Skrevet av Rudi og Morten

Miyajima er et merke som har vært på markedet i snart 35 år, og som innehar mange patenter på finurlige løsninger på enkelte problemer innenfor vinylavspilling, men mer om det senere.

Miyajima som produsent startet altså i 1980 hvor innehaveren Noriyuki Miyajima allerede hadde vært i bransjen nær et par ti-år som selger og produksjonsarbeider/konstruktør.

Problemet i Japan er at når en ung dyktig nyutdannet konstruktør ser dagens lys, så står han ovenfor et hierarki med lange tradisjoner hvor man gjør det man blir satt til. Og man stiller ALDRI spørsmålstegn ved ens sjefs beslutninger. Miyajima ble vel antakeligvis litt lei av å aldri riktig bli hørt, og siden han aldri fikk lov til og "ta'n helt ut" som vi sier på norsk og han alltid syntes det var forbedringer som kunne gjøres, så gjorde han det han måtte gjøre. Altså å starte et firma selv hvor HAN kunne bestemme hvor gode produktene skulle være. Og 35 år senere produseres det fremdeles noe av det aller ypperste av audiofilt utstyr nettopp av denne mannen og hans lille 6 personers familieforetak. Han har ikke noe spesielt ønske om å bli noe særlig større, da det vil bli for kommersielt. Og produksjonen vil da risikere å bli styrt av hva markedet vil ha, og ikke hva han mener er det beste. Når jeg prater med Noriyuki Miyajima så har det slått meg at jeg faktisk sitter og prater med en av de få gjenlevende japanske stormestere. Hans kunnskaper og forståelse for ulike problemstillinger er ekstrem, og det å snakke med ham er særdeles interessant for en "grouipe-nerd" av japanske stormestere som meg selv. Uansett hva jeg lurer på, så får jeg svar, og i og med at mannen sitter på en rekke patenter - bla vedr oppheng og magnetsystemer i pickuper - så blir det hele bare enda mer spennende for meg. Nå deler han selvfølgelig ikke alle sine hemmeligheter med en "dummy" som meg, det ville være for mye forlangt. Men likevel klarer han å jekke seg selv ned til et nivå hvor ting blir forståelig, selv for meg. Som sagt ser jeg på snart 68 år gamle Noriyuki Miyajima som en av de få nålevende japanske stormestere som fremdeles er i full sving.

Noriyuki-san ser på seg selv som konstruktør/bygger, og er en meget travelt opptatt mann til tross for at han har passert hva vi kaller normal norsk pensjonsalder. Og noe avslappet liv foran tv'n og lange spaserturer i skogen tror jeg neppe han vet hva er for noe. Han har så mange ideer om hva som kan forbedres at døgnet slett ikke har nok timer. Den seneste kreasjonen er pickupen "Madake". Madake er en bambussort som kun finnes oppe i Kyoto fjellet i Japan. Den gror kun innenfor et område som er eid av en organisasjon som ønsker å bevare denne sterkt utrydningstruede bambussort, noe kommersielt salg av denne bambus sorten eksisterer ikke. Madake er forøvrig "en" av over 1800 bambussorter. Jeg trodde bambus var bambus, men så feil kan man ta. Noriyuki-san har via bekjente fått i gave en liten pose med bambus som han mener er det absolutte optimale materiale man kan lage en cantilever av.

Ideen med å bruke Madake tror jeg Noriyuki-san har hentet fra ingen ringere enn Thomas Edison. Noriyuki-san er en stor beundrer av Edisons mange oppfinnelser, og har hentet mye visdom ut av de og videreutviklet de til bruk innenfor HiFi-verdenen. Utenfor Fukuoka universitet finnes det forøvrig et stort minnesmonument til ære for Thomas Edison. Og for og vise Edison størst mulig ære (noe som er meget viktig i Japan) så har Noriyuki-san innbefattet Edisons navn i sin e-mail adresse.

Vi (Morten, Arve og meg selv) skal i denne omgang gå gjennom ikke mindre enn 4 Miyajima pickuper i prisklassen 15000.- - 28000.-. Det blir modellene: Takumi, Waza, Shilabe og Kansui som er på testbenken i denne omgang.

Arve har fått hovedoppgaven med å teste minstemann Takumi, mens Morten og meg selv tar oss av Waza og Shilabe, hvorpå jeg avslutter med den tidligere topp modellen Kansui. Jeg skriver tidligere topp modell fordi Miyajima som tidligere nevnt nylig introdusert en ny toppmodell som heter Madake til ca 42,000.- som vi skal få til test i løpet av vinteren. Denne er jeg dog litt skeptisk til å teste, da jeg tror den kan være fryktelig god........ Og fryktelig gode pickuper MÅ man jo bare ha i samlingen selv.

Vedr impedanser:

Miyajima sine pickuper liker seg ikke med lave belastninger, dvs at noe under 3-400 ohm bør man ikke gå - da "dør" pickupen. Jeg prøvde for moro skyld med 100 ohm's belastning med det resultat at de lyder innelukket oppover, og dynamikken lider sårt.

Går man opp til 4-500 ohm så blomstrer pickupene og hele lydbildet åpner seg opp.

Noriyuki-san selv mener de fungerer tilfredsstillende fra ca 250 ohm og oppover, men hos meg gjelder ca 400 ohm eller ca 40 ohm intern impedanssetting om man bruker trafo, det kan være verd å teste litt selv her.

Felles for 3 av de 4 pickupene vi tester i denne omgang er at huset/kroppen er laget i African blackwood i forskjellige kvaliteter. Unntaket er Waza, som er laget i roeswood. De er alle foruten Takumi til forveksling like å se til ved første øyekast, kun med små fargeforskjeller.

De fleste av Miyajima pickupene ligger på rett i underkant av 10 grams vekt, og med en compliance rundt 12-15 litt avhengig av romtemperatur er de hva jeg kaller relativt stive. Men ikke verre enn at de aller fleste moderne armer burde kunne håndtere de uten problem. Miyajima pickupene trenger en del tilspillingstid, og seriøs lytting bør vel ikke skje før etter minst 50 timer spilletid. Da låter de vesentlig mer åpent og utstrakt enn u-tilspillt.

For at denne artikkelen ikke skal bli så steike lang så anbefaler jeg at alle som har interesse for det tar en titt på Miyajima's hjemme side. Der står det mye info om bla hans cross ring magnet system + masse annet interessant...... på engelsk selvfølgelig..... dog vær klar over at engelsken på denne siden ikke alltid er helt korrekt og noen motstridende setninger finnes der og da.

Det finnes også en side på japansk, men her er linken til den engelske: http://www.miyajima-lab.com/e-stereo.html

Test av Miyajima Waza:

Først ute er Miyajima Waza som er en pickup som må kjempe i den harde 15.000 kroners klassen, Waza koster litt over dette, som sagt finner du lett alle data på Miyajima's hjemmeside

Først kan du lese hva Morten synes om den og derunder kommer hvordan jeg opplever den:

Mortens inntrykk av MIYAJIMA WAZA

Miyajima var fullstendig ukjent for undertegnede, derfor takket jeg med glede ja til å knytte bekjentskap med denne for meg eksotiske fabrikanten. Modellen jeg pakket opp hjemme heter "Waza" og er én modell over innstegsmodellen "Takumi" når det gjelder MC pickuper.

Waza er, som alle Miyajimas pickuper, konstruert med en patentert "cross ring" coil, dette skal ifølge fabrikanten gi flere fortrinn, som bl.a. bedre kanalseparasjon, raskere respons og sortere bakgrunn.

Waza er ellers vakker å se til, med sin kropp i rosentre.

Waza ble testet i en Jelco SA 750-E 10" tonearm, denne står på et Nottingham Analogue Studio Dais drivverk. Benyttet RIAA var Audio Research PH5.

Pickupen ble montert med en Mo-Fi Geo Disc som hjelpemiddel. Denne bygger på de geometriske innstillingsteoriene til HG Baerwald. Armen ble forøvrig stilt med en høyde slik at den var nær parallell med platen ved avspilling - selvfølgelig avhengig av tykkelsen på vinylplaten...
Stifttrykket ble satt til 3 gram, slik Miyajima anbefaler, og etter litt innledende lytting ble lasten i RIAA stilt til 500 Ohm.

Første skive ut var Dire Straits, On Every Street - remaster. Det første som slår meg, er fokus; instrumenter er tydelig plassert, og det tegnes opp en scene mellom høyttalerne.
Jeg opplever også at det er ganske godt "hull gjennom", det er mao et bra 3D bilde som presenteres. Stemmen til Mark Knopfler er også meget tilstede, og meget troverdig, noe som sladrer om at Waza er god i mellomtonen.
Waza er også svært bassvillig, og det er noe som her hjemme skulle vise seg å være en blandet velsignelse.

Neste album i køen var Ulver, I Operaen. Dette spilte mektig! Waza gjør en god innsats for å gjenskape det store rommet, og det er mye mikrodetaljer og godt med luft.
Det blir også tydelig at Waza er alt annet enn en "slank" pickup, den spiller med mye kjøtt på beina.

Waza og jeg fikk ca tre uker sammen, spillelista omfattet bl.a. Queen, Innuendo - Clapton/King, Riding With The King - Big Bang, Epic Scrap Metal - Chris Rea, The Road To Hell - Autre Ne Veut, Anxiety - Pink Floyd, Meddle - Henning Kvitnes, Jada Vi Elsker - Deep Purple, Now What?; for å nevne noen av testskivene som kanskje ikke er så gjengse rundt om.

Samværet med Waza ble avsluttet med å få svar på det viktigste spørsmålet: Rocker den?
Siste kvelden i stua ble det således en runde med Iron Maiden, Judas Priest, Thin Lizzy, Bachman-Turner Overdrive og Blue Öyster Cult på et generøst volum. Jeg må vel innrømme at jeg bevilget meg en bayer også...

Det er ingen tvil om at dette er en spilleglad pickup, og rocker, det gjør den! Her kom selvfølgelig bassvilligheten godt med, samt mellomtonen som hentet vokalistene fram til scenekanten og nærmest leverte de i fanget mitt. Jeg tror det ble to bayere.

Høydepunktet denne kvelden var utvilsomt albumet "Chinatown" av Thin Lizzy, som spilte med en energi og et nærvær jeg ikke kan huske å ha opplevd før.

Morten sin konklusjon:

Waza er et spennende bekjentskap, dens sterkeste kort er i mine ører mellomtonen, hvor menneskestemmer ligger, her overbeviser den virkelig, det er en naturtrohet og nærhet jeg sjelden har hørt like god tidligere. Waza gjengir musikken med mye kropp og volum, og den opplevdes her hjemme som særdeles bassvillig. Pickupen er også god på mikrodetaljer, og det er luft i toppen. Er den verdt prisen? Ja det synes jeg, men den må matches riktig.

Her hjemme var den ikke noen idealmatch, anlegget og høyttalerne er tunet til å levere hva jeg løselig kaller "livelyd". Det er den opplevelsen jeg ønsker, og mange vil antagelig synes at anlegget spiller litt "mørkt". Høyttalerne er bl.a. bestykket med 12" PAbasser, drevet av en kraftig PAforsterker, som selvfølgelig bidrar til dette.

I denne settingen bevirket Waza på endel innspillinger at hele balansen tippet mot det mørke, tildels vel mye. Dette gjorde at det var vanskelig å få fullt utbytte av pickupens ellers sterke sider, bassen tok for mye fokus.

Her kommer viktigheten av matching inn, og for svært mange tror jeg Waza ville vært som gudesendt, da svært mange anlegg og høyttalere jeg har hørt opp i gjennom årene har vært ganske så bassfattige og slanke i lyden, eller "hifiriktig" som en bekjent av meg ynder å uttrykke det

Her vil en slik pickup komme helt til sin rett, og hjelpe til med og fylle hullene som mangler, en veritabel vitamininnsprøytning!

