Bandet var Bergensbasert, og det er grunn til å anta at det var ganske kortvarig. Men «what a shame»! For dette er veldig bra musikk, et barn av den tiden det ble utgitt. Albumet ble utgitt i 1984, men trolig innspilt i `83. Jeg anskaffet det ganske umiddelbart.
Og så til den virkelige kjernen, og grunnen til at jeg kjøpte albumet i utgangspunktet – vokalisten er Lynni Treekrem, som for oss kristiansundere er Norges ukronede vokalistdronning. Overgår selv Kari Bremnes i et godt øyeblikk. Og det som er enda mer interessant er at dette er hennes aller første-, og også kanskje aller beste album. I hvert fall hvis vi ser bort fra Haugtussa. Og kanskje et par andre også, under veldig sterk tvil… Men ok, dette er veldig annerledes enn alt annet hun har gjort. Lett countryinspirert rock, med enkelte innslag som lener seg forsiktig mot vise.
Musikken er signert H.P. (Hans Petter Gundersen), mens en påfallende stor andel av tekstene er av Jan Eggum. På Engelsk!
Interessant er det også at bassisten er Yngve Moe, som vi ellers husker fra det halvt kristiansundske Dance With a Stranger. Han begynte i sitnevnte band i 1984, samme år som Made to Roam ble utgitt. Fristende å anta at det var en link fra Lynni til Frode Alnes / Elg?
Side A
Men tilbake til musikken. Dette albumet har mange perler, og få svake øyeblikk. Åpningssporet Carry Me der flott gitarspill av Hans Petter Gundersen dominerer sammen med Lynni sin stemme er en av albumets desiderte favoritter.
Også tittelsporet Made to Roam er favoritter på side 1. En veldig laidback og lavmælt utgave av Lynni, der hun utfolder og modulerer stemmen sammen med et elpiano med tidsriktig sound. Også Surrender to Me er en av de aller sterkeste på side A, men avslutningslåten Standin`On My Own står ikke langt tilbake. Alt i alt en plateside helt uten svakheter,
Side B
På side B kan jeg styre min begeistring for åpningssporet Funky Shuffle, mens det påfølgende Express Delivery er direkte magisk. En veldig flott kombinasjon av Lynni sin stemme og en svært lyrisk bass av Yngve Moe, etter hvert supplert a en utsøkt slidegitar av HP Gundersen. Den lyriske bassen fortsetter på Top Man, en låt som også er veldig bra, og kanskje den mest særpregede sporet på albumet.
Out of Sight, Out of Mind er ikke helt min favoritt, selv om Lynni synger veldig bra. Og avslutningslåten Free From A Cranc er midt på treet. Side B når alt i alt opp til den stålene førstesiden, men en side må jo nesten være den beste.
Skulle du være så heldig å snuble over Made to Roam på vinyl, er det bare å slippe det du har i hendene og gripe albumet begjærlig. Særlig hvis du også kommer fra Kristiansund.