lørdag, 13 august 2022 15:43

TEST: Cayin RU6 – Norges rimeligste R-2R DAC har utvidet kompetanse Spesial

Skrevet av

Cayin har lansert en dongle-DAC som skiller seg kraftig ut fra mengden vurdert etter alle de parameterne man kan tenke seg omtrent. Og da ble det vanskelig å motstå fristelsen med å be Morten i Norsk Audio Teknikk om å få låne et testeksemplar.

Innhold:

Cayin
Cayin RU6
Terrenget
Strømforbruk
Design
Tilkoblinger
24 Bit Discrete R-2R Resistor Ladder DAC
Discrete 24-bit R-2R Ladder Resistor Network forklart av produsenten
Non-Oversampling
Volumkontroll
Effekt

LYTTETESTEN – TRE TESTETAPPER FOR CAYIN RU6
Etappe 1 – Sammenligning av ulike DAC/AMP-oppsett med Sennheiser IE 600
Etappe 2 - Test av RU6 med ulike hodetelefoner
Etappe 3 - Cayin RU6 som DAC i et stasjonært oppsett

Konklusjon

Cayin lanserte dongle-DACen RU6 sent høsten 2021, og rett før jul meldte Morten om at den første sendingen var ankommet Norge. Det var ganske mye som gjorde at denne lille dingsen pekte seg ut som spesielt interessant. Og da jeg fikk inn et sett med HighEnd In Ear Monitorer på test utstyrt med balansert kabling var det ganske åpenbart at Cayin RU6 kunne tenkes å være en ideell makker til blant annet Sennheiser IE 600. Dermed ble det aktuelt å stille seg i køen for å låne et testeksemplar av RU6.

Cayin

Norsk Audio Teknikk importerte Cayin fra 1996, men merket var borte fra det norske markedet noen år, til N.A.T. igjen tok inn Cayin til Norge i 2019. Denne kinesiske produsenten startet opp i 1993, og konsentrerte produksjonen om forbrukerelektronikk i mellomklasse og moderat HighEnd. Både kilder og forsterkere med- og uten rør.

Et par tiår etter oppstarten utvidet Cayin repertoaret til også å omfatte HeadFi-relatert elektronikk, og de nærmeste årene utviklet de DAPen N6 og den bærbare hodetelefonforsterkeren C5. Stasjonære hodetelefonforsterkere har de også skapt, og nyeste kreasjon er HA-300 Mk2. Sortimentet med DAPer har blitt kraftig utvidet etter hvert, med både en N3Pro og den rørbestykkede flaggskipmodellen N8ii som ble lansert i februar i år, og som trygt kan kalles ekstrem-HighEnd blant DAPer.

Den mest uvanlige og interessante DAP-modellen er likevel kanskje N6ii, som har en prislapp som ligger på rundt en tredjedel av flaggskipmodellen, og gjør at den må antas å være aktuell for langt flere enn N8ii. som har en modulær oppbygging der du kan velge mellom seks ulike varianter av DAC/Amp-moduler, og med ulike DAC-chiper. En av disse modulene som kan velges er R01, en modul med R-2R DAC med en litt tilsvarende løsning som vårt testobjekt RU6. Denne modulen har mer enn dobbel pris av RU6, så det er nærliggende å anta at RU6 ha en nedskalert konstruksjon i forhold til modulen R01, med blant annet noe redusert utgangseffekt.

Også hodetelefonforsterkeren har blitt fornyet med den ganske ultimate HighEnd-modellen C9, som kom omtrent samtidig med RU6. Dette er en bærbar hodetelefonforsterker bestykket med to KORG Nutube 6P1 Double Direct Heated Triode, og man kan velge mellom å kjøre den i klasse A/B eller ren klasse A.

Cayin RU6

Som vi har sett er det svært respektable slektninger innen hodetelefontilbehør denne Dongle-DACen har. Og selv om den har langt mer kompakte proporsjoner enn de tidligere bærbare kreasjonene fra Cayin, er den vesentlig større enn en typisk DAC-Dongle fra de fleste konkurrentene. Og det har ganske naturgitte årsaker, for her befinner det seg både en krevende DAC-seksjon, en egen avansert volumkontroll og en balansert forsterkeravdeling med både single-ended 3,5mm og balansert 4.4mm utgang.

Sammenligner vi f.eks. med det som har vært en dominerende rival - Dragonfly Cobalt fra Audioquest - har RU6 en vekt som ikke ligger så langt unna det doble, og også volumet er nesten dobbelt så høyt, selv om den i hver enkelt retning bare er litt større. Men dette betyr lite i praksis – Cayin RU6 er like fullt tilstrekkelig liten og lett til at den fungerer utmerket som en påhengs Dongle-DAC til en mobiltelefon.

Og Cayin har ikke skapt et større kabinett bare for å bølle litt mer i lomma til brukeren. Plassen er godt utnyttet med to separate 6 layers printede kretskort (PCB) -et for digitale kretser og et for analoge-. Cayin mener at dette skal sikre at støy fra de digitale komponentene ikke skal smitt over på analoge kretser.

Terrenget

Vi må kanskje dele terrenget i to hovedsegmenter. For Dongle-DAC er strengt tatt definert som en liten DAC-AMP som får strømmen levert via USB-inngangen der den også mottar lyden, og skal normalt ha en avlang form omtrent som en minnepenn. Audioquest sine Dragonfly var lenge dominerende i dette segmentet, og var vel de første modellene som hadde tilstrekkelig lavt strømforbruk til at de kunne benyttes i kombinasjon med en mobiltelefon. Og nettopp Dragonfly er fremdeles en markant konkurrent i markedet, og i det segmentet der RU6 befinner seg er det Dragonfly Cobalt som er den naturlige konkurrenten. Vi har en direkte sammenligning med Dragonfly i lyttedelen av testen lenger ned. Men det sist året eller to har det også dukket opp en del andre konkurrenter, og noen av dem er også tilgjengelig på det norske markedet. FiiO er kanskje den meste dominerende med modeller i ulike prisklasser. Også Hidizs har en modell, og iFi har etter hvert fått et par modeller som har strøm via USB-inngangen, og dermed kan defineres som Dongle-DACer. Vi snakker da om Go Blu, og Go Bar, der sistnevnte aspirerer til å være markedets største Dongle-DAC. EarMen er også en aktuell konkurrent, og har to kandidater som begge har både ubalanserte og balanserte tilkoblinger.

Men det kan også være aktuelle konkurrenter som har eget batteri, og som dermed faller inn under kategorien DAC-AMP i stedet for Dongle-DAC. Disse er typisk betydelig større, og har ofte en lommelerkefasong. iFi sin hip-dac er en av disse, og er med som referanse under lyttetesten. Også Topping har en modell med navn NX4 DSD i denne kategorien, og FiiO har flere kandidater.

Ser vi bort fra størrelsen er det både fordeler og ulemper med innebygget batteri i en DAC-AMP. Fordelen er at du ikke belaster mobilens batteri under avspilling, og så får du typisk mulighet for en kraftigere forsterker både på grunn av strømforbruk og størrelse. Ulempen er at du har enda en enhet som må være oppladet når du er på farten, og av erfaring kommer det ofte litt ubeleilig hvis du ikke er helt rå på planlegging.

