av Trond Sæther, for tiden audiophile.nos korrespondent i Munchen - 5.mai 2005
Kona takket overraskende ja til langweekend i Munchen. ”Der har jeg ikke vært siden jeg var på InterRail, så det hadde vært fint” sa hun. Ikke visste hun at her låg det skumle tanker bak, og at Europas kanskje heftigste hifi-messe var på gang.
Torsdag 5. slapp vi inn på nåde. Denne dagen var forbeholdt produsenter og forhandlere, men Ole-Vidar fra B&W ordnet innpass for både meg og Synnøve. For anledningen utstyrt med navneskilt med Danny og Sylvie fra B&W ( takk til Danny og Sylvie!)
Ja, kona ble faktisk med på messa, da torsdag også var helligdag i Tyskland, så det var ingen shopping å oppdrive. Dette trikset kan jeg forresten anbefale for alle audiophile, som sliter med å dra ulike bokser og dingser hjem i stua si. Etter tre-fire timer på en slik messe, så stiger toleransen for både størrelse og antall bokser betraktelig. Alle de andre gærningene er jo så mye værre!
Dette så jo meget pent ut sa hun da vi passerte standen til Burmester, der boksene var så blanke at du fikk helt vondt i øyet!
Både størrelsen på messa og antallet besøkende viser at Tyskland nok er et stort marked for high-end audio. Her var alle de kjente merkene på plass, samt flere som vi aldri hadde hørt eller sett i Norge.
Vinyl
En av de første tingene som slo meg var hvilket oppsving vinyl er i ferd med å få. Dette har vi jo visst lenge, men her var oppbudet av vinylrigger helt ekstremt. Clear Audio, Project Thorens, Transrotor og SME stille alle opp med et imponerende oppbud av modeller. Både Clear Audio, Project og Transrotor visse hver seg mer en 30 forskjellige modeller, helt opp til ekstremklassen til over 700 000 kroner !
Det ble faktisk lansert langt flere nye platespillere enn det ble lansert CD, SACD og DVD-A spillere til sammen!
I den store messhallen i første etasje fant jeg seks-syv ulike forhandlere og produsenter av ”software”. Blant annet var både Analogue Productions og Tyske Tacet representert. Begge kjent fors sine gode utgivelser basert på rør opptaksutstyr. Handelen gikk livlig, og til tider var det umulig å komme til for å titte i platebunkene.
High-res audio
Her var det litt forvirring ute og gikk. Flere av de jeg snakket med deklarerte død over SACD. Ryktene vil ha det til at både Philips og Sony har stanset utviklingen av nye chipset for SACD, og nisjeprodusentene som lager SACD avspillere sliter med å finne gode komponenter for SACD, som kan holde tritt med den teknologiske utviklingen som har skjedd på 24 bit PCM audio.
Alan Clark fra Classe, mannen bak den nye CDP 300 DVD-A spilleren til Classe som ble vist første gang på messa, hevdet at det ikke var mulig å finne gode nok komponenter for SACD for å gi samme kvalitet som det som kan oppnås på DVD-A. CDP-300 bruker Crystal’s splitter nye asynkrone sample rate converter (ASRC) CS8421, for upsampling av CDer til 24 bit 192kHz, og ditto nye 24bit/192 kHz DACer, CS4398, for både CD og DVD-A.
På videosiden bruker denne spilleren siste skrik innen video-scalere fra National Semiconductor og video DACer fra Analog Devices. Scaleren fra National ble sluppet bare to uker før messa, og er den første til å gi ut 1080p signaler. Bildene på en modifisert Fujisu 50” plasma var det beste jeg noen sinne har sett på en plasmatv. Helt rått på bare en meters avstand, ingen bevegelsesartifakter å spore, og en helt utrolig oppløsning.
CDP 300 vil antagelig koste rundt 70000 kroner i Norge, og skulle den taklet SACD med samme kvalitet, ville prisen tippet over 100000 kroner.
