lørdag april 20 , 2019
søndag, 10 januar 2016 09:54

TEST: Sonos Play:5 – gutten som ville være en av gutta

Skrevet av

 

Sonos har oppdatert sin nye flaggskiphøyttaler Play:5. Vi har allerede testet den både solo og som et par, sammen med Sonos sitt nye romkorreksjonssystem Trueplay.

Sonos trenger ingen nærmere presentasjon, verken for oss audiofile eller for jenta i gata. For folk flest har disse streaminghøyttalerne blitt et ikon, som i mange tilfeller erstatter både et klassisk stereoanlegg og den tradisjonelle bordradioen. Og for HiFi-forhandlere har dette fenomenet etter hvert blitt en stadig økende trussel, og gitt stadig flere grå hår i takt med sviktende omsetning på tyngre HiFi.

Og så er det selvfølgelig et betimelig spørsmål – er det en opplagt oppgave for et nettmagasin som Audiophile.no å skrive om produkter som ikke nødvendigvis trigger de aller mest audiofile genene i oss? Svaret er egentlig veldig opplagt, siden minst to i redaksjonen er daglige brukere av Sonos sine produkter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi har kastet ut det vi måtte ha av tyngre HiFi, for å la Sonos overta rollen som førstefiolinist i heimen. Men det betyr at Sonos har svært høye brukskvaliteter som gjør at dette systemet er et veldig opplagt valg innen en rekke bruksområder. Og for oss som legger langt større vekt på lydkvalitet enn det som vanligvis regnes som akseptabelt innen de tilregneliges rekker, er det to hovedområder som gjør Sonos sine streaminghøyttalere spesielt aktuelle. Det er som et multiromsystem, og som en moderne bordradio for mer tilfeldig lytting. Og da er det basismodellen Play:1 som er det mest opplagte produktet, modellen som for øvrig er en soleklar bestselger.

 

 

 

Gutten som ville være en av gutta!

Men så var det bare det at det etter hvert har dukket opp en modell som tydelig har ambisjoner om noe mer enn å være en bordradio for folk flest. Sonos Play:5 har vært på markedet en stund i gammel versjon, og når den nå i høst ble lansert i fornyet utgave var det klare signal om at de godt kunne tenke seg å bli tatt opp i gjengen. Og da snakker vi selvfølgelig ikke om gjengen av aktive streaminghøyttalere, hvor Sonos allerede har vært konge på haugen i en lang årrekke.

Det jeg sikter til er at den helt nye Play:5 har åpenbare ambisjoner om å få en plass som et fullblods HiFi stereoanlegg. Med en to-pakning Play:5 har du alt som skal til for å få et komplett stereoanlegg – kilde, forsterker og høyttalere. Det interessante spørsmålet er da om den leverer god nok lyd til å kunne erstatte et konvensjonelt komponent-anlegg? Dette spørsmålet skal jeg besvare senere, men først tar vi en nærmere titt på Play:5.

 

 

 

Konstruksjon

Med den nye Play:5 har Sonos hatt ambisjoner for å flytte grensen markant for hva de kan oppnå i en kompakt streaminghøyttaler. Derfor er det også en helt ny høyttaler i forhold til forgjengeren. Det er en toveiskonstruksjon, med 3 stk. diskantelementer og 3 stk. mellomtone/bass-høyttalere.

Også kabinettet er svært annerledes enn den gamle Play:5. Designtrekket har klart slektskap med den mindre modellen Play:3, men der linjeføringen er klart mer raffinert. Ny er også betjeningen, som har blitt touch-knapper som kan virke litt uvant før du har blitt vant til dem. Den visuelle minimalismen er virkelig rendyrket her, ved at volum ned- og opp er implementert som integrerte- og tilnærmet usynlige touch soner i kabinettflaten.

 

 

 

 

Trueplay

Trueplay er et virkelig frekt romkorreksjonssystem som har en helt unik metode for å kalibrere høyttalerne. Egentlig har ikke Trueplay noe dedikert med Play:5 å gjøre, siden det fungerer for alle komponentene. Men det er likevel nærliggende å assosiere det med Play:5, siden de ble lansert samtidig.

Måten du setter opp hver enkelt høyttaler på er ved å gå rundt i det rommet høyttaleren står mens du veiver med din iPhone eller iPad. De av dere som er bekymret for å bli hentet av to kjekke unge menn i hvit frakk kan foretrekke å trekke for gardinene før denne prosessen starter, for dette ser ikke helt tilregnelig ut for uinnvidde. Etter at prosessen er over, kalkulerer høyttaleren hvilke korreksjoner som skal til for å få et optimalt resultat.