Strømforbruk

Jeg har foretatt en test av strømforbruket med ulike tilgjengelige alternativer for avspilling fra en Samsung S10. Testen foregikk ved å spille musikk i 90 minutter fra en fulladet mobil, og måle resterende batteristatus ved avspillingens slutt. Volumkontroll på mobilen ble stilt til 100%. Det ga disse resultatene med Sennheiser IE 600 tilkoblet:

Resultater strømforbruk:

Dongle-DAC:

  • Cayin RU6 med 50% volum og low gain med balansert tilkobling: 81% restkapasitet
  • Cayin RU6 med 50% volum og low gain med ubalansert tilkobling: 84% restkapasitet
  • Dragonfly Cobalt med ubalansert tilkobling: 90% restkapasitet

Analog utgang:

  • Samsung S10 med IE 600 tilkoblet direkte via 3.5mm utgang: 92% restkapasitet
  • Samsung S10 med Topping NX1s hodetelefonforsterker tilkoblet: 92% restkapasitet

DAC-AMP med eget batteri via USB-C:

  • iFI hip-dac tilkoblet via USB-C (eget batteri): 92% restkapasitet

Blåtann:

  • Bluetooth AAC overført til Freebuds Pro: 91% restkapasitet
  • Bluetooth LDAC overført til Freebuds Pro: 91% restkapasitet

Målingen illustrerer at konstruksjonen i RU6 er mer strøkrevende enn f.eks. Dragonfly, og samtidig er det betydelig mer effekt i en RU6 enn i en typisk Dongle-DAC som f.eks Draagonfly Cobalt. Det er også mulig at DAC-delen i RU6 med sin helt uvanlig og krevende R-2R konstruksjon som eneste DongleDAC er ekstra strømkrevende. Men dette er uansett helt akseptabelt strømforbruk, og gir en teoretisk spilletid for en Samsung S10 på i underkant av ni og en halv time med singleended kabling, og snaut åtte timer med balansert tilkobling. Det er viktig å være oppmerksom på at RU6 er den desidert kraftigste varianten som trekker strømmen fra mobiltelefonen, og det er nok det i kombinasjon med en spesielt krevende konstruksjon som gir et høyere strømforbruk fa mobilen.

De andre måleresultatene viser i praksis tilnærmet samme strømforbruk uavhengig av tilsluttet avspillingsutstyr, som i seg selv er en interessant informasjon, selv om det ikke berører RU6 direkte.

Design

Finishen er høy, og spiller på helt andre strenger enn Dragonfly Cobalt, som også har et tiltalende ytre med sitt lakkerte kabinett. Kabinettet til RU6 er laget i CNC-frest aluminium, og har en topplate i highgloss finish med et integrert display. Dette er i seg selv en ganske sjelden egenskap på en Dongle-DAC, og gir et solid løft i brukergrensesnitt. På displayet får du informasjon om volum, NOS/OS-status og samplerate ved å trykke kort på en av de tre knappene på siden. Holder du den samme knappen inne lenger, kommer du i konfigurasjonsmodus, der du kan velge mellom Low eller High gain, Samplingmode (NOS eller OS), og hvor lenge lyset i displayet skal stå på etter at du har sluttet med aktivitet. Dette velges i steg på 10 sekund opp til 1 minutt, eller du kan også velge at det alltid skal være på. Sistnevnte er selvfølgelig ikke å anbefale med mindre RU6 er satt opp i et stasjonært oppsett, for er den tilkoblet en mobil vil det tappe mobilen unødig for strøm.

De to andre knappene er for volum opp- og ned, og skiller den også fra Dragonfly-modellene, der volumkontroll bare kan skje digitalt via kilden - typisk en mobil. Brukergrensesnittet er dermed på et helt annet nivå enn på de knapp- og displayløse Dragonflymodellene og andre tilsvarende Dongle-DACer. Det eneste jeg kunne ønske meg som en forbedring hvis jeg skal være veldig pirkete er at det går litt lengre tid før du kommer tilbake til statusdisplayet når du er i konfigurasjonsmodus. Og så stusset jeg en stund på om det var intuitivt at det er venstre knapp som er volum opp, mens knappen til høyre for denne er volum ned, helt til jeg ble oppmerksom på at når RU6 henger ned fra mobilen er de tilsvarende retningene hhv opp- og ned. Der gikk den kritiske bemerkningen i vasken, gitt….

Tilkoblinger

I likhet med andre Dongle-DACer har Cayin RU6 et begrenset antall tilkoblinger. Men den er likevel mer rikelig utstyrt enn flertallet, siden den har både en 3.5mm ubalansert utgang og en 4.4mm PentaConn balansert utgang. Det er ellers veldig prisverdig at Cayin har holdt seg til 4.4 mm PentaConn som balansert tilkobling på denne veldig kompakte konstruksjonen, og ikke 2.5mm. Og i likhet med det som er typisk for hodetelefonforsterkere med balanserte utganger leverer den mer effekt på den balanserte- enn på den ubalanserte utgangen – hhv. 213mW i 32 ohm mot 138mW i 32 ohm på den ubalanserte utgangen. Dette er riktignok ganske moderat i forhold til typisk effekt fra stasjonære hodetelefonforsterkere, og også noen DAC-AMPer med eget batteri. Men det er eksempelvis langt høyere enn de 53 mW i 25 ohm som Dragonfly Cobalt leverer. Og selv den kompakte- ubalanserte hodetelefonforsterkeren Topping NX1s som benyttes som en av referansene i denne testen leverer bare litt mer en RU6 via den ubalanserte utgangen – 150mW i 32 ohm. Og denne har eget batteri som krever separat lading.

I motsatt ende av hodetelefonutgangene finner vi en enkelt USB-C inngang for tilkobling til kilde. Og denne kilden må også forsyne RU6 med strøm, siden den ikke har eget innbygget batteri. Det leveres med en USB-C kabel for tilkobling til Android-kilder, og en USB-C til A adapter for tilkobling til PC med Windows. Skal du benytte RU6 sammen med iPhone kan du kjøpe en separat Lightning til USB-C kabel for 199,-. Det er en grei løsning og sparer Androidbrukere for utgiften med en Lightning-kabel som uvilkårlig ville ha presset opp prisen.

I samme rennet vil jeg også prise den løsningen som er valgt av Cayin her, med en «female» USB-C terminal som tilkobling. En fast USB-C kabel blir lett et svakt punkt hvis det oppstår brudd, og gir også dårligere fleksibilitet selv om det finnes USB-C til Lightning-adaptere. Også Audioquest sin løsning med «male» USB-A er kjelkete, og krever kabler med en klumpete «female» USB-A for tilkobling til kilde.

Til samme pris kan du også kjøpe et beskyttelsesetui i skinn. Da øker du trolig holdbarheten, og mister samtidig litt av elegansen. Men det er prisverdig at etuiet er konstruert sånn at det kan være på også under bruk, uten at du mister noe funksjonalitet. Det følger også med to magnetputer med klebemulighet på den ene siden. Dette er en veldig god ide for å feste RU6 til f.eks. en mobil, men det hadde vært fordel med en kraftigere magnet for litt mer stabil forbindelse.