Morten, Oktober 2014

Rudi's inntrykk av MIYAJIMA WAZA

Miyajima Waza er en pickup etter Miyajima's cross-ring metode, og disse skal gjerne helt opp i 3,0 grams stifttrykk for å spore ordentlig. Noen ganger til og med 0,1 -0,2 over det også. I min DaVinci Nobile 10.5" arm måtte jeg opp i 3,1 gram for å oppnå tilfredsstillende sporing, mens i Linn Ekos SE/1 arm gikk det greit med 3,0 gram. Så alt innenfor det Miyajima anbefaler. En viktig ting med Miyajima's pickuper er at han mener at det skal være ca 25 grader romtemperatur for at opphenget av cantileveret skal fungere optimalt og at man således slipper at opphenget blir for stivt (les at compliancen synker). Jeg har testet pickupene med romtemperatur nede i 17 grader, og det fungerer dårlig med der til hørende dårlig sporing som resultat, men oppe i 22-23 grader fungerer det hele som ei kule.

En annen ting er at pickupene IKKE skal skrus til for hardt i shellet på armen. Skrur man pickupen til for hardt så forandres hele resonansmønsteret i pickupen med det resultat at pickupen ikke yter sitt optimale.

........ lyd i Waza var det vi skulle snakke om..... vel:

Montert på en Linn LP12 topp modell og med intet mindre enn en E.A.R 324 riaa tilkoblet så bar det i vei med første plate som var Mark Knoppflers "Privateering". Med en gang så slo det meg at her var det et dypt lydbilde med god oppløsning også bakover i lydbildet. Litt ute i denne skiva så er det litt folkemusikkaktige kutt med noen violiner som står frem med en fyldig rund klang som jeg har spilt om igjen og om igjen fordi det lyder så bra i mine ører. Og denne skiva står frem med en ny vitalitet avspilt via Waza. Med høyttalere som Rockport Mira II er dette noe som kommer meget godt frem bare pickupen klarer å hente det opp fra rillene. Men altså, et dypt lydbilde med god oppløsning og med en høy grad av detaljer, Waza henter altså opp masser med info fra platene, og er analytisk nok til og få det hele til å stå frem klart og tydelig uten at det blir slørete på noen måte. Det litt rare med Waza er at den samtidig klarer å gjengi denne vel oppløste lyden med et snev av varme, og med litt romanse i mellomtonen. Den presterer en behagelig avslappet og naturlig mellomtone uten hva jeg vil kalle "skarpe kanter". Alt i alt er Waza veldig behagelig og lytte til. Jeg gikk videre i platebunken og en re-master utgave av Deep Purple's Machine Head fant veien opp på platetallerkenen, og her beviste igjen Waza alt dette med 3D og oppløsning. Men også at bassen er til stede. Groovet fra denne plate ble hentet ut til sitt fulle, og luftgitaren kom raskt frem. Rockebenet gikk for fullt, så levende og herlig, skikkelig live følelse.

Så altså, bass, dynamikk, 3D, oppløsning, delikat og vel oppløst mellomtone, da var det bare diskanten igjen da. Vel, på med Susanne Vega's "Sollitude standings" som har en del "vanskelige" kutt som krever sin mann av noen og enhver pickup i øvre mellomtone og i diskanten. Men igjen så henger den svake sødmen fra mellomtonen med oppover og gjør det hele veldig delikat og vel oppløst. Cymbaler låter messing og ikke blikk, alle trommeslag høres uten noen tilgrøting av lydbildet, det hele fremstår veldig helhetlig og vel oppløst i mangel av bedre ord til og beskrive det hele.

Rudi sin konklusjon:

Bra oppløsning, ren og klar, heller svakt mot det mørke tonalt sett, lite overflate støy, graver dypt i rillene og har veldig bra dybde perspektiv.

Til prisen vil jeg si at konkurrentene har fått seg et kraftig rapp over snuten her, Miyajima Waza er i mine ører er en av de ledende i denne prisklassen akkurat nå og bør være på alle sin short-list hvis de skal handle pickup i denne pris klassen, men som nevnt med noen små forbehold vedr impedanse tilpassning.

Rudi, Oktober 2014

Takk til Exotic Audio for lån av testeksemplaret.

Forhandler i Norge er Audio Aktøren