av Rudi mai 2008

Så er det kommet en erstatning på markedet for den populære utgåtte minstemannen Martin Logan Clarity, nemlig Martin Logan “Source”.

Jeg ble anbefalt å teste den minste og rimeligste modellen som koster tett oppunder 20000.- pr par. Dette takket jeg ja til, mest fordi jeg synes det er gøy å teste noe som ikke er fullt så dyrt og highend-aktig som det jeg vanligvis driver med.

Dagen etter stod budbil-sjåføren på døra med 2 digre kartonger på størrelse med likkister. Jeg trodde først de hadde sendt feil modell, men det skulle bare vise seg at Martin Logan lager solide kartonger med masse fyllmasse for å være sikre på at høytalerne kommer “hele” frem.

Beskrivelse

Martin Logan Source er som sin forgjenger Clarity en forholdsvis liten høyttaler, selv om den rager ca 130 cm i høyden. Men med sin slanke og forholdsvis grunne dybde, tar den ikke rare plassen.

Den består av et ca 75cm høyt elektrostatpanel som strekker seg fra ca halvparten av basskassa og oppover i det fri. I bassen er det brukt et 8 toms vanlig dynamisk element. Basskassa er av typen bassrefleks og fåes i mange forskjellige finisher.

Basselementet er passivt. Det vil si, det er ikke innebygd bassforsterker i denne høytaleren, som det er i mange av dens dyrere ML storesøsken.

Vel ute av eskene står høytaleren kraftig tiltet bakover, og etter en titt i bruksanvisningen skulle det vise seg at Martin Logan har laget “foten” slik at man kan vende den 180 grader. Høytaleren kan tiltes mot stående lyttere (f.eks demo i en butikk) eller mot sittende. Foten er dessuten fylt med et eller annet tungt materiale, og utgjør en tung og stabil base. Det følger med både store justerbare spikes og mer parkettvennlige knotter.

Hver høyttaler har en liten trafo som skal kobles til 230 volt. Disse er for oppladningen av elektrostatpanelene og skal ikke kobles fra eller slåes av, da det faktisk kan ta litt tid før panelene er fulloppladet. Slår man dem av og på, kan man risikere at man langt i fra hører høytalernes fulle potensiale. Strømtrekket er minimalt, så det utgjøre neppe mange kronene pr år i ekstra utgifter.

Plassering

Jeg satte høytalerne i lytteposisjon, ca 120cm fra bakvegg, på et sted hvor jeg har gode erfaringer med å plassere elektrostater.i stua. Også ML Source fungerte bra her; litt vinkling inn mot lytteposisjonen og smack - der satt de med en gang. Selv nå etter et par uker med lytting, er jeg godt fornøyd med lydbildet,. Det har kun vært millimeterflytting i finjustering i ettertid.  Det er for øvrig ikke vanskelig å finne en god posisjon med denne høyttaleren, men selv om spredningsvinkelen har blitt vesentlig bedre på elektrostatene til ML de senere årene, bør man sitte midt i sweet-spot for den beste lydopplevelsen, det er bare i sweet-spot det hele faller helt på plass. Jeg anbefaler at man også forsøker seg med småjusteringer av tiltingen, fordi det kan faktisk være litt å hente på dette. Det kan til dels være stor forskjell på lyden om ørene dine er i høyde f.eks 110 cm over gulvet eller 125cm.

Man må klart også prøve seg frem hvor høytaleren skal stå i ens eget rom for og tilpasse bassen.

Jeg forsøkte litt frem og tilbake, men den plasseringen som jeg har lyttet meg frem til tidligere står seg ennå som den beste. Jeg vil dog sterkt anbefale andre og prøve litt forskjellige plasseringer, spesielt med henblikk på avstand til bakvegg. Husk at elektrostater må ha luft rundt seg for å yte optimalt, ikke minst er avstanden til bakvegg viktig.

Kompabilitet

Selv om dette er en elektrostat med dynamisk basselement, er impedansen liggende rundt 6 ohm og effektiviteten rundt 92 db/1watt,  noe som gjør denne høytaleren til en svært forsterkervennlig belastning å drive. Jeg forsøkte med en rekke forsterkere,  alt i fra en liten, aldrende NAD 302 på 2x25 watt til en brutal 300 klasse A watts Krell. Ingen av forsterkerne hadde noe som helst problem med denne høytaleren, selv om det skal klart sies at en så avslørende høyttaler som dette er, så slipper du ikke unna med noen billig drittforsterker. Høytaleren byr på så gode kvaliteter at den vil nådeløst avsløre alle snarveier i anlegget ditt på beste high-end måte.