24 Bit Discrete R-2R Resistor Ladder DAC

R-2R DACer har fått en boost i popularitet blant audiofile i senere tid. Men det er på ingen som helst måte et nytt fenomen – det dukket opp i DACenes-barndom, og skribentkollega Stig Arne har med stor entusiasme uttrykt sin heftige forelskelse i gamle Philips CD-spillere med de legendariske DACene TDA 1540 (14 bit) og TDA 1541 (16 bit). Og noe av årsaken til at disse multibit-DACene etter hvert ble erstattet av delta-sigma DACer var inntog av høyere oppløsning enn 16 bit, som gjorde at det på den tiden var nødvendig å gå over til delta-sigma DACer. Blant annet stilles det veldig høye krav til presisjonen i resistorer i en R-2R DAC. Og når R-2R-konstruksjoner de siste årene har fått en renessanse har det sammenheng med at produksjon av presise resistorer har blitt mer overkommelig, har det blitt meg fortalt. Entusiastene hevder at R-2R-DACer har en mer naturlig og musikalsk gjengivelse enn en typisk delta-sigma DAC. Holdbarheten i denne påstanden skal jeg ikke ta stilling til, heller ikke det teoretiske grunnlaget - det ligger utenfor mitt kompetansenivå. Jeg forholder meg også i denne testen til den sedvanlige metoden med å lytte til musikk. Eller å spise pudding, som noen engelskmenn ville ha uttrykt det…

Discrete 24-bit R-2R Ladder Resistor Network forklart av produsenten

Produsenten Cayin sier dette om 24-bit R-2R Ladder Resistor Network:

Den grunnleggende ideen til R-2R-stigen er et matchet par med to motstander, den første er "R" og den andre er "2R" som har den doble verdien av R. For å oppnå 24-bits R-2R-dekoding trenger vi 48 stykker motstander (23xR og 25x2R) for én kanal, eller 96 stykker høypresisjonsmotstander for stereo. R-2R er kjent for sin naturlige og realistiske lydsignatur, den vil tilby en helt annen opplevelse for musikkelskere.

DACen støtter PCM-filer med oppløsning opp til 384 kHz, og DSD-filer i DSD64/128/256.

Non-Oversampling

Med RU6 kan det virke som om Cayin sitt motto har vært: To Oversample or not to Oversample, that`s Your choice. Eller sagt på en mer pragmatisk måte: Du velger mellom OS og NOS i setupmenyen. Dette er i seg selv et prisverdig tiltak, og bekrefter inntrykket av at Cayin har lagt veldig mye energi i utformingen av denne DACen. Non-Oversampling er et grep som ofte tas i bruk i forbindelse med R-2R DACer, og verdsettes av mange som også liker disse DACene. Men ikke av alle, og rent teknisk er det en krevende oppgave å forsvare- eller forklare hvorfor det er bedre. Men jeg tillater meg å sakse Stig Arne sitt sitat av Peter Qvortrup i Audio Note, stjålet fra HiFI Choice sitt augustnummer i 2011 (oversatt til nynorsk av Stig Arne):

"Oversampling er ein korreksjon som stort sett utfører same funksjon i digitale krinsar som tilbakekopling (feedback) gjer i forsterkarar; han forbetrar tekniske målingar, men reduserar lydkvaliteten. Dette er åpenlyst når du samanliknar ein oversampings-DAC mot ein der oversampling har vorte fjerna. Audio Note innsåg dette alt i -95, og vi er overraska over at ingen andre ser ut til å ha høyrt det same. Non-oversampling DAC-ar vart brukt i CD-spelarane sin ungdom, men med agressive "brick wall" analoge filter - som er endå meir øydeleggjande for lyden enn oversampling."

Og igjen kan jeg bare ta til etterretning at Peter Qvortrup har denne holdningen, og kan ikke ta selvstendig stilling til hans påstander. Men lover å komme tilbake med egne lytteinntrykk av NOS vs OS mot slutten av denne testen. Audio Note har for øvrig vært de mest katolske i klassen ved å tidlig sverge til DACer uten digitale filtre, noe som har avstedkommet heftige diskusjoner blant HiFi-entusiaster.

Cayin argumenterer med at fordelene med NOS er at den originale sampleraten beholdes, og fremhever mangel på digitale filtre, ingen postprosessering, optimert i tidsdomenet, lav faseforvrengning, og ingen ringing som fordeler med NOS. På en annen side fremheves økt samplerate via oppsampling, forbedret oppløsning, redusert støy og forbedret anti-aliasing, samt optimert i frekvensdomenet som fordeler ved Oversampling.

Cayin sin illustrasjon av NOS (t.v.) mot OS (t.h.). Man må kanskje være tungt audiofil for å bli tiltrukket av NOS...

Volumkontroll

Det mest vanlige for Dongle-DACer og andre DAC-AMPer i denne størrelsen er at volumkontroll foregår digitalt, og gjerne skjer i kilden – i det minste styringen av volum. Cayin mener at dette ikke er forenlig med en R-2R-konstuksjon som er veldig krevende i forhold til innkommende dataintegritet, og at volumkontroll fra en Mobiltelefon vil skade lydkvaliteten. Derfor har Cayin konstruert en egen volumkontroll som består av en serie med diskrete resistorer. Volumet reguleres i steg fra 0 til 99, gjennom 9 grupper med resistorer og releer.

Under volumjustering opp- eller ned kommer det et lite knepp ved ca. hvert tiende volumsteg. Det har årsak i måten volumkontrollen er konstruert, og kommer fra releer som skifter gruppe med motstander. Det er et veldig svakt knepp, og har ingen negativ betydning – kan betraktes som en påminner om en volumkontroll som er konstruert for optimal lydkvalitet, så det tilgis på flekken.

Effekt

En typisk begrensning på en Dongle-DAC er utgangseffekten på hodetelefonutgangene. Den holder gjerne til relativt lettdrevne hodetelefoner, men kan få litt pustebesvær på de mer tungdrevne konstruksjonene. Avspilt via den ubalanserte utgangen er RU6 oppgitt å ha 138mW i 32 ohm. Dette er langt over typiske verdier for en dongle DAC, og er faktisk bare 12mW lavere enn den dedikerte ultrakompakte hodetelefonforsterkeren Topping NX1s, som også er med som en testreferanse i denne testen og som har batteridrift. Og via den balanserte utgangen har RU6 en oppgitt effekt på 213mW. Sammenligner vi med Hip-DAC er det likevel grovt regnet en dobling av effekten både i Single ended og Balansert drift. Men dette er et helt annet konsept enn en Dongle Dac med eget batteri som også må lades, selv om den kan få plass i en lomme omtrent som en lommelerke.

Vi kommer tilbake med mer utdypende beskrivelse av lytteinntrykk, men det kan bekreftes at effekten via balanserte utganger er mer enn tilstrekkelig for å drive Sennheiser HD 650, som regnes for å være litt krevende med en impedans på 300 ohm. Denon AH-D7200 er enda enklere å drive for RU6, og det er i Single Ended mode. Hadde vært morsomt å høre hva RU6 kunne fått til med disse nesten-flaggskiphodetelefonene fra Denon med balansert kabling og drift. Også Hifiman HE400i 2020 fungerer bra, men enkelte kan kanskje ønske seg enda mer headroom. Single Ended Mode. Tar man bryet med å anskaffe et sett balanserte kabler til disse Hifiman-modellene er det all grunn til å anta at det blir rikelig Headroom også med disse.

Sett i forhold til typisk bruk må utgangseffekten anses som mer enn rikelig for RU6.

