Bilder: Karl Erik Sylthe, fotografert med Samsung Galaxy S24 Ultra
Innholdsfortegnelse
MALA AUDIO / MARTEN, ESOTERIC, ACOUSTICAL SYSTEMS
MALA AUDIO – BØRRESEN OG AAVIK
Lydkonsept - Pylon - Gold note
Mange kan kanskje tenke at det er dårlig timing med to større Hifi-arrangement samme helg. Andre vil innse at det er minst like sannsynlig at dette sammenfallet i tid gir en synergieffekt, og gir en gjensidig tiltrekning for tilreisende som dermed får en økt motivasjon for å ta reisen til hovedstaden. Og i dette tilfellet er det altså snakk om Oslo HiFi Show med bred deltakelse av utstillere, og OHC sitt etter hvert tradisjonsrike VårPuls.
OSLO HIFI SHOW 2024
Her tar vi for oss det som unektelig er det største av disse to arrangementene Oslo HiFi Show 2024. Denne messen startet i fjor, som et utslag av at det var et sterkt ønske om et Oslo-basert alternativ til den svært tradisjonsrike HiFi Messen i Horten. Denne messen ble åpenbart såpass vellykket at den blir gjentatt også i år. Og vi får håpe at det utvikler seg til å bli en like sterk årlig tradisjon som det Hortenmessa har vært, og at begge kan eksistere side om side. Årets event i Asker gir et veldig sterkt signal om en høyst levedyktig messe, og har vel allerede passert Hortenmessa i deltakere både på utstillersiden og blant besøkende.
Servering var ivaretatt både i vestibyleområdet og i 3. etasje. Kapasiteten i hovedrestauranten var vel på grensen til sprengt et stykke ut på ettermiddagen lørdag, så dette mindre tilskuddet i 3. etasje var et kjørkomment tillegg.
Utstillerlisten har et svært rikholdig antall navn, noe som lovde godt for en interessant messe på Scandic Asker Hotell. Og i likhet med Hortenmessa byr Scandic Asker Hotell på en blanding av størrelsen på utstillerrommene. Mange romslige arenaer i Asker, spesielt i vestibyleetasjen, mens størrelsen på de fleste rommene oppover i etasjene er begrenset også her. På det punktet er det liten forskjell mellom Horten og Asker, og det kunne bli litt fullt hos de mest populære utstillerne.
Åpningstiden var Lørdag: 10-18 og Søndag: 10-17. Dagpass kostet 250,-, mens Weekendpass kostet 350. For dette beløpet tilbydde arrangøren «store lydopplevelser, interessante nyheter, verdenspremierer, foredrag, artister og et stort antall internasjonale gjester». Levende musikk ble besørget av Bjørn Berge på lørdag, og Claudia Scott på søndag. Og det var faktisk satt opp et ganske tett program med foredrag også, og på dette punktet skiller Oslo HiFi Show seg vesentlig fra de typiske Hortenmessene. Men til gjengjeld går man glipp av det ikoniske restaurantbesøket utpå lørdagskvelden med utsøkt indisk mat, Tigerøl og et ekstraordinær service. Det får du bare i Horten, et lite steinkast unna messehotellet.
MESSEMUSIKKEN
Vi fikk med oss noen musikalske smakebiter på de aller fleste utstillingsrommene, og som en litt ironisk refleksjon kan vi med en gang konstatere at Dominique Fils-Aimé er den nye Kari Bremnes. For på 7-8 av de rommene jeg avla en visitt var det karakterfulle låten Birds servert på et sølvfat. Og for all del – dette sporet er veldig godt egnet som et demospor, og selv har jeg hatt det med i min standard testløype i produkttester de to siste årene. De av dere som har hatt Hifisentralen som sitt andre hjem har sikker lagt merke til at musikk av Kari Bremnes av enkelte forummedlemmer har fått karakteristikken «barneskirenn» inspirert av Northug i seiersrus for noen år siden. Og selv om Dominique Fils-Aimé sin fremførelse av Birds har det til felles med mange av Kari Bremnes sine låter at det kan være enkelt å få det til å låte bra og spektakulært, er denne musikken også etter mitt syn godt egnet til å skille en del oppsett fra hverandre. Og så er det alltid en fordel med musikk man er godt kjent med når et oppsett skal bedømmes.
