Arve Åheim

Arve Åheim

Skribent i Audiophile.no

Då eg oppdaga at Lydglede hadde Dual platespelarar i sortimentet, vart eg nyfiken. Dual er nok ein av dei platespelarprodusentane som har levert flest einingar opp gjennom åra. Ikkje slik at dei har laga dei mest ambisisøse designa – dei har heller brukt å gjere ting nøkternt, men sinnrikt og funksjonelt, slik at kunden får så mykje for pengane som råd. Så her prøver vi endå ein modell, denne gongen ein ganske rimeleg modell.

Nei, dette er ikkje ein blues-pickup – eller forresten, han er det også. Kiseki kan brukast til alt. Ein av dei legendariske pickupane frå 70-talet er endå tilgjengeleg.

Dual, Europas største platespelarprodusent frå 70-talet er framleis i drift. Men kor gode produkt kjem det derifrå no? Audiophile prøver Dual CS 800

Etter at CD-profetane spådde vinylspelarane sin død, har det jamnt dukka opp fleire superplatespelarar, og nye merke har kome til. Audiophile har fått låne flaggskipet til Soulines.

Lenge sidan eg har hatt effektforsterkarar med rør i anlegget. Med tungdrivne høgtalarar er det eit avgrensa utval som er kraftige nok, og som også er til å betale. Så kom Radomir Gambiroza frå Sound Ground i Bergen på besøk med Tsakidiriks Apollon, eit sett rør monoblokker på 150 Watt, og det til ein pris som må seiast å vere fornuftig.

Shure er ein av dei eldste produsentane av lydutstyr, og vert i hovudsak assosiert med dei mest kjente pickupane og mikrofonane på marknaden. Men no er produktutvalet auka med støydempande øyretelefonar. Korleis greier Shure seg i konkurransen?

For den som er oppteken av maksimalt god lyd, er det ingen grunn til å nøye seg med ein enkel CD-spelar eller strøymetenester direkte gjennom pc-en. Ved å tappe signalet digitalt og bruke ein ekstern konvertar, kan ein oppnå forbetringar. Matrix er såleis svært interessant å ha i anlegget.

Det er nokre plater ein berre må ha. Den siste Leonard Cohen laga, er ei slik. You want it darker?

Med ekstremt tungdrevne høgtalarar, lurer eg av og til på om eg har mala meg inn i eit hjørne. Når det trengs rundt 70 watt for å nå 96 dB-grensa i lytteposisjon, er det ikkje lett å få tak i forsterkarar som kan sendast som normal pakkepost. Så referanseforsterkaren min har ikkje vore utfordra på fleire år. Men no........

Eitt av dei mest ikoniske band for min generasjon er Pink Floyd. Deira største suksess «Dark side of the Moon» var i fleire tiår brukt som demonstrasjonsplate i hifi-samanhengar der ein skulle syne spesielt basseigenskapar og kva oppløysing av lydbilde anlegga kunne klare. Det er vel så at dette er musikk som alle eigarar av seriøse hifianlegg har eit forhold til. Men kva var bakgrunnen for dette progressive og psykideliske meisterverket? Kva dreiv Pink Floyd med før?

Side 2 av 24