LYTTETESTEN – TRE TESTETAPPER FOR CAYIN RU6

Denne gangen har jeg gått litt nye veier i min sedvanlige testløype. Antall spor er kortet ned fra 40-50 til 12 spor. Til gjengjeld er det kjørt tre ulike etapper med henholdsvis 5, 2 og 6 ulike oppsett i hver etappe. Disse etappene ivaretar ulike aspekter, og er:

  • Etappe 1 - Test av RU6 mot andre DAC-Amp-oppsett
  • Etappe 2 – Test av RU6 med ulike hodetelefoner
  • Etappe 3 – Test av RU6 som DAC i et stasjonært oppsett

Det er oppsummering av lytteinntrykkene etter hver etappe

Etappe 1 – Sammenligning av ulike DAC/AMP-oppsett med Sennheiser IE 600

Denne etappen av testløypa er hentet fra testen av Sennheiser sine In Ear Monitorer IE 600, som ble publisert 5. august i år, en drøy uke før denne testen av Cayin RU6. Og denne etappen er en nyttig illustrasjon av hvordan RU6 presterer i forhold til en del konkurrerende oppsett i kombinasjon med IE 600. Og så er det viktig å huske at den sammenligningen lett kan gi et annet resultat i kombinasjon med andre hodetelefoner, på grunn av synergieffekt.

De oppsettene som benyttes i denne etappen er:

  • Cayin RU6 – NOS – Balansert utgang (RU6)
  • iFi Hip-DAC – Balansert utgang, og avspilt uten bruk av Xbass (Hip-dac)
  • Topping D50s / A50 – Balansert utgang (D50s/A50)
  • Audioquest Dragonfly Cobalt – Ubalansert utgang. (Cobalt)
  • Samsung S10 – Topping NX1s – Ubalansert utgang - høy gain på amp (S10/NX1s)
  • Cayin RU6 – NOS – Ubalansert utgang til analog RCA-inngang på Topping A50 (RU6/A50)
  1. Johannes Moser. Alone Together – Fratres. 16/44.1
    RU6: Veldig fin klangbalanse. Virker nakent, uten å være kjølig. Behagelig, men samtidig uhyre presist. Veldig godt oppløst. God dybde i de dype slagene. Inderlig er vel den mest presise beskrivelsen av RU6 sin gjengivelse sammen med IE 600.
    Hip-dac: En ganske tydelig mer analytisk gjengivelse enn RU6, selv om Hip-DAC erfaringsmessig er mer tilbakelent enn en del andre DACer med ESS-chip.
    D50s/A50: En klart analytisk gjengivelse som kanskje mangler litt temperatur? Men en uhyre presis gjengivelse av celloene, på grensen til det kirurgiske.
    Cobalt: et snev mindre analytisk enn A50/D50s til tross for samme Dac-chip. Men mangler litt av magien fra RU6. Mindre musikalsk(!)
    S10/NX1s: Litt rund, og med fin fasthet i basslagene. En anelse varmere enn enkelte andre oppsett.
    RU6/A50: Flott klang. Kanskje litt mer pondus i basslagene med A50 bak RU6

  2. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets. 24/96
    RU6: Rytmisk presist, ellers fin klangbalanse med tilstrekkelig varme, men uten at det er en utpreget varm gjengivelse. Veldig bra instrumentseparasjon. Flott utklinging.
    Hip-dac: Kanskje mer analytisk enn Ru6, og med en veldig flott mikrodynamikk og detaljering. Livlig gjengivelse, men ikke like myk og behagelig som RU6.
    D50s/A50: Litt kjølig gjengivelse, men med høy presisjon. Kompenserer ikke for IE 600 sin klang, men gir et uhyre presist bilde av kvartetten.
    Cobalt: Dette funger bedre på Cobalt enn Fratres. En krisphet som kler denne strykekvartetten av Beethoven. Fin presisjon, men kunne gjerne hatt litt mer varme. Men transparensen dominerer.
    S10/NX1s: Et tynt slør kombinert med fin klang
    RU6/A50: Flott, uanstrengt og lekende.

  3. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood. 16/44.1
    RU6:
    Her er det god dybdeinformasjon, og mange lag. Høy gåsehud, og voldsom mikrodynamikk. Bassklarinetten rasper i de dypeste tonene.
    Hip-dac: Ikke like åpenbar rasping fra bassklarinetten, men ellers god dybdeinformasjon og mikrodynamikk.
    D50s/A50: Her blir kombinasjonen IE 600 og Topping litt overfokusert på den lyse klangen. Og litt av musikaliteten går tapt på de uhyre presise detaljenes alter.
    Cobalt: Selv om jeg savner litt varme blir dette magisk, og veldig transparent med god mikrodynamikk.
    S10/NX1s: Dette låter veldig bra, med god kontroll og dynamikk
    RU6/A50: Eksplosiv bassklarinett

  4. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke. 24/44.1
    RU6:
    Flott helhet i klaveret, uten at det er overdrevent fokus på hver enkelt tangent. De aller dypeste tonene blir veldig presist gjengitt.
    Hip-dac: En anelse mindre presisjon enn RU6, men veldig fin klang i klaveret.
    D50s/A50: Presist, og med en veldig gjengivelse, spesielt av de dypeste klavertonene.
    Cobalt: Litt middels gjengivelse av et flott spor.
    S10/NX1s: Stålkontroll på de dype tonene
    RU6/A50: Fin og uanstrengt gjengivelse

  5. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE 24/44.1
    RU6:
    Hardt og brutal, som det skal være. Men samtidig blir det ikke ubehagelig å lytte til, som på mange andre oppsett.
    Hip-dac: Fremdeles hardt og brutalt, og litt mer ubehagelig å lytte til enn med RU6.
    D50s/A50: Også her rått og brutalt, og kanskje enda et hakk råere. Men samtidig legger jeg merke til en veldig høy grad av detaljer.
    Cobalt: Legger merke til litt nye farger i bassen, som selvfølgelig har vært der hele tiden. Sliter litt med å holde full kontroll i de heftigste partiene.
    S10/NX1s: På dette krevende sporet overgås Cobalt med god margin.
    RU6/A50: Den beste komboen så langt

  6. Billie Eilish. Guitar Songs – TV. 24/88
    RU6:
    Billie Eilish sin nyeste kreasjon blir gjengitt med en spesielt effekt på vokalen. Bassen er krevende og forlanger god kontroll, og kanskje enda mer effekt?
    Hip-dac: Effekten på vokalen blir litt mindre aksentuert med Hip-DAC enn med RU6.Også her er bassen krevende, og her er effekten nesten doblet i forhold til RU6. Viser at dette kanskje er en effekt som er lagt på i bassen, og som ikke blir bedre med økte krefter i forsterker.
    D50s/A50: En veldig stor overraskelse på dette sporet. For i tillegg til at effekten på vokalen (som for øvrig hører ut som en nesten-synkron dubbing av vokalen), takles bassen veldig mye bedre enn på RU6 og Hip-Dac. Og her er det nærliggende å anta at det er A50 som har hovedæren.
    Cobalt: Overraskende bra før bassen slår inn. Den håndteres ikke like overbevisende.
    S10/NX1s: Bra gjengivelse - også brukbart i bassen.
    RU6/A50: Veldig bra og uanstrengt gjengivelse. Bassen er også uanstrengt.