Det var også andre gjengangere, som Anette Askvik sin Liberty, Just a Little Lovin' med Shelby Lynne og Diana Krall med et par forskjellige låter. Forresten morsomt at sistnevnte har holdt koken i flere tiår på Hifi-demoer. På en annen side hørte jeg ikke en eneste avspilling av Nils Lofgren sin evindelige Keith Don`t Go, så den er forhåpentligvis definitivt messe-parkert. Eller så har rett og slett Keith omsider gått likevel.
Og så var det selvfølgelig en del som hadde satset på basstunge demospor i god Infected Mushroom-stil. Også dette litt barneskirenn, uten at det dermed er sagt at den musikken ikke er egnet til å sette oppsettene på prøve.
Men det var slett ikke alle utstillerne som fulgte dypt opptråkkede spor musikalsk sett, og det desidert mest hederlige unntaket var uten tvil Stereofil sitt MBL-rom, i hvert fall da jeg besøkte rommet. Der vekslet de mellom live musikkfremførelse av to barokk-musikere og avspilling via MBL-anlegget. Dette kan du lese mer om i avsnittet om MBL.
UTSTILLINGENE
VI starter på inngangsplanet, med utstillingsrommene i vestibyleområdet, som også gjennomgående var de desidert mest generøse rommene i størrelse. Og selv om det bør være overflødig, nevner jeg at de inntrykkene jeg formidler selvfølgelig bare gjelder for det jeg så og hørte under min korte visitt. Andre kan ha fått helt andre inntrykk, med en helt annen musikk.
HIFIHUB / GRYPHON
Karismatiske Rune Skov er salgsmanager hos Gryphon Audio, og det var den nylanserte integrerte forsterkeren Gryphon Diablo 333 som med sine 50 kg matchvekt fikk hoved-oppmerksomheten i rommet. Det var også denne som drev høyttalerne i dette oppsettet, der det var vinyl som utgjorde kilden den tiden jeg var der.
Åpningsplata under min visitt var et spor men store likheter til CSN&Y sitt åpningsspor Carry On på albumet Deja Vu. Her var det Booker T. & Priscilla som fremførte The Wedding Song i en musikalsk forfriskende tapning.
Det påfølgende Sporet Voodoo fra LPen med samme tittel av Sonny Clark Memorial Quartet med Ray Drummond, Wayne Horvitz, Bobby Previte & John Zorn låt veldig bra, med åpen og dynamisk lyd og et rått perspektiv.
AUDIOAKTØREN
Lenger inne i denne korridoren fant vi Terje med en oppstilling fra Audioaktøren.
Rundt de imponerende stativhøyttalerne fra QLN med navnet Prestige 5 hadde han bygget et oppsett med en Cary DMS 650 DAC/streamer til oppunder nitti tusen. Denne sendte signalet videre til et forsterkersett fra Audio Analogue, men han hadde også med en Prima Luna forforsterker just in case.
Det første sporet jeg overvar var London Paris Cardiff med Dominic Miller. Det låt veldig musikalsk, og samtidig åpent. Hos Terje fikk jeg jeg også dagens første avspilling av Shelby Lynne sin Just a little Lovin`
Men det var først da Terje fyrte opp en av sine legendariske spolebåndopptakere som denne gangen var en Studer, at den virkelig store magien oppsto. Cold Weather Blues med Muddy Waters låt så magisk at jeg i et svakt øyeblikk lurte på hvorfor jeg hadde etterlatt min gamle Tandberg båndopptaker, på familiens feriehus back in the days, helt til jeg sekundet etter kom på at det jo var en skolemodell med vesentlig mindre magi. Men ikonisk var også den.
