tirsdag, 23 mai 2017 20:38

Nad 3020 – Del 2: NADen vert utfordra av ein jamnaldra Rotel. Spesial

Skrevet av

Midt i arbeidet med å skriva denne artikkelen, publiserte redaktør Karl Erik sin eigen artikkel om Nad 3020, attpåtil med trugsmål om å skriva del 2. Eg banna og tenkte at dette må jo bli kollisjon, og ringde. Men me vart raskt samde om at dette var jo berre moro, og at artiklane med litt samarbeid kunne utfylla kvarandre.

Førebels arbeidsfordeling er at eg presenterer dette fyrst, og so kjem Karl Erik etter med del 3. Han må jo få skriva det fyrst. Litt overlapping vert det sikkert, men det får våga seg. Er Karl Erik på veg inn i ei Nad-boble? Er eg på veg ut? Eg har kome over andre forsterkarar som eg meiner er like gode-og kan hende til og med betre-på einskilde område. Eg skriv difor denne artikkelen som ein slags oppsummering av tida mi med Nad 3020, endeleg. Og måtte nesten le når eg såg at Karl Erik har byrja laga ei liknande oppsummering-samstundes. Litt av ein tilfeldigheit. Eg er sikkert like spent på hans del 2 (lydmessige erfaringar) som han er spent på mine konklusjonar. Karl Erik har skildra historia bak 3020 med vanleg grundigheit, slik at eg har kunne korta litt inn på dette, lat som eg er. Ypperleg.

 

Innleiing

Eg kjøpte aldri ein Nad 3020. Eg kjøpte heller aldri ein Rotel RA-820. Eg var ein ung og blå-øygd audiofil-aspirant og ville jo sjølvsagt ha noko betre. So eg kjøpte  dei dyrare Nad-modellane, den eine etter den andre. Som vi alle veit i dag, var få eller ingen av dei betre enn den opprinnelege Nad 3020. Og fleire monaleg dårlegare. Eg har og hatt ei rekkje av Rotel-ane. Hugsar eg ikkje feil, hadde eg både RA 930, 931, 935 og 975. Det var jo desse to merka det gjekk i på 80-talet om du ville ha ein god og billeg forsterkar. Men eg hadde aldri den opprinnelege 820. Og det er denne som går att når hifi-magasina no-i bladform eller på nettet-jamnleg lagar oversiktar over billeg og god hifi opp i gjennom åra. Saman med Nad 3020, naturlegvis. Og det ser ut som om det er denne som har gått av med sigeren og tronar på toppen av dei fleste slike oversikter. Men er han den beste av den grunn? Kan hende. Kan hende ikkje. Journalistane har ein lei tendens til å gå i flokk.

 

Rotel RA-820

Eg kom heilt tilfeldig over ein slik på FINN i fjor, og klarte ikkje å halda meg: Eg visste jo at dette var ein av dei beste på 80-talet. Og at han vart konstruert etter Nad 3020, og som ein direkte konkurrent til denne. HI-FI CHOICE gjev faktisk RA 820 betre kritikk enn Nad 3020 i “årboka” si i A5-format, "Amplifiers & Stereo Tuners” frå 1985. “-up with the select few”, skriv magasinet, “-fleire av dei til fire gongar prisen". (Nad oppnådde (berre)  “above average, which was a fine result for the price”).

Eg ringde eigaren, ei dame som hadde hatt oprydding i bua si. Der fann ho denne, og ante ingenting om opprinning eller tilstand. Eg fekk han difor særs rimeleg. Han mangla eit par knappar og var skiten og fæl, men etter ein vask og litt stell såg han slett ikkje verst ut. Eg kopla han opp i anlegget og trykte nervøst inn PÅ-knappen, klar til å slå han av att raskare enn lynet, om slikt skulle slå ned. Det gjorde det ikkje: Alt verka som det skulle. Fantastisk. So slapp eg ekstra-utgiftene med reparasjon. Denne kvelden hadde eg lokka ein kompis heim til blind-testing av eit par (andre) forsterkarar.

Etter dette kopla eg opp Rotel-en berre for å sjekka om det var liv i han. Det var det, som sagt, og Aslak, “den blinde”, kommenterte straks: “Ja dette var god lyd.” Og det var til og med utan oppvarming. Etter dette lot eg han stå i anlegget for å gjera meg kjend med lyden. Og eg likte det eg høyrde. Det er ofte slik: Det funkar, eller det funkar ikkje (og vert relativt raskt kopla ned att).