  7. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress -  Fairyytailes. 16/44.1
    RU6:
    Praktfull, klar og ren gjengivelse med flott rominformasjon.
    Hip-dac: Også her en nydelig gjengivelse, med god rominformasjon.
    D50s/A50: Veldig flott og klar gjengivelse, og med godt perpektiv. Men kanskje ikke like silkemyk gjengivelse som RU6
    Cobalt: Krystallklart og åpent. Ikke helt på høyde med RU6 og iFi, men tett på.
    S10/NX1s: Litt mindre åpent enn de beste. Bra varme i vokalen.
    RU6/A50: Omtrent som RU6 alene

  8. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance. 24/44.1
    RU6:
    En enorm gjengivelse av dette Cohensporet. I tillegg til mikrodynamikken er det en enorm mengde luft rundt både vokal og instrumenter.
    Hip-dac: Litt mindre distinkt enn med RU6. Mer behagelig og litt rundere i kantene. D50s/A50 Flott rasping i Cohen sin vokal. Og så aner jeg en ekstra uanstrengt gjengivelse av bassen. Og detaljpresisjon som er av de aller beste.
    Cobalt: Flott gjengivelse, men uten den helt store magien som dette sporet kan gi.
    S10/NX1s: Veldig bra gjengivelse av vokalen.
    RU6/A50: Magien tilbake

  9. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise. 24/96
    RU6:
    Behagelig og samtidig veldig presis gjengivelse. Og her fokuseres det mer på musikken og beskrivelse av mini-dramaet i trapperommet enn av detaljer.
    Hip-dac: Veldig rund og vakker gjengivelse. Kanskje enda mer musikkfokusert enn RU6 på dette sporet?
    D50s/A50: Allerede i introen blindet avslørt at dette blir en detaljfokusert presentasjon av dette Munch-dramaet. Og det i en grad som gjør at jeg knapt fester meg ved innholdet i teksten. Men det er like fullt en flott gjengivelse, selv om jeg ønsker meg enda mer fyldighet og kropp i Kari sin vokal.
    Cobalt: Detaljfokusert, uten at det blir fullt så transparent som med Topping
    S10/NX1s: Overraskende detaljert, men likevel fokusert på dramaet
    RU6/A50: Utrolig gjengivelse av vokalen

  10. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory. 24/96
    RU6:
    Flott klang og rombeskrivelse. Melodifokusert.
    Hip-dac: Fin klang på klaveret til Helene Grimaud. Ikke helt samme nerve som på RU6
    D50s/A50: Joda, Topping briljerer i gjengivelsen av dette rommet, og et klart, om en litt spisset klaver.
    Cobalt: Åpent, med god rombeskrivelse
    S10/NX1s: Her butter det litt for dette oppsettet. Mangler noe av elegansen og transparensen
    RU6/A50: Fin rombeskrivelse, og god klang

  11. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean. 24/96
    RU6:
    En helt enorm gjengivelse. Fantastisk klang i Arild Andersen sin bass, og en veldig høy presisjon i gjengivelsen av både han og Paolo Vinaccia.
    Hip-dac: Vakkert, men ikke helt samme nærvær som med RU6.
    D50s/A50: veldig distinkt gjengivelse av Arild Andersen sin bass. Selv om andre byr på mer kropp. Paolo sine fabuleringer blir derimot gnistrende gjengitt, med veldig god mikrodynamikk.
    Cobalt: Fin bass, og faktisk bra kropp. Paolo detaljert.
    S10/NX1s: Fin og presis bass
    RU6/A50: Magisk bass.

  12. Odin Staveland. Parade – Sillajass. 24/44.1
    RU6:
    Dette er et spor som normalt blir gjengitt hardt og rått. Her blir det gjengitt ganske behagelig, men samtidig som råheten blir ivaretatt. Høy presisjon.
    Hip-dac: Her foretrekker jeg iFi sin gjengivelse. Den greier å formidle enda mer av råheten og det hudløse.
    D50s/A50: Tørt, rått og uhyre presist. Et nesten Spooky nærvær i Odin sin vokal.
    Cobalt: nakent og detaljert.
    S10/NX1s: Ikke fullt så nakent som hos enkelte
    RU6/A50: Omtrent som RU6 alene

Etappe 1 - Sammenfatning lytteinntrykk av ulike oppsett

Det fremstår som ganske åpenbart at Cayin RU6 hevder seg veldig bra i denne forsamlingen. Og så må vi selvfølgelig huske at Sennheiser IE 600 som ble benyttet er veldig lettdrevne IEM, som ikke krever en kraftig forsterker, bare høy kvalitet. RU6 fremviser en veldig annen karakter enn det som kanskje må betraktes som erkerivalen her – Dragonfly Cobalt. Der Cobalt har en litt utpreget analytisk karakter som fokuserer på detaljer, opplever jeg at RU6 har en annerledes karakter på mange av opptakene. Og det er ikke nødvendigvis klangbalanse dette handler om, men mer om det jeg opplever som en litt mer avslappet og musikalsk gjengivelse fra RU6. Dragonfly Cobalt leverer veldig høy presisjon, og gir også en god rominformasjon. RU6 hevder seg også bra i den øvelsen, men vi kan vel benytte den gamle Flat Earth-frasen, om at RU6 er mer opptatt av å vise hvorfor musikerne står på scenen enn hvor på scenen de står. Og i kombinasjon med Sennheiser IE 600 som er analytiske så det holder, er RU6 sin karakter noe jeg verdsetter veldig høyt.

Sammenligner vi med iFi sin hip-dac er karakterforskjellen litt mindre. iFi er kjent for å bruke Burr-Brown DACer, og har typisk en noe varmere- og mindre analytisk karakter, uten at jeg skal si sikkert at det har sammenheng med DAC-chiper fra Burr Brown. Og igjen er situasjonen den at i kombinasjon med IE 600 har jeg ikke behov for en DAC og AMP som drar optimalt i den analytiske retningen, så hip-dac foretrekkes fremfor Dragonfly Cobalt i den kombinasjonen. Men det er noe litt udefinerbart med RU6 som gjør at jeg likevel foretrekker den over hip-dac.

Jeg kjørte også en runde med den stasjonære komboen D50s DAC og A50 hodetelefonforsterker fra Topping. D50s har den samme DAC-chipen som Dragonfly Cobalt, en Sabre ES9038Q2M fra ESS. Det vil si – i D50s sitter det to stk. Og også her er det en veldig analytisk og detaljrik gjengivelse som blir presentert, en gjengivelse som ville kommet enda mer til sin rett med andre hodetelefoner. Som HD650 eller Denon AH-D7200, som de vanligvis omgås. Og effekten fra hodetelefonforsterkeren er selvfølgelig i en helt annen liga når det gjelder effekt enn det RU6 kan levere.

En runde med mobilen Samsung S10 sin innebygde DAC via 3.5mm utgang til den kompakte mobile hodetelefonforsterkeren Topping NX1s var en interessant øvelse. Den viste både at S10 har en over middels god DAC for mobiltelefoner, som betjener den analoge utgangen, samtidig som det er åpenbart at den faller gjennom på noen av sporene. Det er god grunn til å velge en ekstern DAC hvis du skal ha en audiofil lytting til kablede hodetelefoner.