STEREOFIL - MBL
Her hadde Stereofil rigget opp sitt aller heftigste høyttalersystem. Og når MBL virkelig mener alvor, koster det også et tilsvarende alvorlig beløp – ca. 3,8 mill. NOK. Systemet båstår i tillegg til MBL sine særegne og karakteristiske hovedhøyttalere av et eget basstårn på hver side med totalt 12 stk. 12-tommere. Skal du anskaffe dette oppsettet bør du samtidig vurdere å inngå rammeavtale med en særdeles dyktig kiropraktor, for dette høyttalersystemet veier et tonn. Bare spør skribentkollega Arve – han kvir seg for å flytte på sitt sett med MBL-høyttalere, selv om de koster- og veier betydelig mindre enn disse flaggskipmodellene
Oppsett ble drevet at en forsterkerrigg med 4 stk. effektforsterkere, også de fra MBL.
Men det var egentlig ikke oppsettet som gjorde det aller sterkeste inntrykket hos MBL, men det forholdet at de hadde engasjert to barokkmusikere til å fremføre nedskalerte versjoner arrangert for fiolin og blokkfløyte på det som må antas å være tidsriktige tapninger av de respektive instrumentene. Og dette var både av utdrag fra Vivaldi sine årstider i en av de utallige frodige tapningene, denne gangen av Concerto Køln i en versjon som det absolutt er verd å utforske nærmere. Nå er det selvfølgelig ikke en velegnet AB-test med en sammenligning av fullskala gjengivelse og et live arrangement for fiolin og blokkfløyte, men like fullt en utrolig flott seanse, og begge deler låt utrolig flott.
Stor honnør til Stereofil og MBL for dette innslaget i Oslo HiFi Show.
NEBY HIFI CONSEPT - MCINTOSH
McIntosh-rommet til Neby inneholdt som forventet mye stæsj med tisvarende mye blått lys. Og bare for å ha vært innom det – siden det lett blir en kjærlighet/hat-greie med det blå lyset tar vi for gitt at det er den delen av befolkningen som liker blått lys som velger seg en McIntosh eller ti…
For uansett hvordan du forholder deg til både blått lys og rør, er det påfallende ofte mye godlyd der en eller flere McIntosher er samlet. Og det var det også denne gangen, selv om jeg nok var litt uheldig med timingen like før en liten pause, fikk jeg med meg Sleeping on the Blacktop, med Colter Wall, og det låt riktig bra.
MALA AUDIO / MARTEN, ESOTERIC, ACOUSTICAL SYSTEMS
Mala Audio hadde mange rom på messen, og dette var et av dem.Her var det stilt opp et par høyttalere fra svenske Marten, sammen med masse eksklusiv elektronikk fra Marten. VI kjenner ikke detaljene i oppsettet, men kunne konstatere at dette låt godt.
Og så er det alltid en berikelse når den gode lyden blir servert med god og interessant musikk Og det var definitivt min merkelapp på Melanie De Biasio sin låt With All My Love. På ingen som helst måte så kitchy som tittelen kunne båret bud om.
MALA AUDIO – BØRRESEN OG AAVIK
Her var jeg dessverre veldig uheldig med timingen, og burde selvfølgelig tatt turen tilbake senere siden det ble en kort pause etter at jeg hadde ankommet lokalet. Den eneste lyden kom fra en herreløs mobil på første rad.
For dette var nok et av messens høydepunkt, i hvert fall hvis vi tar prisen i betraktning. For her hadde Mala Audio rigget opp Børresen sine flaggskiphøyttalere til snaue 6 mill. Børresen M6 er utstyrt med 6 4,5-tommere som ivaretar mellomtone og diskant, i tillegg til en bånddiskant i toppen.
Kabinettet har en intrikat innvendig oppbygning for å ivareta bass, og har dessuten påkostet innvendig kabling.
Disse høyttalerne var drevet at elektronikk fra Aavik, og den svært korte smakebiten jeg fikk før pausen vitnet om en interessant lydopplevelse
EKSAKT HIFI
Odd Rune hos Eksakt HiFi hadde rigget seg til på det første rommet i min løype i 1. etasje, like ved trappen. Ikke overraskende var det Linn og A-HA det gikk i, der sistnevnte er en høyttalerserie konstruert av den svensk-norske duoen Annerstedt - Hegge.
