Og dette var vel den måten Norge ble kjent med både Sommerro og Hyldbakk på. Vårsøg var det første av to studioalbum, og ble fulgt av et samlealbum. I ettertid har Henning Sommerro vært en svært vidtspennende artist, og har vært knyttet til plateselskapet KKV. Han er plateaktuell også i 2019, både på 2L og KKV.
SIDE A
Vårsøg var signaturlåten til bandet Vårsøg. Men ikke den beste… ! Mer om det senere. Når det er sagt er det en veldig særpreget låt, ikke minst rundt strofen «å Du og du…». Og låten har vært brukt som signaturmelodi i NRK med Sigmund Groven. Er så dette en låt som står seg den dag i dag? Både ja og nei. På den ene siden er det elementer i arrangementet her som er åpenbart utgått på dato. På en annen side er dette en veldig klassisk låt.
Ved gjenhøret i dag er Bruramarsj minst like interessant som Vårsøg. For ikke å snakke om Storstangvikgjellingen, med sin klassiske strofe «Va det du, ell va det e som dansa valsen så bra». Dette gjenskaper minner, om enn ikke fra valse-adferd… Klauvakonas Marsj gjenskaper minner, og dessuten assosiasjoner til en periode da Jethro Tull satte dagsorden når det gjelder rocka fløyte.
Låten Ein Under Altet er en musikalsk nedtur. Sorry!
SIDE B
Neppå Moa er albumets desiderte høydepunkt. Det er også den låten jeg husker best fra opphavsåret. Og det mest interessante er kanskje at dette er en låt som varsler om Henning Sommero sin musikalske spennvidde. For her aner vi helt andre musikalske blåner enn de litt trauste låtene ellers i albumet, låter som kanskje er i hovedsak dominert av Hyllbakk sin poesi.
Nordmørsminne er et landemerke, selv om det blekner litt etter Neppå Moa. Men Nordmørsminne er uunngåelig som nettopp det som tittelen bebuder, selv om den litt parodiske fistelen i den kvinnelige vokalen kanskje er litt i overkant. I Gravølet E Merradala finner vi igjen litt av stemningen i Neppå Moa. Og dermed er det nesten uunngåelig at denne låten blir kåret til albumets nestbeste. Dette er en historie som er som hentet ut fra Wassmo sin «Jeg er Dina», selv om vi da må forflytte oss atskillige breddegrader nordover.
Det er Trygge Til Jul I Sauda er en tidstypisk låt fra 70-tallet, som sikkert kunne gått rett inn i Tramteateret sitt repertoar. Men det var da. Nå er det litt vanskelig å vurdere dette, annet enn å registrere det politiske engasjementet.
Vårsøg ble etter fulgt av Sola e Komma. Kortversjonen er at dette ikke var noen fullverdig oppfølger til Vårsøg.