Det var et spor i denne spesielle testløypa som ga grunn til betydelig overraskelse, og det var sporet TV hentet fra Billie EIlish sin ferske EP Guitar Songs. Her var det noen åpenbare utfordringer i bassen på flere av oppsettene, noe som inspirerte meg til å ta en ekstra runde med kombinasjonen Cayin RU6 som ren DAC og hodetelefonforsterkeren Topping A50. Og da ble det foretatt på alle sporene i testløypa. Dette ga en åpenbar forbedring av gjengivelsen på sporet TV, men jeg merket egentlig en enda bedre kontroll i bassen på enkelte andre spor også.

Etappe 2 - Test av RU6 med ulike hodetelefoner

Denne etappen har som formål å forsøke å avdekke hvordan RU6 yter i kombinasjon med ulike hodetelefoner. Selve testløypa er den samme som i Etappe 1, og det er benyttet to IEM-er fra Sennheiser, der begge ble benyttet med balansert tilkobling. Videre ble det benyttet en åpen Sennheiser HD650 med balansert tilkobling, en lukket Denon AH-D7200 med ubalansert tilkobling og en Hifiman HE 400i Ver. 2020, også den med ubalansert tilkobling. Her er det vesentlig å være klar over at det er betydelig forskjell på maks effekt fra Cayin RU6 med ubalansert og balansert tilkobling – hhv 138mW i 32 ohm og 213mW i 32 ohm.

De hodetelefonene som er benyttet i denne etappen er:

  • Sennheiser IE 600 – IEM. 4.4mm PentaConn Balansert Volum 48 (IE 600)
  • Sennheiser IE 300 – IEM. 4.4mm PentaConn Balansert Volum 45 – 40  (IE 300)
  • Sennheiser HD 650. Åpen OE. 4.4mm PentaConn Balansert. Volum 75.(HD 650)
  • Denon AH-D7200. Lukket OE. Ubalansert tilkobling Volum 75 - 65 (AH-D7200)
  • Hifiman HE400i Ver. 2020. Åpen OE. 3.5mm balansert. Volum 85 (HE400i)
  1. Johannes Moser. Alone Together – Fratres 16/44.1
    IE 600:
    Veldig fin klangbalanse. Virker nakent, uten å være kjølig. Behagelig, men samtidig uhyre presist. Veldig godt oppløst. God dybde i de dype slagene. Inderlig er vel den mest presise beskrivelsen av RU6 sin gjengivelse sammen med IE 600.
    IE 300: Flott klang, og med mye detaljer og høy presisjon.
    HD 650: Basslagene har stor dybde, men oppleves litt upresise. Strykerklangen er flott, og med nerve og detaljering. Litt rå klang
    AH-D7200: Bedre kontroll i basslagene enn med HD 650. Fin strykerklang, og litt mer homogent enn med HD 650
    HE400i: Åpent, men strykerklangen er ikke like god som med HD 650 eller AH-D7200

  2. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets. 24/96
    IE 600:
    Rytmisk presist, ellers fin klangbalanse med tilstrekkelig varme, men uten at det er en utpreget varm gjengivelse. Veldig bra instrumentseparasjon. Flott utklinging.
    IE 300: Godt balansert, og med fin presisjon
    HD 650: Utpreget varm klang fra kvartetten. Stort nærvær, men HD 650 er kanskje ikke de ultimate hodetelefonene for å kartlegge geometrien i oppstillingen. Utpreget eksempel på at HD 650 viser mer hvorfor de står på scenen, enn hvor de står. En liten farging i mellomtonen.
    AH-D7200: Varm og fin klang, som med HD 650. Litt mer pondus i de dype oktavene. I det hele tatt en flott gjengivelse. Men noen andre kan gi en mer analytisk gjengivelse.
    HE400i: Klangen bra, og flott perspektiv og instrumentseparasjon. Bra mikrodynamikk

  3. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood. 16/44.1
    IE 600:
    Her er det god dybdeinformasjon, og mange lag. Høy gåsehud, og voldsom mikrodynamikk. Bassklarinetten rasper i de dypeste tonene.
    IE 300: God dybdegjengivelse av bassklarinett
    HD 650: Enormt, magisk klang i bassklarinetten, og et enormt rom.
    AH-D7200: Utbroderer ekstra mye i dypbassen. Dette er bra, og flott dynamikk i bassen.
    HE400i: Bra med luft rundt bassklarinetten

  4. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke. 24/44.1
    IE 600:
    Flott helhet i klaveret, uten at det er overdrevent fokus på hver enkelt tangent. De aller dypeste tonene blir veldig presist gjengitt.
    IE 300: Klaveret ikke fullt så godt gjengitt som med IE 600
    HD 650: Fin klaverklang, selv om andre hodetelefoner kan gi siste ord i overtonespekter. Basstonene presenteres praktfullt, selv om andre kanskje gir mer dypbass.
    AH-D7200: Flott klang og helhetsinntrykk av gjengivelsen.
    HE400i: Middels gjengivelse, med bra luft

  5. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE. 24/44.1
    IE 600: Hardt og brutal, som det skal være. Men samtidig blir det ikke ubehagelig å lytte til, som på mange andre oppsett.
    IE 300: Hardt og brutalt, med andre ord en god gjengivelse
    HD 650: Brutalt, men godt tålbart. RU6 later til å ha tilstrekkelig kontroll på transientene selv med HD 650.
    AH-D7200: Skikkelig smell i bassen, og RU6 later til ¨å holde grepet. En av de beste gjengivelsene av dette sporet jeg har hørt på hodetelefoner.
    HE 400i: God dynamikk, og spiller bra uanstrengt.

  6. Billie Eilish. Guitar Songs – TV. 24/88.2
    IE 600: Billie Eilish sin nyeste kreasjon blir gjengitt med en spesielt effekt på vokalen. Bassen er krevende og forlanger god kontroll, og kanskje enda mer effekt?
    IE 300: (Volum redusert til 40) I likhet med på IE600 er bassen her krevende
    HD 650: Litt ukontrollert bass i introen? Og når den dype bassen setter inn er det litt utfordringer med kontrollen. Men dette er et veldig krevende spor, som mange sliter med.
    AH-D7200: Her ble det litt krevende, både i introen og senere. Volum senkes til 65, og det går bedre.
    HE400i: Introen gjengis bra. Når dypbassen setter inn kunne det gjerne vært litt mer krefter og kontroll, men dette er godkjent.

  7. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes. 16/44.1
    IE 600: Praktfull, klar og ren gjengivelse med flott rominformasjon.
    IE 300: Veldig bra gjengivelse. Flott vokal og klaver
    HD 650: Ikke så god gjengivelse av Radka, overraskende nok
    AH-D7200: Jevnt over bra gjengivelse.
    HE400i: Litt overraskende gir verken HD 650 eller HE400i optimal gjengivelse av dette praktfulle sporet.

  8. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance. 24/44.1
    IE 600:
    En enorm gjengivelse av dette Cohensporet. I tillegg til mikrodynamikken er det en enorm mengde luft rundt både vokal og instrumenter.
    IE 300: Nærhet i Cohen sin vokal.
    HD650: God gjengivelse av Cohen sin vokal
    AH-D7200: Strålende
    HE400i: Godt nærvær i Cohen sin vokal

  9. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise. 24/96
    IE 600
    :
    Behagelig og samtidig veldig presis gjengivelse. Og her fokuseres det mer på musikken og beskrivelse av mini-dramaet i trapperommet enn av detaljer.
    IE 300: Både musikk og detaljer
    HD650: Utpreget musikkfokusert
    AH-D7200: Her er det både detalj- og musikkfokus. Kari sin vokal er mykt og flott gjengitt.
    HE400i: I introen avsløres noen begrensninger i HE400i ved gjengivelsen av klarinett. Kari sin vokal gjengis bra, men ikke like godt som på en del andre hodetelefoner.