Linnriggen besto av komponenter i det mellomste segmentet – Selekt. Kildene var en Linn Sondek LP12 Selekt og en modulær Linn Selekt DSM Edition Hub, der vi nettopp har hatt et eksemplar utstyrt med Organik DAC på test. Og i likhet med testeksemplaret var trolig også dette eksemplaret satt opp med innabords effekttrinn, for jeg så ingen ekstern effektforsterker.
Odd Rune hadde også med en vesentlig rimeligere modell, en Linn DSM Selekt Classic som vi også har testet for noen år siden.
På høyttalersiden var det A-HA sine førstefødte A2 som var satt opp, denne gangen i lys utførelse i motsetning til de eksemplarene vi hadde en grundig presentasjon og prøvelytt av i 2021. Også de nyere A-HA A35 Heritage var med på messen, men var plassert på benken da jeg var der.
Den første låten jeg var vitne til var Funny Funny med Nat Adderly. Dette hadde en karakteristikk som fullstendig oppfylte Linn sitt motto om en rytmisk presis gjengivelse. Og det påfølgende sporet As this Moment Slips Away med Saje var direkte vakkert.
Duet Audio - HIFI ROSE
Duet Audio hadde flere rom på messen, og hadde representanter både fra Oslo og fra Bergensbutikken.
I rommet med HiFi Rose var denne sør-koreanske elektronikken bestående av en streamer og forsterker satt opp sammen med sveitsiske stativhøyttalere fra Piega.
Låten Requerda var et både velspillende og tiltalende musikalsk innslag gjengitt over dette oppsettet.
DUET - Kii
På dette rommet gjentok denne leverandøret det de presterte på høstens Hortenmesse – ha messens beste belysning. En lyssetting med litt lav grunnbelysning i kombinasjon med en skulpturell belysning av høyttalerne er alltid vellykket, og gjør seg kanskje ekstra godt med et par stativhøyttalere fra Kii. Og så underbygges atmosfæren av en vakker gjengivelse av Joni Mitchell sin legendariske A Case of You, fremført av en annen vesentlig yngre kandisk sanger. Joda, vi snakker selvfølgelig om Diana Krall.
DUET - PIEGA
På det tredje Duet-rommet var det Martin fra bergensbutikken til Duet Audio som hadde regien. Her ble det spilt på et par gulvmodeller fra Piega, sammen med elektronikk fra Soulution og en Thorens platespiller.
Aurora fremførte Everything Matters (feat. Pomme), og det låt flott.
WIIM – Neby/HiFi Life
Denne Highend-killer produsenten var representert av Neby HiFi Concept AS på messen. Men på dette rommet fant vi innehaveren av HiFi Life som tidligere er kjent for sin butikk i Hommelvik, og som nå har fått nye lokaler på Lade. Han er også kjent for en del interessante Youtube videoer om HiFi, med base i den nå avviklede butikken i Hommelvik.
I demorommet hadde han rigget opp et oppsett bestående av den nye kompakte strømmeforsterkeren Wiim Amp. Til fire og et halvt tusen er dette en komplett integrert forsterker med streamer og DAC innebygget, som var kombinert med Pro-Ject Speaker Box 5 stativhøyttalere og den rimeligste subwooferen fra SVS til rundt ni tusen.
Med dette oppsettet hadde han ambisjoner om å vise at det er mulig å få til anstendig lyd for et budsjett på under tjue tusen, kanskje en promille av totalprisen til de heftigste totaloppsettene på messen. Og at dette ga en lydopplevelse verd 20 lapper hersker det ingen tvil om.
HIFISENTRALEN
Hifisentralen var selvfølgelig representert av Høvdingen personlig, og selv om det var et av de minste- og kanskje også minst prangende rommene, var det på ingen som helst måte blant de minst interessante.
Hifisentralen sin nettbutikk er vel en videreføring av Høyum HiFi, og fikk en kickstart av Topping agenturet for fire år siden. Og selv om Høium HiFi var kjent for relativt kostbare HighEnd-merker, har Hifisentralen nettbutikk vært utpreget fokusert på gode produkters til en utpreget lav pris. Det startet som sagt med Topping, som har vært kjent for DACer og annen lettere elektronikk til uslåelig kvalitet/pris. Det ble fulgt opp med Wiim-produkter, der vi testet den frekke- og uforskammet gode Wiim Mini for et par år siden.
