Øystein Wingaard Wolf er en poet som har en formidabel mengde lyrikk på samvittigheten. Noen ganger lager han også musikk til lyrikken, og første gang dette ble utgitt på CD var med debutalbumet Møt meg på halvveien, også det på KKV. Dette albumet har en vanvittig sterk tittellåt, som også var med på 4-CD boksen 40 Years` credibility, som jeg anmeldte i vår. Jeg lanserte da dette sporet som kandidat til jubileumsutgivelsens sterkeste låt. Etter debutalbumet er det også utgitt to andre album på Tine Records.
Øystein Wingaard Wolf har en veldig sterk musikalsk personlig profil, som oser av rustikk stil, og et personlig levd liv. Det er fristende å si at han innimellom har en ganske høy TomWaits-faktor, og den uslipte stemmen er en av parameterne i musikken hans.
På «Flammer» har han med en rekke musikere, og besetningen varierer fra låt til låt. Hele mannskapet av musikere består av:
Bendik Hofseth: Saksofon
Daffi: GItar
Elvira Nikolaisen: Kor
Eva Maria Degerfors: Fele
Frode Barth: Gitar
Geir Sundstøl: el-gitar, rørklokker, steelgitar, xylofon, munnspill, bassmunnspill, gitarbanjo, marxophone, stortromme, national tricone, optigan, pianochordia
Hasse Bjørnstad: Bass, gitar
Ivor Krgo: Akustisk gitar
Jan Ellevsen: Mandolin
Janne Korneliussen: Bass, mandolin, synth, samples
Jørgen Smådal Larsen: Trommer, gitar
Karin Destainville Dammen: tekkspill, kor
Lillebjørn Nilsen: Fele
Louis Landa Schreitt: Cajon
Maria Bovin De Labe: Perc
Michael Lindquist: Orgel, Rhodes, Piano, Synth
Otto Brattberg: Bass
Per Willy Aaserud: Trompet
Rolf Erik Nystrøm: Sax
Solfrid Molland: Piano
Terje Berg-Hansen: Gitar
Torbjørn Økland: Gitar
Torbjørn Holte: Trommer
Trond Helge Bårdsen: Piano
Åpningsporet på albumet Flammer heter Tiden vi Lever, og er en av de aller sterkeste låtene. Og samtidig er det en av de låtene som skiller seg mest ut musikalsk, ved å være rocka med et veldig bra rytmisk driv. Kombinert med en uhyre sterk tekst blir dette ganske mesterlig.
Det påfølgende sporet Sang til Danmark er proppfull av klassiske danske ikoner. Det fremstår som noe uklart om det er en stor mengde ironi involvert, men gjensynet med våre danske drømmer er uansett hyggelig.
Et par låter i midtre del av albumet er i mine ører under pari. Det dreier seg om 1oo kg blues, og Min Psykiater. En del andre låten i midten av albumet er på det jevne – bra, men uten å begeistre.
Men så skjer det. Låten All Min Lengsel er en sår sang som i all sin enkelhet blir løftet helt til toppen av koringen til Elvira Nikolaisen. Synergieffekten sammen med Ø.W.W. sin fremførelse blir formidabel. Og Geir Sundstøl sin steelgitar er rosinen i pølsa. Dette blir det løftet albumet trenger etter en lengre transportetappe i midtre del.
Og heldigvis er resten av albumet klart over middels. Noe underlig er dette tre låter fra hvelvet, demolåter fra begynnelsen av 80-tallet med Øystein Wingaard Wiik. Og det er en fellesnevner i alle tre låtene, en atmosfære som for meg gir assosiasjoner til enda mer svunne tider. Det gjelder ikke minst den flotte sangen Verden Elsker En Tvilling, som peker tilbake til 2. verdenskrig. Det musikalske uttrykket gir meg veldig sterke assosiasjoner til Lotte Lenya sin fantastiske tolking av Kurt Weill sin tonsetting av Bertolt Brecht.
Også de to siste bonussporene fra 80-tallet har noe av den samme rustikke uttrykket, men med andre valører.
Lyden.
Lyden på Flammer er ikke blant KKV sine aller beste. Men den er tilstrekkelig bra til at den heller ikke trekker noe ned. Anmeldelsen er basert på waw-filer i 24bit/48kHz, og rapporten fra MusicScope bekrefter en lav grad av dynamisk komprimering, ekte 24-bits oppløsning og et frekvensomnrådet som så vidt strekker seg over brannmurgrensen til CDers 22,1 kHz.
Flammer?
Som en helhet er Flammer et album med ganske stor spennvidde. Det gjelder i mine ører både horisontalt, men også vertikal ved at det er en ganske stor opplevd kvalitetsforskjell i det musikalske materialet.
Denne gangen tok jeg i bruk et regneark for å beregne gjennomsnittskarakteren for alle låtene, noe som ga en samlet verdi som med nød og neppe vippet over på 5-tallet. Det er takket være at flere låter som står frem som musikalske fyrtårn, og overdøver det forholdet at ikke alt begeistrer like mye på albumet flammer.