Jeg er den første til å beklage dette. Jeg har en stor samling med både SACD og DVA-A, og skulle gjerne sett at det var mulig å fremskaffe en skikkelig avspiller som taklet begge formater i multikanal.
Alle snakket om Blue-Ray disk som redningen for hires audio, men jeg er redd dette bare blir nok en ny reprise på formatkampen, i og med at det finnes et annet og inkompatibelt hires format, nemlig HD-DVD.
Vil de aldri lære!? Jeg driter i hva slags teknologi det er snakk om, og hvilken farge det er på laseren, jeg vil spille musikk, og jeg ønsker bedre kvalitet enn det som er mulig på CD., og jeg ønsker multikanal.
Dette er mulig med alle de nevnte fire formater, men så lenge bransjen ikke greier å bli enige seg imellom, vil tilbudet av musikk på de nye formatene bli alt for lite. Det hjelper lite å lansere stadig nye inkompatible formater.
SACD har nå passert over 3000 utgitte titler, og det begynner å ligne noe. Jeg har i alle fall bygget opp en samling med to-tre hundre plater med musikk jeg liker svært godt. Det ser ut til at high-end produsentene har vendt dette formatet ryggen som multikanalsbærer, mens det samme formatet holder stand som det mest populære når det gjelder hires stereo!
Dette ble også bekreftet etter en prat med Marantz’ Ken Ishiwata. Han nevnte også at Sony hadde sluttet å utvikle nye chipset for multikanal SACD. Marantz satser fortsatt fullt på SACD som en bærer for hires audio i to kanaler. Ishiwata hevdet sikkert at SACD ville overleve i stereo, men at det var dødt som multikanal.
Det ser ut til at vi blir nødt til ikke bare å finne oss i ulik hardware for multikanal og stereo, men også ulik software for de to formater. Sukk og stønn!
Lyden
En slik messe er vel ikke akkurat det beste stedet å bedømme lydkvalitet. Masse glass og mye folk gjør sitt til at hverken akustikk eller lytteposisjon blir helt optimal. Det var likevel flere steder at det var helt grei lyd, at par steder, til og med mer en helt grei lyd.
Ikke helt uventet var det høyttalerprodusenter som hadde jobbet mest med lyden i sine demorom. En demo av de store Magnepan høyttalerne, skremte neste vettet av meg med sin svært åpne lyd og store rom. dette virket nesten helt naturstridig , da hele bakveggen bak høyttalerne bestod av bare glass.
B&W/Classe hadde også svært bra lyd. Dette til tross for et rom som virket helt håpløst. Hele ene langveggen og halve taket var av glass. Det var fullt av folk og utstyr. Det jeg tror som berget det hele var rommets størrelse. En demo av 5.1 lyd med fem stykk 801D og to stykk ditto 15 tommer subber og fem Classe monoblokker, låt unektelig imponerende. Antagelig fordi ingen av høyttalerne stod nærmere noen vegg enn fem meter!
Over dette oppsettet ble det fremført live musikk med flygel og saksofon av meget engasjerte og dyktige utøvere, Christian Willisohn. Det var slik driv i musikken at jeg fort glemte både sted og hva det ble spilt på, men slik skal det jo også være. Nærmest kontinuerlige livekonserter sørget hele tiden for at B&W’s stand var fylt til randen, selv om dette var messas aller største lokale.
Hovedtrekkplasteret hos B&W var selvfølgelig den nye 800 Diamond serien. Ny og overraskende var den nye og nesten vulgært store Custom install serien rettet mot det amerikanske hjemmekinomarkedet. Alle høyttalerne er lakkert matt grafitt-grå, inklusive den kjente gule kevlarmellomtonen. Serien er bygget på den nye 800 serien med Rochacell basser og FST mellom tone.
Custom serien har fått en nyutviklet 30 mm diskant som hevdes å kunne spille kontinuerlig med et lydtrykk på 120dB. Frem med høreapparatene folkens. To kvelder med film på et slikt oppsett og du er garantert døv!