Den nyest av agenturene til Høvdingen ligger i en noe høyere prisklasse enn en del av de andre produktene, men er like full kjent som en HighEnd-killer. Da snakker vi om Eversolo, med sine spennende streamere som har tatt HiFi-verden med storm det siste året. DMP-A6 og DMP-A6 Master Edition ble etter hvert flankert av toppmodellen DMP-A8 som også er en fullverdig forforsterker med sine analoge innganger og R2R volumkontroll, i tillegg til en mer påkostet CAD-chip. Og for kort tid siden kom det også en effektforsterker som størrelsesmessig er en perfekt match til DMP-A6/Master Edition med sin 27cm bredde.
VI har gjort avtale om en test av en av streamemodellene etter hvert, og kommer tilbake med en forhåpentligvis grundig test.
Den eneste overraskelsen hos Hifisentralen var at han hadde rigget opp et par Krix Equinox. Ikke overrasket over valget, for dette er et par eksepsjonelt velspillende stativhøyttalere til en moderat pris, som vi testet for et par år siden. Men kanskje mer overrasket over at Høvdingen vurderer å forhandle disse. Men på en annen side et godt og interessant valg.
SOUND OF HEAVEN
Selv om Sound of Heaven har mange høyttalere i stallene, deriblant de tsjekkisk-italienske Xavian som jeg selv har et par av i samlingen, var det ikke overraskende at det var et par Franco Serblin som fikk spille i denne aktøren sitt rom. Disse vakre stativmodellene som har fått navnet etter den nå avdøde forhenværende Sonus Faber konstruktøren spilte et spor av Madeleine Peyroux, og jeg har notert at det låt vakkert i min digitale notatbok – også kalt mobiltelefon. Elektronikken besto av en rigg fra franske YBA.
GJALLARHORN
Gjallhorn Audio hadde to rom på messen, og de lokket med lanseringer av nyheter på begge rommene. Her må jeg bare beklage at mine notater er mangelfulle, men jeg har notert at det var bra musikk med god lyd, knyttet til sporet No Ordinary Love med Sade. Om dette var på det rommet der det ble spilt på Apertura Forte, er jeg derimot usikker på.
REGAL AUDIO
Regal Audio var en av utstillerne som skilte seg fra mengden, og det var fordi de stilte med konstruktøren Anders Hansson, en engelsktalende svenske som fortalte om sine kjepphester innen elektrodesign. Og han hadde selv stått for designet av alt unntatt høyttalerne i messerommet.
Teflon i stedet for pvc, og lavest mulig induktans var to av hans kjepphester innen kabeldesign.
LYDKONSEPT
Et nytt …ehh… lydkonsept på messen var Lydkonsept, et selskap som har utgått av Mala Audio og Analogsenteret. De hadde rigget til en egen avdeling innerst i 1. etasje, og presenterte produkter innen temaene Høyttalere, selvbygg og møbler.
Lydkonsept - Pylon - Gold note
Nå har jeg ikke begitt meg ut på øvelsen å kåre messens beste lyd, men rommet der Lydkonsept hadde stilt ut en kombinasjon av elektronikk fra Gold Note og høyttalere fra Pylon ville vært en sterk kandidat.
På Béla Fleck & The Flecktones sitt spor Flight of the Cosmic Hippo hadde jeg notert Rått og magisk, med spennende musikk. Også det påfølgende Carolin no med Still Waters Run Deep låt flott, med en litt spektakulær bass
LYDKONSEPT - TEAC
Også TEAC-rommet skilte seg ut angående lyden, med det som kan kalles messens heftigste lyd, med uforvrengt og presis dypbass. Ikke buldrende som jeg opplevde på enkelte andre rom med heftig bass.
Deeply Disturbed er en låt med Infected Mushroom, og det låt vanvittig bra med elektronikk fra TEAC og med et selvbyggerprosjekt av høyttalere.