  10. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory. 24/96
    IE 600:
    Flott klang og rombeskrivelse. Melodifokusert.
    IE 300: Nesten som med IE 600, men en anelse mindre detaljer
    HD650: Stor fokus på mellomtonen i klaveret. Mindre romgjengivelse enn vanlig.
    AH-D7200: Fint klaver, og mye rominformasjon
    HE400i: Litt under middels gjengivelse av klaveret, men bra rominformasjon

  11. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean. 16/44.1
    IE 600:
    En helt enorm gjengivelse. Fantastisk klang i Arild Andersen sin bass, og en veldig høy presisjon i gjengivelsen av både han og Paolo Vinaccia.
    IE 300: Flott gjengivelse av Arild Andersen sin bass, og luftig gjengivelse av Paolo
    HD650: Flott bass, men ikke helt klokkerent i de dypeste «peakene».
    AH-D7200: Praktfull gjengivelse av bassen
    HE400i: Fin og syngende kontrabass. Men kunne hatt litt bedre kontroll i basspeakene. Fin mikrodynamikk i gjengivelsen av Paolo Vinaccia

  12. Odin Staveland. Parade – Sillajass. 24/44.1
    IE 600:
    Dette er et spor som normalt blir gjengitt hardt og rått. Her blir det gjengitt ganske behagelig, men samtidig som råheten blir ivaretatt. Høy presisjon.
    IE 300: Hardt, rått og transparent, men ikke ubehagelig.
    HD650: Hardt og rått. Og så blir det rett og slett litt i høyeste laget med Vol. 75.
    AH-D7200: Rått, og detaljert. Og veldig bra.
    HE400i: Dette er en innspilling som passer HE400i utmerket.

Etappe 2 - Sammenfatning lytteinntrykk av ulike hodetelefoner

Sennheiser IE 600 var vi egentlig gjennom sammenfatningen av i forrige etappe. Og her briljerte RU6 som en fremragende makker til disse IEM-ene, både på grunn av egenskapene i RU6 i seg selv, og fordi de passer så utmerket til IE 600. Dette er et sett IEM til over syv tusen, og prismessig fortjener de en såpass påkostet Dongle-DAC som RU6.

Sennheiser IE 300 ligger på under halve prisen av IE 600, og koster omtrent det samme som en RU6 inklusiv lightning-kabel og skinnetui. Karakteren til IE 300 er ganske lik IE 600, bortsett fra at jeg opplevede enda litt mer markant bassgjengivelse med den rimeligste modellen, og enda større transparens med den dyrere IE 600. Og igjen er RU6 en utmerket makker til IE 300.

Sennheiser HD650 har vært på markedet i uminnelige tider, og har en karakter som er veldig annerledes enn IE 300 og IE 600. HD650 har oppnådd en legendestatus for sin mellomtone, og det er særlig nærheten i vokaler som drar nytte av dette. Og nettopp det er grunnen til at HD650 for tiden er de av mine referansehodetelefoner som blir oftest brukt, til tross for at jeg har Denon AH-D7200 i stallen som strengt tatt har en betydelig bedre total gjengivelse, ikke minst i bassen. RU6 er også en god makker til HD650. Og det er kanskje like mye på grunn av- enn til tross for HD650 sine mellomtoneegenskaper. For den noe udefinerbare kvaliteten i RU6 kommer til veldig god nytte med disse hodetelefonene. Og selv om HD650 med en følsomhet på 103dB og impedans på 300 ohm regnes som litt krevende å drive, takler RU6 disse strålende på de aller fleste sporene. Bare basskontrollen kunne vært litt bedre på enkelte spor.

Denon AH-D7200 er de desidert dyreste hodetelefonene i testen, med en prislapp på rundt åtte tusen. De er også de beste, kanskje med unntak av Sennheiser sine IE 600, som er et veldig annerledes konsept, og med veldig annen lydkarakter. Og AH-D7200 er egentlig ikke særlig vanskelig å drive. Og de får også et strålende utfall med RU6 på samtlige spor, unntatt det krevende sporet med Billie Eilish.

Hifiman HE400i ver. 2020 er den nest nyeste utgaven av Hifiman sine innstegsmodeller, og kostet et par tusenlapper. Det er vel de hodetelefonene som blir mest sjelden benyttet av de som er med i denne referansegruppen, og ligger vel til daglig bare og venter på å bli erstattet av et sett Edition XS… Dette er de mest tungdrevne i samlingen, og måtte ha volumet på 85, der de andre kunne klare seg med et til dels betydelig lavere nivå for å få samme lydtrykk. Og det kan nok være ønskelig med både litt bedre kontroll i bassen og litt mer headroom, noe de helt sikker ville ha fått med balansert kabling.

Etappe 3 - Cayin RU6 som DAC i et stasjonært oppsett.
Cayin RU6 mot Node 2i/Topping E50

I denne etappen sjekker jeg ut Cayin RU6 benyttet tilkoblet et ordinært stereooppsett. Den samme testløypa som i de to første etappene er benyttet, og jeg strømmer fra Roon til en gruppe satt opp bestående av iPhone 11 og Bluesound 2i, for å få en synkron avspilling fra begge enhetene ved omfattende A/B-svitsjing. I denne etappen blir det benyttet A/B-testing spor for spor mellom RU6 og E50.

Fra iPhone 11 blir signalet tappet via Lightning til USB-C inn i Cayin RU& der volumet blir satt til maks. Dette blir så sendt videre til stereooppsettet. Det blir kjørt separate runder med NOS (No OverSampling) og OS (OverSampling). Dette oppsettet blir så sammenlignet med den samme testløypa streamet fra en Bluesound Node 2i med signalet digitalt ut til en Topping E50 DAC, og sendt videre til det samme stereooppsettet.

Avspillingsoppsett:

  • Roon med gruppe bestående av:
    • Iphone 11 – Cayin RU6 (RU6) (fullt volum) med henholdsvis uten- og med oversampling (NOS/OS)
    • Bluesound Node 2i – Topping E50 (fullt volum)
  • Parasound NC 2100 forforsterker
  • Linn Chakra 6100 med aktive delefiltre for Linn Ninka
  • Linn Ninka kjørt med aktivt delt tri-amping.

Denne testløypa ble kjørt som intensiv A/B-testing for hvert spor

  1. Johannes Moser. Alone Together – Fratres. 16/44.1
    Cayin RU6 - NOS: Åpen og luftig gjengivelse. Masse detaljer. Klangen heller mot det lyse. Transparent – mer enn med OS.
    Cayin RU6 - OS: Åpen og luftig gjengivelse. Masse detaljer. Klangen heller mot det lyse.
    Node 2i/Topping E50:
    En liten anelse mindre distinkt enn med RU6-NOS.

