av Stian Gårdsvoll, 14.3.2004

Da hele Nordens hifipresse ble invitert til Dalis hovedkvarter og fabrikk på omvisning og visning av nye modeller høsten 2003 så lurte jeg på hva som hadde påført dem så mye selvtillit. Fra før har det stort sett være bare Dali 104, Dali 850 og Dali Megaline som har imponert meg skikkelig. Ellers har Dali vært nokså uinteressante saker i mine ører. Så her må det ha skjedd noe....

Jo; svaret på hva som har gitt Dali denne fenomenale selvtilliten er tredelt: Suite, Helicon og Euphonia. For nå har Dali fått sving på sakene! Suite er den rimeligste serien av disse, med dyreste høyttaler til rett under 8000 kroner paret. Euphonia er toppserien i prisklasse på "feil" side av 50 000 kroner... Helicon er nedskalerte utgaver av Euphonia-serien, med de samme tekniske løsninger, men med rimeligere kabinett og noe mindre påkostede komponenter.

Det første som gjøres når undertegnede får en ny høyttaler til omtale er at den skal opp trappen til leiligheten. Helicon var en av de verre i så måte, litt over 30 kilo fordel på gode 100 cm er en solid kloss. Sidene på høyttaleren er i blankpolert tre i kirsebærfarve. Fronten er svartmalt MDF - ser ok ut - men det kommer en ny utgave i løpet av våren med samme finish på frontplaten som på sidene. Blir nok enda litt penere da!

Dali har utstyrt Helicon 400 med svært gode terminaler, WBT-produserte etter hva jeg kunne se. Her er alt klart for bi-wiring eller bi-amping, men det fulgte også med lisser for å koble sammen til single-wire. I spesifikasjonene angis avstand fra bakvegg til å måtte være "over 25 cm" - men en plassering mindre enn 60 cm fra veggen gav i mitt 25 kvm store lytterom altfor mye og udefinert bass. Ofte så blir stereoperspektivet bedre dess lenger ut fra veggene man plasserer høyttaleren, men da på bekostning av basstrykket. 90 cm fra frontplate til bakvegg gav en svært god balanse mellom bass og stereoperspektiv i mitt rom. Jeg forsøkte meg frem med forskjellig vinkling og kom til at en svak vinkling inn mot lytteposisjon var det beste, etter min smak.

Komponenter og designfilosofi
Det første man legger merke til med Helicon 400 er den noe ukonvensjonelle oppbygningen. Både soft-dome og bånddiskant er ikke den mest vanlige oppbygningen av en høyttaler. Her er det ingen dedikert mellomtone, ene basselementet jobber helt opp til 3000 Hz! De kombinerte bass/mellomtoneelementene er meget spesielle. De er laget av trefiber og papir! De har en tydelig stryktur i membranen, som man kan se på bildet nede til venstre.

Helicon-serien er utviklet mtp. å være lettdrevne. Impedansen varierer svært lite, og høyttalerne kan drives av relativt små forsterkere av høy kvalitet. Unison Research Unico hadde problemer med å håndtere mine Nautilus 803 men hadde ingen problemer med å drive Helicon 400 opp til ubehagelig volum.

Men lyden, da?
Jeg hørte Helicon 400 for første gang i referanseoppsettet til Dali i fjor høst og ble meget imponert. Men samtidig så skal det sies at de ble drevet av elektronikk som ingen med alminnelig utviklede sjelsevner ville funnet på å kombinere dem med. 150 watt ren klasse A monoblokker og Denon S-1 CD-spiller er ikke akkurat elektronikk i passende prisklasse. Etter en lytt på Helicon 400 hos Hifiklubben i Trondheim på Arcam forsterkeri så ble jeg ikke mindre ivrig etter å få koblet opp ett sett i mitt eget referanseanlegg som er mer sannsynlig elektronikk enn Dali-oppsettet til disse høyttalerne.

Det første som slo meg var at "dette var morsomt"! Her var det masser av liv! Minner litt om JBLs fyldige og kvikke gjengivelse, men samtidig er det et flott oppløst og stort lydbilde man blir servert. Bassen er en historie for seg selv. B&W Nautilus 803 ble noe anemiske i forhold og klarte ikke å konkurrere med det massive skyvet i bassen som Helicon 400 har. 803ene har kanskje litt mer snert og har litt mer kontant gjengivelse, men på ingen måte så fyldig. A-ha's "Minor Earth, Major Sky" har et kraftig dypbassfundament i omtrent alle låtene på platen og her skrallet det heftig i både krystallglass, lampetter og billedrammer under spilling. Lydbildet var rett og slett overveldende!

Mellomtoneområdet håndteres overraskende bra. Slett ikke alle løsninger med 2 basser + diskant gjør dette like godt. Det er mye pondus og mye kropp her også - mannsstemmer får rette tyngden, om enn kanskje på bekostning av mikrooppløsning. Men det er marginalt. Gitarer får flott kropp og diskantløsningen formilder den øvre del av spekteret rikt og oppløst. Kanskje litt FOR rikt for enkelte oppsett; det låt litt lyst med min Hegel/Parasound-kombinasjon. Unison Research-forsterkeren var ikke så plaget, men her gjelder det å være våken når det gjelder matching om du ikke liker en såpassblomstrende diskantgjengivelse.

Dempeputer eller spikes?
Hifiklubben hadde lagt ved et par Valhalla høyttalerputer med foresendelsen. Disse er nesten helt like de som Holfi lager, men har i tillegg dobbelsidig tape på den ene siden - noe som gjør dem mer praktiske i bruk enn Holfi sine. Prisen er omtrent den samme, 398,- for 8 puter.
Jeg trives bedre med dempeføtter enn spikes. Jeg synes bassen blir bedre definert med dempeføtter og høyttaleren står mer stødig. Fysisk sett blir dette akkurat det motsatte; spikes tilstreber maksimal akustisk kobling mellom høyttaler og bygningen, dempeføtter tilstreber minimal kobling. Jeg klarte ikke å skille mellom Holfi og Valhalla føtter, men forskjellen mellom spikes og dempeføtter var til tider stor.

Let's f ace the music and dance!
Dette er en strålende musikkformilder! Ganske enkelt strålende. Det er moro å lytte til musikk med Helicon 400, særlig om du spiller passe høyt. Den våkner først til live når du gir den litt effekt. På lave volumer er den god, mens den på middels volum er glimrende. Og du får den virkelig rette følelsen når Don Henley vræler ut at All She Wants To Do Ss Dance! Når Van Halen svinger opp med Jump eller U2s Zooropa skal formidles så er Helicon 400 i sitt ess. Dette er høyttaleren for deg som vil at musikk skal være engasjerende samtidig som du vil ha et presist lydbilde.

Jeg har allerede gitt butikksjef hos Hifiklubben beskjed om at jeg gjerne vil ha både Helicon 300 og 800 til omtale så snart de kommer inn. For dagene med Dali Helicon 400 gav virkelig mersmak!