NORDIC SOUND DESIGN
Denne leverandøren sto egentlig for en av de største lydmessige overraskelsene. Eller kanskje er det en langt fremskreden demens som gjør at dette var en overraskelse, men som egentlig ikke burde være det? For ved nærmere ettertankte lurer jeg på om ikke et lignende oppsett imponerte på siste Hortenmesse også. ‘
Uansett – her ble det spilt på et par fysisk ganske beskjedne høyttalere, men som låt uforskammet bra. Balansert og musikalsk er vel kanskje en grei oppsummering av lyden fra disse Neat Acoustics ELITE Classic med veil. pris på en femtitusenlapp. Signalene ble levert av en Atoll streamer og en BAT integrert forsterker.
Musikken var velvalgt, om ikke grensesprengende originalt. Men Dominique sin etter hvert obligatoriske Birds låt veldig fint og balansert, og det er en karakteristikk som ikke er automatikk på denne hengekøyeinspirerte demolåten.
Og Anette Askvik sin Liberty låt vakkert, som alltid ellers. Og dessuten la jeg faktisk merke til detaljer jeg ikke har festet meg med tidligere, men uten at jeg dermed vil karakterisere dette oppsettet som utpreget analytisk.
AUDIOCENTERET
LYNGDORF sto for messens store overraskelse på to måter. For det første overrasket de med å dukke opp på et rom som ikke var HiFi Klubben sitt, men det innebærer bare at også Audiocenteret har blitt Lyngdorf-forhandler, i tillegg til HiFi Klubben.
Den mest vesentlige overrakselsen var likevel det de presenterte. For her var det bygget opp en komplett lydvegg som visuelt sett dannet en kompakt enhet. Utstilleren sa at denne veggen var rigget opp på noen få timer, men at de gjerne skulle hatt enda en meter i bredden for å få optimalt resultat.
Likevel låt dette utrolig bra, og var ellers et friskt pust innen HiFi design. Litt PA-inspirert kanskje, men hvorfor ikke?
AUDIOCOMPANIET
Hos Audiocompaniet er det alltid Rogers og Copland som får størst oppmerksomhet hos meg. Rogers kanskje mest fordi jeg har et par LS3/5a selv, og Copland fordi det er feiende flott elektronikk som alltid har fått hjertet til å slå en anelse kjappere.
Og så er det alltid hyggelig med et gjensyn av Olav Flugsrud.
YAMAHA
Yamaha spilte på et vellydende oppsett i øvre mellomklasse. Strømmeforsterkeren R-N2000A som kom for et par år siden hadde fått selskap av et par NS-2000A, gulvhøyttalere til ca. åttifem tusen.
Pink Floyd sin klassiker Money spilte flott, selv om jeg har hørt den gjengitt enda mer stort og luftig ved andre anledninger.
NEBY - Marantz og Polk
Neby HiFI Concept hadde flere rom, og dette var et av de rommene jeg fant mest interessant, til tross for at det var et oppsett i mellomklassen. Eller kanskje var det nettopp derfor, i tillegg til at det var kjent terreng i egenskap av å være søsken til forsterker og høyttalere jeg har testet tidligere.
Jeg fikk ikke mulighet for å få det bekreftet, men alt tyder på at det ble spilt på det ferske Marantz stereosettet bestående av CD-spilleren CD 50n og Model 50 forsterker, der sistnevnte er en litt rimeligere utgave av den strømmeforsterkeren Model 40n som jeg testet for et par år siden.
Også høyttalerne har litt usikker identitet for meg, men det så vitterlig ut til å være et par Polk Reserve R500, for de var litt for slanke til å være R600. Og i så fall er de lillebror til de R600 jeg testet for et par år siden.
Her ble det spilt klassisk musikk, fremført av Minnesota Orchestra, og det låt stort og flott, selv om jeg kanskje savnet litt den ekstra pondusen i bassen som de større Reserve R600 er så generøse med.
Etterskrift 25.3.24:
En hyggelig leser har gjort oppmerksom på at dette var R600, og en litt grundig sammenligning av bilder bekrefter at messehøyttalerne likevel må være R600, ikke R500.