 

 

Jeg kjørte prosessen med alle enhetene i huset, og til min overraskelse fikk jeg på samtlige meldingen om at det bare var nødvendig å foreta mindre justeringer. Også på høyttaleren som er plassert på badet.

Resultatet av Trueplay er overbevisende. Det blir en klart bedre lyd, som manifisterer seg i form av en klarere definert bass. Mitt inntrykk er også at forbedringen er større på Play:1 enn på Play:5, men tar forbehold om at akkurat dette kan ha sammenheng med de aktuelle høyttalerne sin plassering.

 

Sonos Multiromsystem.

Det som skiller Sonos fra de fleste konkurrentene er et multiromsystem som er veldig gjennomtenkt, og med et veldig brukervennig styringsystem. Det er laget dedikerte APPer for PC/MAC, iOS og Android, og disse blir stadig oppdatert.

Det jeg verdsetter mest av alt med Sonos, er den veldig gjennomarbeidede tidsstyringen. Hjemme hos oss er det forprogrammert at P1 skal slås på kl. 06.30 på mandag til fredag, for en litt softstart på dagen med lett blanding av musikk, smalltalk og lokale nyheter. 07.30 slås den over på P2, for mer hardcore nyhetssendinger og Politisk Kvarter, før systemet bringes til taushet kl. 08.00 når huset vanligvis forlates. Om ettermiddagen slås den alltid på P2 og dagsnytt atten, og hver lørdag er den programmert til å slå på Popquiz.

Og det kan virke litt på kanten av tussete å ha en egen enhet på badet. Helt til du har opplevd hvor flott det er å kunne fortsette lyttingen selv om naturen eller morgendusjen krever sitt.

Inne i styringsappen velger du hvilke enheter som skal spille til enhver tid, også for den forprogrammerte lyttingen. Og de som spiller samtidig, spiller alltid i perfekt sync. Det er slett ikke en selvfølge, har livet og erfaring med konkurrerende system lært meg. Og det er også her du kan velge om et høyttalerpar skal settes opp som et stereosett, eller som to individuelle romenheter.

 

 

Streaming.

Sonos har innebygget klienter for de ledende streamingtjenestene. På det norske markedet har vi Spotfy, TIDAL, Deezer, og nå også Apple Music. Og i motsetning til mange andre apper, fungerer Sonos sin app utmerket som et alternativ til streamingtjenestene sine egne apper. Og som en ren bonus har du mulighet til å søke etter musikk på tvers av alle tjenestene. Du får opp treff i de resektive tjenestene på en samleside.

 

Forbedringspotensale?

Selv om Sonos sitt betjeningssystem trolig er det aller beste av alle multiromsystemene, går det an å ha en ønskeliste for videre utvikling. Og det første punktet jeg ønsker meg er muligheten for å velge radiostasjon på selve apparatet, uten å måtte sette i gang appen. Dette ser jeg for meg kan legges inn som en softwareoppdatering, ved å konfigurere en dobbeltklikking som «neste» forvalg under «Sonos favoritter». Og så velger du selv hvilke stasjoner (eller album for den del) du vil legge der.

Neste punkt på ønskelisten er mulighet for på en enkel måte å velge «sleep» på den Sonosen man har stående på nattbordet. Dette kan greit stilles inn i APPen, men igjen blir det noen ganger tungvint. Et tredje ønske er mulighet for å forhåndslagre ulike romgrupper under selvvalgte navn. Det ville gitt enda større fleksibilitet i forbindelse med forprogrammering av multirom-events.

En fjernkontroll som tilgjengelig ekstrautsyr kunne også vært ønskelig. Sonos hadde tidligere en egen HW-fjernkontroll, men denne ble faset ut etter hvert som APP-styring med smarttelefoner ble utviklet. En oppdatert utgave av fjernkontroll som ekstrautstyr tror jeg vill gledet mange Sonos-eiere.