Martin Logan Source er nok IKKE for deg som har et stort lytterom…….. (ML har jo mange større modeller for dere), men om du bruker et rom på 15-20 kvm, tror jeg det er den ideelle størrelse for et par ML Source.

Testutstyret

CD spiller som ble brukt har variert mellom Cary 306 Pro SACD og Marantz CD17MKII K.I Signature + Linn LP12. Høytalerkabler som ble benyttet var Kimber 8TC. Forsterkere som ble benyttet var Marantz PM17MKII “m“,  Marantz PM14 MKII K.I Signature og Aestethix Janus med Krell FBP300CX.

Lyden

Det viktigste selvfølgelig er jo hvordan høytalerne låter. Vel, rett ut av esken låter de veldig luftig og fint men med en vel svulstig “gompe”bass.  Nå skal det dog sies at jeg fikk klar beskjed fra Audiocompaniet om at de trenger minst 30-50 timer innspilling før jeg skulle begynne å lytte ordentlig. Så rett i cd skuffen med burn-in cd, og repeat hver gang jeg forlot huset. Denne kuren varte en uke, dvs fikk høytalerne ca 40 timer med terrorbehandling (så også naboene tror jeg), men alt i lydens tjeneste.

Kjørte så på med enda 5 timer med ren terror spesielt for bassene med pulsfrekvenser i området rundt 20-30 hz og …. “voila” en helt annen høyttaler og lytte til enn den jeg pakket ut 1 uke tidligere.

Fremdeles med volumiøs bass, men nå med vesentlig større kjapphet enn ved første lytting.

Første ordentlige lytt

Ved førtse seriøse lytteseanse brukte jeg en Marantz PM17MKII “m” utgave, altså en 2x70 watts integrert forsterker som kostet ca 14000. En god og nøytralt vellydende forsterker, som prismessig burde være en fin inngangsbillett til en høyttaler i denne prisklassen. CD spilleren var Marantz sin CD17 MKII K.I Signature til omtrent samme pris som forsterkeren.

Jeg har skrevet på blokka mi: meget veloppløst mellomtone, bra skyv, volumiøs bass og overraskende nok også meget potent mellombass. Dynamikken er vel så meget til stede som jeg har på mine egne CLS elektrostater. Lydbildet/lydkarakteren heller forøvrig mer mot det mørke enn mot det lyse.

Den “lille” ML Source overrasker også meget positivt med å kunne spille relativt høyt uten at det på noen måte blir anstrengende og lytte til selv med mindre forsterkere.

Det som likevel overrasker mest er størrelsen på lydbildet og holografien. Her det nærmest endeløs dybde og bredde, og er man vant til vanlige høytalere med dynamiske enheter, presenterer ML Source en helt annen type lyd; stor, fri og som nærmest sprer seg fullstendig ut i luften og som usynligjør høytaleren for lytteren.

Et hakk opp.

Begeistret som jeg nå var, bestemte jeg meg for og gå opp ett hakk i kvalitet på forsterkeren. Den dobbelt så dyre Marantz PM14MKII K.I Signature ble koblet opp. Etter at den var god og varm, gikk det fort opp for meg at ML Source hadde mer å vise til vedrørende lyd, og klangmessig spesielt oppover i mellomtone og diskant åpnet lydbildet seg vesentlig. Med ett ble jeg klar over de store forskjellene i mikrodynamikk og hvor viktig utklingingen av instrumenter er når man lytter.

Det jeg forsøker å si her, er at ML Source på ingen måte maskerer detaljer. På dette området er de virkelig totalt nådeløse mot elektronikken. Og dette altså en liten høyttaler til under 20000.- pr par.

Og enda et hakk opp……

Vel (igjen) - om mulig enda mer opprømt, koblet jeg til det store referanseanlegget mitt med Krell-forsterkeren. Jeg ville virkelig avsløre hva Sourcene var gode for. Slik elektronikk måtte da avsløre  svakheter i en slik “billig” høyttaler. He-he, ja du skjønner sikkert hvor hen dette bærer - fordi om jeg var imponert over lyden fra den store integrerte Marantzen, ble det jo enda bare et nærmest kvantesprang bedre med den dyreste elektronikken.

