Sier du Linn Sondek eller Thorens TD160 til en tilfeldig forbipasserende får du i beste fall et undrende blikk, his du ikke blir slått ned. Sier du derimot Rega P3 til den samme personen, er det stor mulighet for at han nikker anerkjennende og mumler «har en sånn hjemme!»

For Rega Planar 3 har fått en legendarisk status, som gjør at det ikke bare er hardcore audiofile som kjenner den. Folk flest har et forhold til Rega sine platespillere, enten de har en selv eller de bare kjenner et eksemplar. Og det er 3-ern`, eller Rega 3 som den gjerne går for på folkemunne som har det optimale krysningspunktet mellom kvalitet og pris. I hvert fall har det vært sånn tidligere.

For nå har det kommet en ny modell som vi introduserte i februar 2016, og da må man egentlig nullstille seg. For prisen har samtidig steget en del, og som kjent er «the proof of the pudding by playing vinyl»

P3-historie

Siden Planar 3 har et så kraftig historisk sus over seg benytter vi anledningen til et lite tilbakeblikk. Det hele startet i 1973, med den oppsiktsvekkende platespilleren Rega Planet. Men enkelte vil hevde at det startet enda mye tidligere, da Roy Gandy som tidlig tenåring fikk valget mellom at moren skulle kjøpe en tv eller en platespiller. Roy valgte platespiller, men moren kjøpte et TV-apparat. Og de av oss med Freudianske tilbøyeligheter vil gjerne hevde at denne traumatiske hendelsen gjorde at unge Roy ble fiksert på platespillere i den grad at han måtte vie hele sitt liv til å konstruere dem.

Uansett hvordan det var – den uvanlige Planet så rimelig futuristisk ut med sine tre ufoer som fungerende platetallerken. Det var en fiks ide, men egentlig ikke en god ide. Ufoene fungerte ikke godt som tallerken, og allerede i 1975 ble de parkert av Tony Relph og Roy Gandy (RElph / GAndy var basisen for navnet REGA). På den oppfølgende konstruksjonen Planar 2 var ufoene erstattet av en glasstallerken. I 1976/77 kom den første Planar 3, som var en litt påkostet spiller i forhold til Planar 2.

Både Planet og de første versjonene av Planar 2 og 3 hadde en importert arm, i hovedsak en japanskprodusert J-formet arm fra Lustre. Men i 1983 skjedde noe viktig – Rega fikk produsert sin egen arm i England, den legendariske RB300. Dette var en litt unik konstruksjon der hele armen var støpt i ett stykke. Armen var svært vellykket, og ble montert på alle nye Planar 3. Det ble også ganske snart produsert en litt nedskalert versjon med navn RB250, som ble plassert på Planar 2.

Planar 3 ble produsert frem til årtusenskiftet, hvor den ble oppgradert til P3. Samtidig ble den tilgjengelig i en rekke farger.

I 2007 kom Rega P3-24, der 24 naturligvis ikke står for 24-bits, som det ville gjort på en del digitale HiFi-produkter i dag. Derimot gjenspeiler det en 24-polet AC-synkron motor som ble introdusert på denne modellen. Det ble også gjort forbedringer på plint, og armen ble erstattet av den nye RB301.

På tampen av 2011 ble RP3 introdusert som erstatning for P3-24. Også den hadde forbedringer i bæring og plint. Og her ble den nye armen RB303 introdusert.

Planar 3 – 6. generasjon

Og dermed er vi fremme ved den nyeste modellen, der Rega har tatt tilbake det opprinnelige navnet - Planar 3. Det å ta tilbake et navn med så viktige historiske røtter må vi anta er et riktig grep i et rent markedsføringsperspektiv. Nå er det ikke dette perspektivet Roy Gandy er mest kjent for å dyrke – tvert imot, men det kan tenkes at han har fått medarbeidere som hjelper til litt. For også den mest iøynefallende endringen på Planar 3 er finishen. Sort og hvit HighGLoss ved introduksjonen, og et drøyt år senere ble den også tilgjengelig i rødt. Og selvfølgelig er det lov å ha andre oppfatninger, men i mine øyne er testeksemplaret i sort HighGloss den desidert lekreste, og et kvantesprang i eleganse over RP3 kledd i sekk og aske. Og så får det våge seg at denne nye stilen ikke helt er i tråd med Rega sine tradisjoner innen anonymitet.

Men dette må ikke forlede noen til å tro at den nye spilleren primært handler om facelift. For det eneste som ikke er endret på Planar 3 i forhold til forgjengeren RP3 er støvdeksel og hengsler.

Vi starter med armen, som er en ny modell. RB330 avløser RB303, og inneholder en rekke nyheter og ifølge Rega er det forbedringer på mange punkt. Rega har egenutviklet nye lavkapasitans-kabler med Neutrik plugger som benyttes i RB330. Og armrør har design utviklet av CAD/CAM som skal gi redusert mulighet for resonans. Og kanskje enda viktigere er nye horisontale- og vertikale lagre med mindre friksjon.

I tillegg til at plintet er utført i HighGloss finish, har det en kjerne av laminat. Og ny bryterplassering på undersiden av venstre-, fremre hjørne er ifølge Rega mer ergonomisk. Personlig legger jeg vekt på at det er mer elegant, og understøtter Planar 3 sitt minimalistiske design.

Både sub-platter og platetallerken er ny. Sistnevnte er utført i 12mm glass med «optiwhite» polert kant, noe som gir et flott inntrykk.

Også motorkontroll er ny og forbedret, og gir mulighet for å benytte den nye strømforsyningen NEO PSU.

Pickup

Rega er utstyrt med Elys 2 som standard. I England er det i tillegg mulig å kjøpe Planar 3 uten pickup, men den norske importøren Mono AS har valgt å forenkle utvalget. Elys 2 er en pickup til 1.795,-. På Planar 1 og 2 er det montert en Carbon som standard, og fremskrittet til Elys 2 er åpenbart på den mer påkostede Planar 3. Problemet er bare at Planar 3 fortjener en enda mye bedre pickup. Vi kommer tilbake til dette med pickup etter en runde med vinylsmaking.

Testoppsett

Dette oppsettet ble benyttet i testen av Rega Planar 3:

Forsterkere:

• Rega Brio – integrert forsterker
• Linn Kinos – forforsterker
• Linn Chakra 6100 (Majik) – 6-kanals effektforsterker med aktive delefiltre for Ninka

Høyttalere:

• Linn Ninka
• Xavian Mia II

PUer:

• Rega Elys 2
• Ortofon 2M Blue
• Ortofon 2M Bronze

Lytteinntrykk.

Rega Elys 2

Innledningsvis ble det spilt på originalpickupen, Rega Elys 2. Kombinasjonen av Planar 3 og Elys 2 spiller bra. Det er en musikalsk gjengivelse, som ikke stikker seg ut i noen frekvensområder. Det er likevel ikke noen svært åpen og detaljert gjengivelse, og her er det nok Elys 2 som ta det hele og fulle ansvaret for dette. Paco de Lucia sin Siroco blir gjengitt med god varme i gitaren, men jeg har hørt det gnistre enda mer av de virtuose passasjene til Paco. John Lee Hooker sin vokal er ganske flott på The Healer. Fint perspektiv, men igjen er det ikke den aller største gjennomsiktigheten med Elys 2.

Bassgjengivelsen er en av de sterkere sidene på Elys 2. Fin gjengivelse av Jaco Pastorius sin bass på Don Juan`s Reckless Daughter.

Ortofon 2M Blue

Når vi skifter til Ortofon 2M Blue blir det et uventet dramatisk sceneskifte. Dette er tross alt en pickup i omtrent samme prisklasse. Men karakteristikken er helt annerledes. Klangen blir noe skarpere i kanten, og sånn sett er Elys 2 en bedre pickup. Men detaljeringen er langt bedre på ortofonen, og den samme gitaren til Paco de Lucia gnistrer atskillig mer. Men det mest interessante her er at dette er den desidert beste gjengivelsen jeg har hørt med denne 2M Blue pickupen. Rega Planar gir den helt andre arbeidsbetingelser enn når jeg har spilt med den på en Onkyo CP1050, eller Rega RP1. Det samme gjelder avspilling på en Pro-Ject Debut Carbon DC og en Audio Technica AT LP5. Rega Planar 3 plasserer seg trygt i en divisjon elevert over alle disse fire spillerne, selv med samme pickup. Og den kanskje aller tydeligste forskjellen finner vi i bassgjengivelsen, selv om perspektivet også blir klart bedre.

Ortofon 2M Bronze

Det samme resultatet gjentar seg når vi går et solid hakk opp i kvalitet. Med Ortofon 2M Bronze er det enda mer detaljer og luft i gjengivelsen. Og Planar 3 distanserer seg fra feltet med spillere til rundt 4-5.000,-.

Rega Ania

Jeg hadde opprinnelig planlagt å ha en testperiode med Rega sin nye pickup Ania sammen med Planar 3, men timingen ble ikke riktig. Egentlig litt synd, for jeg mistenker at dette ville vært en utrolig interessant match. Ania har fått gode skussmål rundt omkring, og det er en pickup med et svært tiltalende design. Og egentlig er det min oppfatning at det er i dette prisleiet en pickup på en så god spiller som Planar 3 bør ligge.

For rundt 6 lapper finner vi mange spennende kandidater – Rega Ania, Ortofon 2M black eller Quintet Bronze (for ikke å si Black), Audio Technica AT33PTG/II og Hana SL eller SH. Men selvfølgelig vil det løfte prisen dramatisk på spilleren dersom en PU i denne prisklassen skulle monteres som standard. Så jeg har all forståelse for at produsent og/eller importør dropper prisen på pickup til en anstendig inngangsbillett. Og så får det heller være opp til kjøperen å kose seg med sine preferanser når han skal oppgradere pickupen i etterkant. Eller kanskje han allerede er i besittelse av en PU med highend-ambisjoner? Og dessuten – Cosi fan tutte – alle produsentene gjør det. De monterer en alt for rimelig PU som standard.

Men likevel er uhyre viktig når man lytter til en Rega Planar 3 med basispickupen, at man er klar over at denne spilleren kan så veldig mye mer. En Planar 3 med en Elys 2 er litt som å kjøre en Ferrari med campingvogn. For dette er en spiller som har potensiale til å spise kirsebær med de store, til tross for at prislappen forteller om en moderat mellomklasse.

Konklusjon

Rega Planar har laget en uforskammet god spiller i sin nyeste inkarnasjon av 3ern` til Rega. Hvis du har sansen for Rega sin minimalistiske tilnærming der less (vekt) is more, og ikke lar deg friste av platespillere som minner om miniatyrmodeller av en boreplattform, har du et svært godt utgangspunkt for å skape en uhyre velspillende vinylrigg.

Sett gjerne av en slant penger for å oppgradere til en bedre pickup. For en spiller av Planar 3 sitt kaliber fortjener en pickup til minst 5-6.000,-. Til gjengjeld får du en Planar 3 som aldri har vært like god, og som puster HighEnd-rigger i nakken!