Det aller mest groteske var den nye senterkanalen i customserien. Jeg tipper at den er rundt 1.5 meter bred, og fikk den enorme HTM1D, som stod ved siden av, til å se ut som en puslete pingle.
Dynaudio kjørte en overbevisende demo i både stereo og multikanal på est sett med Confidence C3/C4 med tilhørende senter. Dynaudio hadde jobbet en god del med rommet, og det var montert bass-absorbenter i hjørnene og rikelig med absorbenter på sideveggene. Dette sammen med gulvteppe og akustiske plater i taket gjorde at lyden var blandt de beste.
Linn hadde også gjort end del med sitt rom, og kunne servere svært bra lyd fra sitt surroundoppsett med aktive høyttalere. Alan Burns (på bildet) kunne fortelle at han var på vei til Norge for å kjøre demo av Linn produkter i Oslo neste uke.
JM Lab presterte en medget vel gjennomført lukket demo der man måtte melde seg, og man kunne kun forlate lokalet i pausen mellom ulike musikkstykker. Lytte demoen av det enormt store Grand Utopia ble gjennomført med Halcro forsterkere drevet direkte fra Esoteric DAC og ditto drivverk for CD.
JM LAB hadde stuffet rommet i alle hjørner med store bassfeller, og det var utstrakt bruk av diffusorer og absorbenter på veggene. Det var helt tydelig at her var det gjort det som var mulig med rommet.
Demoene til JM LAB var hele tiden fullstappet, men siste dageg greide jeg å få innpass på den siste sesjonen. Desverre fikk jeg en plassering omtrent rett foran den høyre høytaleren, så jeg greide ikke å høre annet en den, men imponerende trøkk var det i alle fall. Grande Utopia ble hevdet å kunne gå ned til 16 Hz, og dette ble da også demonstrert under seansen.
Øverst på ”loftet” i tredje etasje fant vi de helt ekstremt dyre greiene, blandt annet Lumen White høyttalerne. Disse har blant annet diamant diskant dome. Kabinettene var nydelig utført i høyglanslakkert lønnetre. Høyttalerne ble drevet av rørelektronikk fra Ayon.
Utrolig lekker rørforsterker fra Ayon. Forsterkeren yter 2X30 watt og koster 7900 Euro.
Gjennomskåret kabinett til Lumen White høyttaler. Legg merke til god innvendig avstiving. Den største modellen koster over 20000 Euro pr stykk!
Av de mer spesielle konstruksjoner vi fant, var Ascendo System M høyttalere. Ascendo høtalerne ble drecet av rør monoblokker fra Convergent Audio Technology og Forforsterker og kilde fra Audio Aero.
Ascendo System M høyttalerne hadde kabinettet til diskanten hengende i løse lufta i en kraftig stålarm som var festet i sokkelen under hovedkabinettet. Legg merke til muligheten for justering frem og tilbake av diskantkabinettet for å oppnå eksakt tidsrespons.
De norske
Norske produsenter var også representert. Hegel fant vi hos Magnepan. Electrocompaniet hadde slått på stortromma, og hadde egen stand der samtlige modeller i sortimentet var utstilt.
En tydlig stolt og entusiastisk Mikal Dreggevik fortalte levende om den nye AW 3X120 som kan kjøres i multikanal eller brokobles til 400 watt i mono. Et meget interessant produkt fra EC’s side. Den nye multikanals forforsterkeren EC4.9 ble også vist for første gang i et multikanalsoppsett med to stykk AW 3X120. Svitsjing mellom stereo og multikanal gikk sømløst og hurtig uten klikk eller smell.
Alle de gamle og kjente produktene er nå modernisert og leveringsklare fra ny fabrikk. audiophile.no ønsker Mikal og hans 25 medarbeidere i EC lykke til, og håper nå at disse utmerkede norske produktene er berget i overskuelig fremtid.
Vi kommer helt sikkert tilbake med en omtale av disse spennende nye produktene fra EC!