TOTEM
Dette er kjent stoff fra de to siste Hortenmessene. Og trengselen var enda større enn i Horten. Så jeg så meg ikke mål på å gå helt inn i rommet, men ble stående en kort stund i inngangen. Og rett skal være rett – høyttalerne leverer en imponerende dynamikk og bass som man ikke skulle tro kom fra disse slanke søylene
INVENTUM
Inventum overrasket i Horten med et par store stativmodeller til rundt femti tusen som imponerte stort. I år var det Vienna Mozart som hadde hovedfokus.
SOUNDGARDEN
På et av rommene hadde Soundgarden rigget opp et oppsegg med høyttalere fra Sonus Faber, kombinert med elektronikk fra Chord. Dette er varer som vanligvis leverer imponerende flott lyd, men oppsettet fortjener et bedre rom en det Soundgarden hadde fått tildelt her. En bass-peak var litt dominerende på det sporet jeg lyttet til.
SYSTEM AUDIO
På System Audio sitt rom var det grunnleggeren Ole Witthøft som sto for demoen. Han har vært i gamet i rundt 40 år, så han bør vite hva han holder på med.
Høyttalerne var Legend 40.2, et par vellydende aktive mellomklassehøyttalere med veil. pris rundt femti tusen.
Også her fikk Dominique lov til å fremføre Birds. Og det låt egentlig veldig bra, men rommet hadde en peak som ble litt dominerende.
ELECTROCOMPANIET
Electrocompaniet benyttet messen til å presentere sine helt nye monoblokker. Som navnet antyder yter AW 300 M 300 watt i 8 ohm, og sjarmerer med å doble denne effekten til 600 watt i 4 ohm, og legger på til 1000 watt i 2 ohm. De har en veil pris for paret på 271.000,-.
De spilte sammen med høyttalerne Monitor Audio PL 300 MKIII, og Rena SA-2 streamer/DAC/Forsterker, der sistnevnte også hadde norgespremiere under messen.
Kombinasjonen Electrocompaniet og toppmodeller fra Monitor Audio har vi hørt før, og også denne gangen låt det usedvanlig homogent og bra, ikke mist på låten Thanks to You med Bob Scaggs
HEGEL
Hegel hadde satt opp forsterkeren H190V og den nye CD-spilleren Viking. Høyttalerne som ble benyttet var Dali Rubicon 2. Man kan kanskje undres over at Hegel valgte å kombinere toppmodellen av CD-spillere med en mellomklasse integrert, men på en annen side har denne produsenten bare en CD-spiller.
HIFI KLUBBEN
Hos Hifi Klubben var det Lyngdorf sine lifestyle-modeller CUE-100 som ble vist frem og spilt på. Disse har jeg sett tidligere, men ikke hørt. Og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i utgangspunktet, men ble kraftig overrasket. For dette spilte særdeles bra, en liten lærepenge for fordommer.
Også signalet ble levert av Lyngdorf, fra en TDAI 3400 integrert forsterker med Lyngdorf sitt Room Perfect romkorreksjonsystem. Hvilken innvirkning dette hadde på resultatet vites ikke, men jeg har notert i min digitale notatbok med OneNote at vi her antakelig fikk servert messens beste fugl av Dominique Fils-Aimè. Og det må da være noe.
NORDLYD
I dette rommet ble det spilt på et par særdeles elegante modeller fra Fyne Audio, sammen med elektronikk og platespiller fra Luxman.
Her var det de to gamle jazzmesterne Duke Ellington og Louis Armstrong som briljerte, med Låten Do Nothin' Till You Hear From Me
ACOUSTIC TUNING
Acoustic Tuning var også representert på to rom i messen. Vi starter med «lukket avdeling», der det var et oppsett med de nyeste innstegsmodellene Aura fra Estelon som var benyttet. Her spilte de på elektronikk fra Ypsilon, et av få merker som ikke var eksponert under den minimessen jeg var på hos Acoustic Tuning i slutten av januar i år.
I've Got You Under My Skin med Frank Sinatra låt fremragende og musikalsk på dette oppsettet
Ute i det store åpne rommet i 3 etasje hadde Acoustic Tuning også en dominerende andel av arealet, og her fikk jeg også mulighet for å hilse på Ilias Koutrumanos, som er Marceting & Sales Director i Estelon.