 

 

Lyden av Play:5

Jeg har levd en stund med Play:1 som streaminghøyttaler, og lyden fungerer helt greit til tilfeldig lytting. I forhold til de fysiske målene er det direkte imponerende det den presterer. Med Play:5 er vi over i en helt annen divisjon. Lyden er lang fyldigere, og har nå trådt over i de voksnes rekker. Bassen er overraskende fyldig og strekker seg forbausende dypt. Og i likhet med Play:5 er den fri for skjemmende boost for å kompensere for at den ikke når helt ned til de aller dypeste frekvensene.

 

Play:5 som stereoanlegg.

Da har vi kommet til det spørsmålet som jeg reiste i et tidligere avsnitt – kan 2xPlay:5 gjøre jobben som et fullblods stereoanlegg? For å finne svaret på dette rigget jeg opp et sett oppe på HiFi-loftet, der den mer seriøse lyttingen foregår. Hver Play:5 ble plassert på hvert sitt Target høyttalerstativ. De ble oppstilt på høykant, noe som teoretisk bør kunne gi bedre perspektivegenskaper i stereo. Her er det på sin plass å skyte inn at Flexson nettopp har lansert dedikerte stativer for Play:5. Dette kan være naturlige valg for de som ønsker en stativløsning. Det gir selvfølgelig en både elegant og stabil løsning. Se bildet i avsnittet Gutten som ville være en av gutta

I mitt tilfelle ble de altså stilt opp på et par Target stativer, plassert en drøy meter fra bakvegg, og dannet ca. en likesidet trekant med min lytteposisjon. Varierende musikk ble avspilt, med et lyttenivå som nærmet seg Home-alone tilstander.

TIDAL i lossless konfigurasjon var vertskap for musikken, og først ut var en eldgammel referanse. Kari Bremnes sin Månestein ga en imponerende forestilling, og ga den første bekreftelsen på at Play:5 kan spille ekte HiFi. Mens Kari først var i manesjen ble også albumet Spor satt på. Også her veldig bra med en voldsom bass, som riktignok kunne fremstå som litt voldsom i miksen.

Karl Seglem sitt nye album Lærad var også veldig imponerende, og ga et flott stereo perspektiv.

Den overraskende bassgjengivelsen fikk meg til å teste noen klassikere med noen bassgiganter fra jazz-rocken. «Journey to Love» og «Stanley Clarke» er de aller beste av nettopp Stanley Clarke, og Play:5 taklet det veldig bra. Men med et forbehold - det er grense for hvor høyt man kan spille. Ved maks nivå er det klart at dette settet ikke trives helt, så det er nødvendig å dempe volumet til ca. 95% for at Play:5 skal beholde full kontroll. Men vi befinner oss tross alt fremdeles dypt inne i home-alone lydnivå.

Det er altså ikke tvil om at du kan få mye musikalsk glede og høy moro-faktor med et stereoanlegg bestående av en to-pakning med Sonos Play:5. Det interessante spørsmålet er om det konkurrerer med et stereoanlegg i samme prisklasse.

Basert på rene HiFi kriterier er jeg nok ikke i tvil om at jeg kunne satt sammen et budsjettanlegg til 10.000,- som låter enda bedre. Det kunne f.eks. dreid seg om en NAD D3020 (les test her) eller en Pro-Ject MaiA (les test her) kombinert med et høyttalersett til 5-6.000,-. Du vil kunne få en bedre balansert lyd, selv om du ikke nødvendigvis får så mye mye bedre dynamikk og perspektiv. Men da går du samtidig glipp av de suverene egenskapene Sonos har som multiromsystem.

Dermed er vi ved kjernen – 2xPlay:5 er et glimrende alternativ som et stereooppsett som en del av et multiromoppsett, eller alene hvis du setter pris på Sonos sine utsøkte styringssystem.

 

 

 

 

Konklusjon.

Sonos Play:5 er en veldig flott erstatter og oppgradering av forgjengeren, og utgjør et verdig flaggskip i Sonos sitt utmerkede program med trådløse streaminghøyttalere. Lyden som singel enhet utgjør en nøytral og vellydende enhet, som strekker seg nesten spooky langt ned i bassområdet. Og kobler du 2 stk. opp som et stereosett begynner det virkelig å svinge, med masser av dynamikk og flott perspektiv hvis du legger litt vekt på plasseringen.

Denne gode lydkvaliteten kombinert med de utsøkte egenskapene til Sonos som multiromsystem gjør at Sonos Play:5 fikk en soleklar plass som Årets Streaminghøyttaler 2015 i Audiophile.no

 

Pris på Sonos Play:5 er kr. 4.998,-

 

Lest 5585 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen