Markus Kaardal er en ung gitarist som startet sin utdanning på Rud Videregående skole sin flotte MDD og på dette debutalbumet på Losen Records har han med seg tre andre unge musikere. Vi snakker om saksofonisten Oskar Goedvriend Lindberget, Torjus Gravir Klykken på bass og Tobias Rønnevig på trommer. Og selv om jeg ikke har hørt noen av disse tidligere, får jeg helt umiddelbart inntrykk av at ingen av dem er vant med å gå spesielt stille i dørene.
Musikken på utgivelsen Kaarma kan vel defineres som jazz-rock, et begrep også Markus Kaardal benytter i pressemeldingen for plata. Men siden dette er et begrep som gir klare 70-tallsassosiasjoner er det behov for å utdype begrepet. Musikken på Kaarma oppfatter jeg som en slags arv etter det som startet med Bitches Brew, og som mange ble inspirert av. Ikke minst McLaughlin, som selv deltok på starten reisen sammen med Miles Davis.
Men her snakker vi om Jazz-Rock i en inkarnasjon et halvt århundre senere, som er en veldig spennende musikalsk verden. Og hvis jeg skulle fordelt doseringen mellom jazz og rock, måtte det blitt omtrent 40/60, der rocken er av det harde slaget.
Det som fanget min interesse og fascinasjon for dette albumet første gang var åpningssporet, eller rettere åpningssporene. For låten Fotspor er som en lang intro til det påfølgende sporet Banjogoblins. Og begge sporene er heftige og fulle av vreng på gitaren.
Heim er en sterk kontrast, i form av en ganske lavmælt komposisjon. Ikke minst gjelder det Oskar Goedvriend Lindberget sin saksofon, men også Kaardal sin gitar holder seg i det lyriske terrenget, men like fullt med en god dose vreng. Men låten avslutter heftig.
Mitt favorittspor på albumet er Limbo. Også den er noenlunde lavmælt, eller i det minste langsom og intens på samme måte som en seig blues kan være. Men ikke misforstå – også dette er en låt som fortjener å bli spilt høyt. Syns jeg hører en B3 langt der bak, men det er kanskje en gitarsynth? Uansett – dette sporet er helt magisk.
Det er veldig flott at unge musikere lager nye kapitler i jazz-rocken, og dette er et av de mest vellykkede innspillene jeg har hørt på lang tid. Jeg lytter ofte til myk og lyrisk jazz, musikk som egner seg godt sammen med et glass rødvin foran peisen. Dette er ikke en slik utgivelse, men alt har sin tid. For de gangene jeg er i det mer heftige hjørnet er dette suveren musikk som bidrar til den type stemning.
Lyden
Vi er bortskjemt med flotte utgivelser med god lyd fra Losen Records, og dette er en av dem. Det er et hardt lydbilde, dominert av vreng på gitar og noen ganger også på saksofon. Og sånn skal det være til denne musikken. Men samtidig er det så god klarhet i utgivelsen at det er enkelt å skille barter og snørr oppi all vreng.
Oppsett for platesmakingen
Platesmakingen har blitt foretatt på flere oppsett:
- Linn Akurate DS streamer, med Qobuz strømmetjeneste i 24bit 96kHz, frekvenskorrigert for B&W 706 S2
Denon PMA-3000NE via analog inngang. Bowers & Wilkins 706 S2 - Linn Selekt Classic DSM 2024 Organik streamer, med aktiv konfigurasjon for biamping (Exakt) med Qobuz strømmetjeneste i 24bit / 96kHz.
Linn 119 høyttalere f.t. på test - Denon DCD-3000NE (for tiden på test) med CD i skuffen
Denon PMA-1500AE
Bowers & Wilkins 706 S2
Terningen
Jeg vaklet lenge mellom en femmer og en sekser på terningen, men det friske pustet i utgivelsen fikk terningen til å lande på en sekser.
Les mer om Kaarma hos Losen Records