Nå opplevde jeg high-end lyd på sitt beste, med total kontroll i hele frekvensområdet. Bassen ble strammere og dynamikken som smeller på linje med rifleskudd, og samtidig med evnen til å gjengi de mest sarte detaljer i lydbildet. Med en detaljrikdom som får frem stå-pelsen på lytteren.

Disse småtassene har også kvaliteter som gjør at de klarer å gjengi nærhet og organisk liv i fra opptakene på en så utrolig naturlig måte. Jeg er slett ikke sikker på om de dyrere modellene Vantage og Summit gjør dette mye bedre - eller for den saks skyld mange andre dyre høytalere.

I ettertid undrer jeg meg på hvor mye disse høytalerne egentlig tåler av effekt. Jeg spilte temmelig høyt lenge, og det uten at høytalerne har tatt noen skade i det hele tatt etter hva jeg kan høre.

Jeg mener å oppleve en begrensning når man når opp til et visst nivå i bassen. Det begynner å protestere. Men om du holder du deg til et rom på 20 kvm eller mindre, tror jeg ikke du noen gang vil bil frustrert av at du ikke får spilt høyt nok. Når det er sagt, får du selvfølgelig aldri noe diskolydtrykk, men allikevel mer enn høyt nok til vanlig aktiv entusiastbruk.

Alt dette pakket inn i en forholdsvis liten pakke av en nusselig høyttaler som gjør så mye riktig og som klarer å følge opp hele veien når man bytter til dyrere og dyrere elektronik.

Og så et stort hakk ned……

En liten “for gøy test” ble også gjort med den lille NAD 302’en min sammen med en Marantz 63 K.I Signature spiller. Selv med denne aldrende kombinasjonen fikk jeg lyd som var særdeles likandes, som tidligere sagt er ikke Martin Logan Source en vanskelig last, og dermed er sjansen stor for at du klarer å få ut masser med god lyd selv med en rimelig forsterker. Men selv om NAD 302 er en vellydende liten sak (og kanskje spesielt min som er litt moddet) så hører man fort at det mangler litt basskontroll og at lydbildet fort blir litt presset ved høyere volum. Likevel er lyden både naturlig, dynamisk, og man hører fort at basisen for god lyd er tilstede.

Minuser.

Nei gitt - de er det ikke mange av. Skal jeg nevne noe, er det overgangen mellom bass og mellomtonen (altså elektostatpanlet). bassen er tunet bittelitt høyt. Man kan således oppleve på forsterkere som ikke har stålkontroll i bassen at mellombassen er vel voluminøs. dette igjen kan som regel kontrolleres ganske mye gjennom å plassere høytalerne riktig i rommet. Jeg skulle likevel gjerne sett at det hadde vært en mulighet for å dempe bassen noe. En godt sammenrullet sokk i bassrefleksporten kan dempe bassgjengivelsen noe om det skulle være ønskelig.

En annen “minus” som egentlig ikke er noen minus, men en kjempestor pluss i min bok: De er avslørende - meget avslørende! Her er det ikke mye som blir maskert eller overlatt til tilfeldighetene her, alt blir presentert rett frem. Et annet ”minus“ er at de ikke er dyre nok til og bli tatt seriøst av mange.

Det som for enkelte “kan” være det store minuset med en elektrostathøytaler, er at den MÅ plasseres i rommet først. Deretter må alt annet plasseres, pga spredningsvinkelen så blir det også litt ego høyttaler da de (som alle andre elektrostater) låter klart best i sweetspot. Ikke 10 cm til høyre eller venstre for senter, men nøyaktig i midten.

Konklusjon.

At ML har sluppet denne høytaleren til en så lav pris gjør den til intet mindre enn et kupp, spør du meg. Det er den beste all-rund høyttaler under 20 000 kr undertegnede har hørt på svært lenge, og er intet annet enn et røverkjøp til den prisen.

Kvalitetene i denne høytaleren er så gode at den vokser med oppgaven ettersom du forer den med bedre og bedre elektronikk. Dette er slett ingen selvfølgelighet for en høyttaler i denne prisklassen.

Men husk at dette IKKE er høytaleren for deg som har et stort rom. Har du 15-20 kvadratmeter stue, bra elektronikk, og ikke minst mulighet i rommet ditt til korrekt plassering, så er Martin Logan Source definitivt en høyttaler å tenke på.

Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale denne høytaleren, men lytt selv, hearing is beliving.