klarte ikke skille dem! Ikke sjans! Ikke engang med "ublind" test klarte vi å plassere dem mot hverandre! Dette er MEGET sjeldent, etter min erfaring! Begge var påkostede spillere der ting var gjort "riktig" mtp. arkitektur og modulbasert oppbygning. Så den står ikke tilbake på CD heller...
Bass management
Denne spilleren har innebygget Bass Management som fungerte helt greitt i vår testsituasjon. Man kan velge størrelse på høyttalerne, og modus for stereoavspilling med sub! Men alt i alt så synes jeg det låt aller best med "6ch direct".
Tilgjengeligheten på SACD-plater
Våre kolleger i norske hifiblader syter over tilgjengeligheten på SACD-plater. Men skal man ha kvalitetsinnspillinger, så må man nok finne seg andre butikker enn Fysj! Fysj! (også kjent som Hysj! Hysj!) å lete i! På nettet er det enkelt å handle SACD'er. Over 600 er tilgjengelig i skrivende stund. Zailor og CDON er norske nettforhandlere, mens www.amusicdirect.com og www.acousticsounds.com har vesentlig bedre utvalg.
Bottom line...
Vi kan på det varmeste anbefale denne spilleren, som din hovedkilde for digital medier! Har du penger, så er det bare å finne en Sonyforhandler for å få testet en. Lån den gjerne med deg hjem først! Det burde man få før man legger 28 000 på disken...
Kjære banken min; kan jeg få 28 000 til på kontoen min?...
Testet med:
- Sony DVP-NS900 (SACD)
- Electrocompaniet EMC 1 24/192
- Sony TA-P9000ES (class A, Stereophile)
- Thule PR250B
- Thule PA250B mk II
- Thule PA350B mk II
- B&W Nautilus 805 (class B, Stereophile)
- B&W Nautilus 803 (class A, Stereophile)
- B&W Nautilus HTM2
- B&W CDMNT S
- B&W DM601 S2
- Dali SWA12
- Tara Labs Reference Gen 2, RCA
- Paradigm Servo 15 (class B, Stereophile)
- Monster Interlink 206HT, RCA