onsdag, 06 november 2013 15:23

Linnduellen del 5 – Konklusjon

Skrevet av

Her har vi kommet frem til den store oppsummeringen av Linnduellen. En duell mellom Akurate CD og Akurate DS. Eller er det egentlig det?

Les mer.

Gjennom de 4 tidligere delene av denne artikkelserien har vi vært gjennom en grundig gjennomgang av toppspilleren Linn Akurate CD, en 1.generasjon streamer i litt tilsvarende prisklasse. Vi har også hatt en grundig presentasjon av DS-konseptet til Linn, som var litt banebrytende på lanseringstidspunktet. Og nå er det tid for å trekke den store konklusjonen. Hvilken spiller er best? Eller kanskje det heller koker ned til – hvilket konsept er best?

Linn selv har ikke et øyeblikk vært i tvil. De har for flere år siden annonsert CD-spillerens død – nærmere bestemt høsten 2009, om ikke hukommelsen og Google spiller meg et puss. Nå har jeg for så vidt aldri vært i tvil om at denne aksentueringen fra Linn sin side har vært ekstra tydelig nettopp for å putte alle pengene sine der de nettopp har hatt et forsprang. For det var ingen tvil om at Linn lå et hestehode foran de fleste av konkurrentene da de la så mye tid og penger i DS.

Og tiden har jo gitt de rett. Stadig flere aktører har fulgt i Linn sine fotspor. Vi husker vel alle Hi-FI Klubben sin markedsføringskampanje for et par år siden der de hadde annonser med gravferd for en CD-spiller. Og flertallet av de produsentene som, lanserer nye CD-spillere i 2013, har hatt næringsvett nok til å inkludere digitale innganger, og aller helst også en USB-dac. For nå er det PCer eller andre harddiskbaserte lagringssysstemer som gjelder som signalkilde. Vi lagrer gjerne hele platesamlingen vår på PCens harddisk eller en NAS, og streamer musikk derfra i pausene mellom Spotify, Wimp og beat. Og så er det så vanvittig lettvint å bare surfe seg frem til neste plate på et stadig mer tiltalende grensesnitt.

Og så var det lyden. Jeg vil nødig trekke alt for generelle konklusjoner til CD-vs-streaming av denne duellen mellom Akurate CD og AKurate DS. Men konklusjonen lydmessig mellom disse er for mitt vedkommende helt klar. Selv om forskjellen ikke er veldig stor, er den likevel entydig i Akurate DS sin favør. Den entydige roen som preger lydgjengivelsen avspilt via 1. generasjon Akurate DS er vanedannende, og jeg foretrekker den klart fremfor Akurate CD.

Nå når Wimp har lansert lossless streaming i CD-kvlaitet – og andre sikkert følger etter i løpet av kort tid, har vi egentlig opplevd et paradigmeskifte for lydbevisste streamingforbrukere.Vi har i realiteten fått en CD-samling større enn vi noen gang vil være i stand til å lytte gjennom i fanget.

Dermed ser det ut til at alt peker i samme retning. Streaming er vår tids svar på sveivegrammofonen, og CDspilleren støver ned, før de legges ut på Finn.no eller Hifisentralen for en spotpris.

 

But then along came Artemisia Absinthium. Eller Malurt, som planten er mer kjent som. Og da er det ikke den varianten som gikk under navnet Absint, og som var bohemenes etter hvert forbudte og skadelige drikk jeg tenker på. Jeg tenker mer på den moderat doserte varianten som gir en litt bitter bismak i begeret til det som skulle være en himmelsk drikk.

For det er ikke til å komme forbi at det er et litt tveegget sverd dette med å overlate all avspilling til et skjermbasert grensesnitt. Jeg ble egentlig skikkelig opptatt av problemstillingen da jeg etter en svært lang periode med bare streaming igjen begynte å vanke i min ganske møblerte platesamling. Det er noe eget med det ritualet det er å ha fysisk kontakt med platen, vandre bort til en diskspiller som forhåpentligvis er tålelig sensuelt anlagt rent fysisk, nyte den sofistikerte vandringen til en plateskuff, legge merke til de diskrete lydene når den lukker seg – lyder som får Mercedes-dører til å virke vulgære. Videre går du og setter deg i sweetspot mens du blar i heftet i Cd-coveret, som forhåpentligvis er like lett tilgjengelig som i KKV og andre plateselskap sine Digipackcover. Det er da du skjønner at tiden er langt fra moden for å droppe babyers foreldre til fordel for en Ipad Air med et velassortert utvalg BabyApper. Fysisk, direkte kontakt har sine egne lover, og kan ikke uten konsekvenser erstattes.

Du har sikkert merket det du også. Terskelen for å hoppe over på en ny plate før den første er ferdig er mye lavere med streaming. Selvfølgelig. Og i lengden er ikke det bare sunt for musikkgleden. Eller fokuseringen på musikken.

Hvis vi tar denne enda lengre ut – I den siste tiden har tilbakekomsten av vinyl eksplodert. Nå er dette med lyden av vinyl kontra CD en eldgammel diskusjon som jeg skal la ligge her. Men jeg tror ikke noen vil bestride at et viktig element av mange i denne entusiasmen for vinyl, ligger i at det aldri har vært noe som har kunnet måle seg med gledet over et flott vinylcover. I min omgangskrets har jeg vel til det kjedsommelige fremhevet Chicago-album fra sen 60- og tidlig 70-tall som noe av det flottest innen vinylcover. Dette var ellers fra den perioden da Chicago lagde virkelig god musikk – før noe gikk fryktelig galt. Men det skal vi la ligge her.

Ok, så hva er det jeg vil frem til her – at streaming bare er en flopp, og at det er et tidsspørsmål før det er et tilbakelagt fenomen? Langt i fra. Streaming har kommet for å bli – I wouldn`t miss it for the world. Men Ole Brum i meg vil gjerne ha begge deler. Etter å ha opplevd NAS-havari uten ekstra backup for 2. gang, har jeg lært to ting. Jeg skal aldri kvitte meg med platesamlingen, og jeg skal aldri igjen rippe platesamlingen uten samtidig å ha en uavhengig backup utenom RAID.

Dessuten vil jeg alltid ønske å kunne gå til platehyllen for å foreta en manuell coverflow. Og for oss som har en spesiell dragning  mot gode multikanals innspillinger i høyoppløst format er det fremdeles universalspilleren som regjerer i høytidene. Enn så lenge…

 

Les Linnduellen - Del 1

Les Linnduellen - Del 2 - Akurate CD

Lest 12431 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.