Ken Thomson er både komponist, og en allsidig musiker som trakterer klarinett og saksofon. Han holder til i vestre del av Brooklyn, og har mange musikalske plattformer, der Bang on a Can All-Stars kanskje er den mest profilerte av dem. En felles nevner for hans musikalske ståsted er vel at han later til å trives best i grenseområdene mellom jazz og samtidsmusikk, og der grensegjerdene er ettertrykkelig revet ned.
Denne gangen er det som komponist han utgir en plate, og med seg har han kollega Ashley Bathgate fra Bang on a Can All-Stars, en svært aktiv cellist som allerede har deltatt på tre tidligere plateutgivelser i 2016. Pianisten Karl Larson holder også til i Brooklyn, og har også han en hang mot ny musikk.
Side A.
Utgivelsen Restless består av to komposisjoner. På side A finner vi komposisjonen Restless for Cello og Piano, komponert i 2014. Komposisjonen har fire deler.
Den første delen bærer komposisjonens navn – Restless. Den har en lyrisk åpning, med flott modulering av Ashely Bathgate. Etter kort tid initieres noe mørkere undertoner med litt mer dramatikk av Karl Larson, og komposisjonen beveger seg i en fase mer preget av friksjon. Mot avslutningen bringes vi tilbake til ro og stabilitet. Om dette ganske enkelt er komponistens uttrykk for rastløshet, eller om dette er min tolking, får vi betrakte som komponistens hemmelighet.
Forge har en klart dynamisk karakter, der pianoet er stakkato, og rytmisk drevet. Også celloen har en flott spenning mellom stakkato og lange toner. Her er det korte fraser. Flott spenning mellom piano og cello i siste del, og musikken er vel her i nærområdet til jazz.
Åpning på den tredje delen Remain Untold er mystisk, med en unison fortelling fra Cello og Piano. Virkningsfullt. Fortsettelse fremdeles noe mystisk, og med mørke bilder. Etter hvert får vi et løpende piano, og et stadig økende tempo og temperament. Denne delen avsluttes rått, med høy energi.
Den siste delen Lost starter melankolsk, med svært lavt tempo. Vakkert og beskrivende, og med flott frasering av Ashley Bathgate. Heftigere i andre halvdel – aner vi fortvilelse? Det hele blir intenst mot slutten.
Side B.
På side B finner vi en komposisjon for solo piano, med den kryptiske tittelen Me Vs. Den er i tre deler.
Åpningen heter Turn of Phrase. Den åpner svært hardt og staccato, og med lengre pauser som blir en viktig del av de musikalske utsagnene. Så skjer det en interessant vending. Karl Larson starter en dialog mellom disse harde frasene og lavmælte toner. De svake tonene overtar arenaen i økende grad, til den musikalske fortelling blir en lavmælt, men likevel ikke direkte lyrisk forestilling. Heller noe søkende. Etter hvert også lyrisk. Fortellingen utvikles videre i en mer dramatisk retning, og med et hardere preg og høy puls.
Another second try er lavmælt, og rytmisk repetitiv på en måte som kan gi flyktige assosiasjoner til Pärt. Dette forsterkes av klangdrakten komponisten benytter.
Den avsluttende delen bærer komposisjonens navn – Me Vs. Her blir vi presentert for arpegioer I en underfundig drakt, som for meg har musikalsk link både til barokk og rock. Men selv etter den heftige avslutningen lykkes jeg ikke i å avsløre hva som ligger bak den kryptiske tittelen Me Vs.
LPen Restless
Utgivelsen Restless utgis på LP, og som digitale filer for nedlasting. Dette er en ikke uvanlig kombinasjon nå til dags, og avspeiler trendene innen musikkdistribusjon. Albumet er også tilgjengelig på Spotify, men desverre ikke på TIDAL.
Denne omtalen er basert på vinylutgaven, i form av en 150g LP i et single-fold cover med design av DM Stith – en musiker som også jobber med grafisk design. Den er utgitt på Cantaloupe Music / Uffda records.
Lyden på Restless er god. Den har en åpenhet og også en nakenhet som hjelper til med å uttrykke nerven i musikken. For dette er ikke musikk som primært skal være vakker, selv om den også er det også tidvis. For meg er det primært musikalske fortellnger og beskrivelser, og de beretter om et vidt spekter av stemninger, og scener som ofte er dynamiske I løpet av en “sats”.
Restless er en flott utgivelse, som passer spesielt for de som liker musikk som utforsker nytt terreng. Selv om dette terrenget på ingen måte krever klatreutstyr eller firehjulstrekk.