 

Nad 3020

Denne finst i fleire ulike variantar, som 3020, 3020A, 3020B og 3020i og e. Det heile er noko forvirrande, for om du har sett oppi, finst t.d. 3020 i to ulike versjonar, utan at det finst krins-skjema på begge. Sume er utstyrt med Motorola utgangstransistorar, og andre med RCA, utan at det er noko system i det. Du har m.a.o litt av ein jobb framføre deg om du skal finna ut kven av modellane som spelar best, og kvifor. Kollega-skribent Gunnar Brekke i fidelity informerte meg tidleg om dei ulike modellane, og eg gjev han rett: Dei aktuelle modellane er 3020 og 3020A. Med 3020B auka dei effekten og øydela lyden. Eg har samtlege modellar og samstemmer. Audiofil-modellen 3120 utan tonekontrollar byggjer på 3020 B, og er difor heller ikkje aktuell.

Eg har alltid likt Nad 3020, han er liten og søt som ein bamse i sin bjørnebrune farge. Eg har alltid hatt eit par i bakhand i fall eg ikkje har hatt noko anna som funkar. Kjøpt brukt og billeg. Og eg har hatt eit par opprivande opplevingar undervegs: Som t.d. då denne forsterkaren spelte fletta av ein kjend monster-forsterkar. Etter at eg byrja å nytta 3020 permanent i anlegget gav eg på ein måte opp den audiofile karriera mi: Ingen med med vett og forstand ville jo gjera noko slikt. Men no er eg gamal nok til å gjera som eg vil. Og det er ei eiga glede å nyta god lyd av utstyr som nesten ikkje kostar noko. Samstundes ville eg freista å finna ut kva som er so spesielt med denne forsterkaren: Han er visstnok framleis verdas mest selde, og særs omtykt. Kvifor? Utanom at han var særs rimeleg? Dette meiner eg å ha funne ut av: Han er lettare mørk og alltid musikalsk, og vert aldri hard i lyden (eit vanleg problem). Uansett kva du måtte meina om lyden elles, er han alltid behageleg og venleg å lytta til. Ei stund var eg faktisk i tvil om eg ville finna noko betre, (nesten) uansett pris. Eg har hatt stor glede av denne forsterkaren gjennom mange år, og har aldri spelt so mykje musikk som gjennom denne. Og dei går aldri i stykker.

 

 

Samanlikning

Etter å ha spelt på Rotel RA-820 ei god stund, gjekk eg attende til Nad, denne gongen ein 3020A, nyleg kjøpt inn av Arild Helms, elektronikk-ingeniør frå Mandal, som på hobbybasis kjøper inn 3020 og byter samtlege kondensatorar, før han sel dei vidare for 2000kr. Det er rimeleg med tanke på arbeidet bak. Det er litt av ein jobb å lodda ut og inn 40 kondensatorar, pluss evt. anna feilretting. Han erstattar dessutan ladelyttane på 2200uF (4 stk) med tilsvarande på 3300uF. Totalt sett gjev dette forsterkaren mykje meir kraft i bassen enn fleire av mine gamle, og kan trygt anbefalast. Kondensatorane er den komponenten som er mest plaga av elde: Han turkar ut og mysser effekt. Alt i alt spelte dette konkrete eksemplaret svært godt, men om han spelar betre enn dei andre i stabelen er litt tidleg å seia. Eg går for tida gjennom ein for ein. Ein veit aldri med slike gamle forsterkarar: Elde kan gjera at dei spelar i varierande grad optimalt. Ynskjer du å finna ut om akkurat det eksemplaret du har spelar godt, uansett modell, er det berre ein ting å gjera: Kopla han opp og lytta.

Då eg endeleg fann ein forsterkar som kunne måla seg med Nad 3020, kjende eg både på overrasking, glede og skepsis. Eg kunne nesten ikkje tru det eg høyrde, for eg har lenge rekna 3020 som ein verkeleg god forsterkar, og gjer det for so vidt framleis, når eg berre anstrengjer meg for å setja ting litt i perspektiv. Og det skal ein jo gjera. Det er nok eufori der ute. Men Rotel RA 820 får Nad-en til å høyrest ut som om han er forkjøla, og dessutan ganske tåkelagt.