  2. Chiaroscuro Quartet. String Quartet No. 1 - Allegro – Beethoven: String Quartets. 24/96 
    Cayin RU6 - NOS: Uanstrengt og luftig. Flotte transienter
    Cayin RU6 - OS: Lys, åpen og distinkt. Mye rom. Veldig presise transienter. Fysisk tilstedeværelse.
    Node 2i/Topping E50:
    Et snev av hardhet? Ikke fullt så uanstrengt som RU6-NOS

  3. Jeff Reily og Peter Anthony Togni. Ave Verum – Blackwood. 16/44.1
    Cayin RU6 - NOS:
    Enorm dynamikk og luft rundt bassklarinett. Transienter briljerer
    Cayin RU6 - OS: Veldig lik RU6-NOS. Litt mindre fyldighet i bassen enn E50?
    Node 2i/Topping E50:
    Tydelige klaffeklikking fra klarinetten. Ellers flott lyd – og en anelse annen klang av klarinetten

  4. Irmin Schmidt. Klavierstuck I – 5 Klavierstucke. 24/96
    Cayin RU6 - NOS:
    Naturlig klang i klaver. Kanskje det sporet så lang der RU6-NOS overbeviser tydeligst
    Cayin RU6 - OS: En anelse mindre avslappende enn NOS
    Node 2i/Topping E50:
    Det er noe som mangler sammenlignet med RU6 – NOS

  5. Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE. 24/96
    Cayin RU6 - NOS:
    Trommeslag slår mot oss. Distinkt og dynamisk, men ikke veldig ubehagelig. Oppleves veldig oppløst
    Cayin RU6 - OS: Også her oppleves timingen litt mer presis enn med E50
    Node 2i/Topping E50:
    Litt av «roen ble litt mer vag

  6. Billie Eilish. Guitar Songs – TV. 24/88
    Cayin RU6 - NOS:
    Flott gjengivelse. Bassen låter bra
    Cayin RU6 - OS: Inderlig vokal. Bassen like bra som med NOS, og renere enn på E50
    Node 2i/Topping E50:
    Liten nyanseforskjell – litt mer uro. Bassen ikke helt på nivå med RU6 -NOS når det gjelder renhet.

  7. Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairytailes. 16/44.1
    Cayin RU6 - NOS:

    Cayin RU6 - OS: Vanskelig å skille fra NOS. Også her oppleves E50 en anelse bedre
    Node 2i/Topping E50:
    Vakkert. Litt mer rom enn på RU6-NOS. Anelse bedre totalt enn RU6

  8. Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance. 24/44.1
    Cayin RU6 - NOS:
    Spooky, raspende vokal.
    Cayin RU6 - OS: Omtrent som med NOS
    Node 2i/Topping E50:
    Også her er vokalen fantastisk. Det er likevel noe udefinert som gir litt dårligere timing.

  9. Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise. 24/96
    Cayin RU6 - NOS:
    Uanstrengte detaljer og fantastisk vokal
    Cayin RU6 - OS: Veldig bra. En anelse mer detaljfokusert enn med NOS? Vokalen håret bedre med NOS?
    Node 2i/Topping E50:
    Roen er ikke like godt bevart. Kari sin vokal ikke like bra.

  10. Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory. 24/96
    Cayin RU6 - NOS:
    Flott klang og ro
    Cayin RU6 - OS: Klangen en anelse mer dominerende enn med NOS?
    Node 2i/Topping E50:
    Flott klang, men ikke like overbevisende ro.

  11. Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean. 16/44.1
    Cayin RU6 - NOS:
    Magisk bass og tromme. Flott timing
    Cayin RU6 - OS: Omtrent like magisk som med NOS
    Node 2i/Topping E50:
    Like flott her, og veldig bra transienter.

  12. Odin Staveland. Parade – Sillajass. 24/44.1
    Cayin RU6 - NOS:
    Bra «sting»
    Cayin RU6 - OS: Ikke like intens som E50?
    Node 2i/Topping E50:
    Ganske lik RU6-NOS

Etappe 3 - Sammenfatning lytteinntrykk Cayin RU6 som DAC i et stasjonært oppsett.

Vi har tidligere vært gjennom en seanse der RU6 har målt krefter mot en Topping D50s. Her må den bryne seg mot en DAC som er enda et lite hakk hvassere, en Topping E50. Den har også erstattet ES9038Q2M med en ES9068AS DAC Chip, også den fra ESS.

Resultatet ble at det varierte hva jeg foretrakk av de to DACene som for øvrig har omtrent samme pris, avhengig av hvilket spor som ble avspilt. De har åpenbart de samme karakterforskjellene som jeg har opplevd i tidligere etapper mellom RU6 og Topping-dac, og E50 er kanskje enda et lite hakk råere på detaljer enn D50s. Og det blir veldig mye en smakssak hva man foretrekker. Eller kanskje man er sånn skrudd sammen som jeg er at man gjerne vil ha muligheten for begge deler, og veksle mellom Topping sin sterkt analytiske og transparente gjengivelse og RU6 sin avslappede, rytmiske og musikkfokuserte gjengivelse, som forresten også er temmelig transparent? Uansett er det viktigste poenget at en Cayin RU6 gjør en utmerket jobb som DAC i et stasjonært oppsett, selv omn forsvinner litt i et møblert, audiofilt HiFi-rack. Og så er den egnet til å skape en nysgjerrighet mot hva en mer påkostet R-2R-DAC kan utrette av mirakler i stua. Men det forholdet at RU6 er en ren USB-DAC gir selvføglelig noen funksjonelle begrensninger i praktisk stasjonær bruk.

NOS eller OS var også en del av denne siste etappen i testløypa. Og her er vi mer på litt diffus grunn. Jeg har en oppfatning av at jeg foretrekker NOS, altså en gjengivelse uten oversampling. Forskjellene er små, og litt vanskelig å sette fingeren på. Men det på en måte litt som om de litt udefinerbare kvalitetene med R-2R DACen RU6 blir et lite hakk tydeligere i NOS-mode. Og samtidig er det sånn at disse veldig små forskjellene gjør at jeg ikke kan være helt sikker på at ikke forventningene spiller meg et puss. Men jeg er veldig glad for at jeg får muligheten for å velge.

Konklusjon

Denne testperioden har vært et særdeles hyggelig bekjentskap. For Cayin RU6 er den kanskje aller mest spennende Dongle-DACen ute på markedet for tiden. Den skiller seg fra alle andre Dongle-DACer på en rekke måter, og det i seg selv gjør den interessant.

Men det blir bare en litt teoretisk, intellektuell øvelse hvis det ikke denne forskjellen samtidig kan omsettes i musikkglede. Og der oppfyller RU6 i bøtter og spann. Den spiller utrolig bra i alle sammenhenger jeg har prøvd den, og selv om det er som DAC den er aller mest interessant og spennende, er den også veldig bra som helheten av DAC og hodetelefonforsterker. Og sin beskjedne størrelse til tross kan den dra det meste av hodetelefoner uten å få pustebesvær.

Cayin RU6 er en fantastisk spennende og musikalsk Dongle-DAC for deg som fremdeles driver med kablede hodetelefoner (og det bør du!). Og i tillegg er det den desidert rimeligste inngangsbilletten i Norge hvis du vil sjekke ut om R-2R DAC er noe for deg, også i et stasjonært oppsett. Det er i seg selv en fristelse det kan være vanskelig å motstå!

 

Veil pris for Cayin RU6 er kr. 2.790,-

Pris for etui. Kr 199.-
Pris for lightning kabel for Apple. Kr 199.-

 

Les mer om RU6 hos den norske importøren N.A.T.

Les mer om RU6 hos Cayin

 

Lest 4184 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.