Frode Olsen i Acoustic Tuning (t.v.) sammen med Ilias Koutrumanos i Estelon (t.h.)
Rommet var ellers dominert av Forsterkere fra Dan D’Agostino, og et større utvalg av Estelon-høyttalere.
NAT
Vi er vant med at Morten Ringvoll stiller opp både i Horten og etter hvert også i Asker. Og i Asker var det så fullt lørdag ettermiddag at det var vanskelig å få plass. Og denne gangen var det de aktive modellene PMC Active twenty5.24i som hadde en norgeslansering.
Det var ogs annonsert på forhånd at Mike Bladelius skulle være til stede, men det kan jeg ikke bekrefte. Men at John Martyn sin fremførelse av Heaven and Earth låt bra kan jeg bekrefte
AUDIO NOTE
Rommene med oppsett fra Audio Note pleier å være en oase i mine ører, i hvert fall i Horten. Men sånn var det ikke denne gangen. Jeg var en kjapp tur innom, og noterte bråkete hardrock i min OneNote.
Jeg tør vedde en femmer på at det har gitt seg ved neste korsvei.
AV SHOP
Hos AV-shop kan man ha to fordomsfulle forventninger. Den ene er at det sikker spilles med heftig bass, og den andre er at det neppe spiller særlig musikalsk. Og hvis du tilhører den kategorien jeg nettopp har beskrevet, kan jeg trøste deg med at 1 av 2 riktige er akseptabelt det, men ikke fullt hus.
Jeg må innrømme at jeg ikke fikk anledning til å sjekke hvilke produkter oppsettet besto av, men at det visuelt sett hadde en PA-lignende fremtoning er vel ingen overdrivelse. Eller kanskje utpreget hjemmekino-look er mer presist. Og at dette spilte dyp og heftig bass er heller ingen overdrivelse. Men du verden hvor presis og distinkt den samme bassen var.
Og så var det dette med musikalsk da. For her er den store skuffelsen for de av oss som kan tenkes å være fordomsfulle, for dette oppsettet spilte vidunderlig musikalsk.
Vi starter med Dominique sin Birds, der bassen var ekstra kontrollert og samtidig dyp.
Og den ellers myke og lett lyriske Just a Little Lovin` med Shelby Lynne hadde også en presis bass, selv om den var dominerende. Også på Bo Stief Dream Machine var det en heftig bass.
Og ironisk nok var det AV-shop som måtte på banen for å spille det som for meg ble dagens eneste Kari Bremnes-låt. Og Glem Ikkje er et utmerket demospor, som i dette tilfelle demonstrerte hvordan bassen skal gjengis. Ikke barneskirenn i det hele tatt…
BIG DIPPER
Big Dipper hadde eget rom i Asker, og her spilte de på MoFi Sourcepoint 8, lillebroren til de 10-tommersmodellene både Stig Arne og jeg ble dypt betatt av i Horten i høst – MoFi Sourcepoint 10. Og for å sitere Simen i Big Dipper – Sourcepoint 8 er store nok de. Og for egen regning tilføyer jeg: Og låter utrolig bra til denne moderate prisen.
MOET AUDIO
Siste stopp er Moet Audio som hadde to rom på messen, og er åpenbart en aktør i vekst, og som satser.
Vi i Audiophie.no hadde et lengre stopp hos Moet Audio i Horten, og var ganske fascinert over noen av oppsettene vi lyttet til.
Det samme var jeg også i Asker, og det gjaldt spesielt de litt spesielle høyttalerne Silent Pound, en gulvmodell til en kvart million for paret.
Låten Queen Mary med Francine Thirteen var en interessant musikalsk opplevelse, i tillegg til at den demonstrerte en distinkt bassgejngivelse. På låten D & E av Oskar Peterson noterte jeg «bra lyd», mens sporet Make Us Stronger AV Ghost Rider bød på en heftig bass i musikk i samme gate som Infected Mushroom. Akkurat på dette sporet var det veldig mye «s»er, men jeg mistenker at det var tilsiktet i miksen.
Les mer om Oslo HiFi Show