Eg spelte Steinar Raknes Quartet “Live in Tokyo”, miksa og mastra av Jan Erik Kongshaug i 2012 (LP). Ei uunnverleg “testplate”, sidan lyden er særs levande, og musikken slik at eg aldri vert lei uansett kor mange gonger eg spelar ho. Resten av oppsettet er ein hardt modifisert Lenco platespelar med japansk arm, og EMT pickup. Til mc-forsterkning har eg nytta ei kjapp og praktisk løysing i form av Ortofon T-5 minitrafo “sigar”. Høgtalarar er Stirling Broadcast BBC LS3/6. Med Rotel er lydbiletet opnare og meir detaljert enn med Nad, og det er lettare å høyra at dette er eit live-opptak. Bariton-saksofonen til Jon Pål Inderberg står tydelegare fram, kjensla av at han “er der” er meir konkret her enn med Nad. Detaljar i trommesettet er og tydelegare, og med større djupne. Eg kan ikkje tolke det annleis enn at Rotel-en vrengjer lyden mindre. Rotel RA 820 vart konstruert for å banka Nad 3020, og klarte det. I denne fyrste delen av testen i alle fall.

 

Meir samanlikning

Men ein grundig test er ikkje gjort på ein kveld. Eit par kveldar seinare bestemte eg meg for å spela ei kjent og kjær CD-plate, denne gongen eit studio-opptak (Mark Knopfler, “Tracking”). Eg svergar normalt til live-opptak, men vart forbausa over kor godt denne plata skilde mellom forsterkarane. Fyrst ut var Nad, med ein stor, levande og totalt uanstrengt lyd. Det er jo dette som er Nad si sterke side-så til dei grader. Det var berre å skru opp til det skurra. Det heile var svært musikalsk og “nytverdig". Men det var og tydeleg at lyden var noko diffus og rotut. Lydbiletet var ikkje heilt klårt. Attende til Rotel vart lyden definitivt klårare, det hadde eg venta. Det eg ikkje hadde venta var at lyden no var mindre atmosfærisk, ljosare, tunnare og hardare.

Etter at eg kom til hektene att sjekka eg alle tilkoplingane, for noko måtte jo vera gale. Det gjekk seg etterkvart til, og etter at eg hadde snudd støpselet 180 grader byrja det å spela anstendig att. Men etter denne runden var det langt mindre klart kven som gjekk av med sigeren. Eg gjekk forvirra til sengs.

 

Andre meiningar

Etter fyrste delen av testen-med klar siger til Rotel-kjende eg trong for å sikra meg. Lesaren skal ikkje trenga å lita på meg åleine. Eg syter difor ofte for ein “second opinion”. I dette tilfelle lokka eg venninna mi med på blindtest. Ho vart informert om at eg ville samanlikna ein svart og ein brun forsterkar, og ho kunne ikkje brydd seg mindre om kva som var kva. Sjølv om ho fikla litt med mobilen innimellom, forsikra ho meg om at ho fylgde med, sjølv om ho sat litt på sida av høgtalarane. Me spelte tre låtar på forsterkar A, og same tre låtane på forsterkar B. Ho var ikkje i tvil: Forsterkar A let meir levande. Eller “live”. Og A var den svarte. Då er me i alle fall to personar som høyrde det same.

Eigentleg tre, for korrekturlesaren min var inom ein dag, og han kjenner anlegget mitt godt. Han har sjølv både Nad-ar og Rotel-ar. Han var ganske trygg på at eg aldri hadde hatt betre lyd frå LP. Nad-en er kjend for å ha eit godt fono-steg, men det er tydeleg at det har Rotel og!

 

Oppsummering

Etter andre testrunde er eg noko forvirra. Meir utprøving må til, og jakta etter den perfekte forsterkaren held fram. Finst det ein Nad der ute som ikkje rotar til lyden? Arild Helms (sjå over) har lova å låna meg fleire Nad-ar. Fleire forsterkarar-og fleire klassikarar-skal prøvast ut. Eg har t.d. eit par av Per Abrahamsen sin legendariske Electrocompaniet 25W. Må sjekka på loftet om eg finn ein høveleg forforsterkar til denne. Me høyrest.

 

Les også: NAD 3020 – Del 1: Hva var det egentlig med denne legenden? 

Lest 8365 ganger Sist redigert tirsdag, 23 mai 2017 21:53
Stig Arne Skilbrei

Seniorskribent i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.