tirsdag, 27 juli 2021 22:59

TEST: Reavon UBR-X200 – en HighEnd universalspiller med tyngde Spesial

Skrevet av

JB Forlag har fått agenturet for det rykende ferske merket Reavon, som har to 4k-spillere i porteføljen. Vi har hatt Norges første eksemplar på testbenken.

Den 12 juli kunne vi melde om Reavon sine to nye 4k Ultra HD Blu-ray spillere. To dager sener kom det første eksemplaret av toppmodellen UBR-X200 til den norske importøren John Berge som leder JB-forlag, selskapet som også står som importør av Reavon-spillerne. Vi var heldige som fikk være først ut i løypa av de som skal teste denne spilleren, og dagen etter at den landet i Norge var den på plass på vår testbenk i Fredrikstad.

Importørens utåpakkingsvideo

I vårt nyhetsoppslag om Reavon-spillerne fortalte vi kort om det tomrommet Oppo etterlot seg da de var proaktive og forlot markedet med sine universalspillere, og heller gikk all-in med mobiltelefoner. Oppo hadde en status som gjorde at de var omtrent uunngåelige kandidater hvis en HighEnd universalspiller skulle vurderes. Og av samme grunn ble det et udiskutabelt vakum da de forsvant. Sony, Samsung Panasonic og Pioneer har holdt stand med noen modeller, men hvis du vil ha en HighEnd-modell som gir tilstrekkelig kvalitetsfølelse når det kommer til vekt og byggekvalitet er det vel bare Pioneer som har holdt tilstrekkelig standard.

Det er i dette landskapet franske Reavon dukker opp i en tid da 4k-spillere bare skulle handle om frafall. Og det er unektelig en interessant ankomst, ikke minst siden det franske selskapet Groupe Archisoft som holder til i Paris også står bak HighEnd mediastreamere med produktnavnet Zappiti.

To modeller – UBR-X100 og -X200

Dette er altså toppmodellen av de to spillerne, der det egentlig bare er UBR-X200 som er en fullblods universalspiller. Den mindre modellen UBR-X100 mangler kompatibilitet med SACD, og kan derfor bare få tittelen Multispiller hvis vi skal være litt strenge. Og det skal vi jo…

Den store forskjellen ellers mellom UBR-X100 og UBR-X200 er lyddelen. Mens UBR-X100 bare har digitale lydutganger, har UBR-X200 både stereo RCA og XLR-utganger og et komplett sett med analoge 7.1-utganger. Ikke minst XLR-utgangene gir et tydelig signal om at Reavon her sikter mot den audiofile delen av markedet, noe vi kommer tilbake til senere i testen.

Videodelen er derimot identisk i grunnmodellen UBR-X100 og den nesten dobbelt så dyre UBR-X200. Det gjør valget enkelt hvis det primært er en HighEnd videospiller du er ute etter, eller hvis du uansett kommer til å avspille lyden via HDMI- eller en annen digital utgang, noe de aller fleste gjør nå til dags. Men SACD-avspilling må du da altså ordne deg med på annet vis, i den grad det er aktuelt. Også vekten er nesten lik på de to spillerne – henholdsvis 6,3 og 6,8 kg.

Design og finish

I tillegg til betydningen et robust kabinett har for en stabil og resonansfri avspilling, er det en veldig viktig parameter for å gi en god følelse i den fysiske kontakten med spilleren. Her står UBR-X200 i en ganske stor kontrast til min egen referanse 4k-spiller – Sony UBP-X700 med sin redusert bredde på 32cm og en vekt på 1,4 kg. Dette er da også en spiller i motsatt ende av prisskalaen. Reavon UBR-X200 er en fullbreddespiller som veier ca fem ganger mer enn Sony-spilleren.

Designet har ellers ganske stillferdige virkemidler med rene linjer, og kan således minne mer om Oppo sin UDP203 enn toppmodellen UDP-205. Jeg har alltid foretrukket designet til UDP-103/203 foran designet til UDP-105/205, så for min del er dette en god nyhet.

Det er også interessant med en litt påfallende likhet i design med toppmodellen av mediastreamerne til Zappiti, som også er fullbreddekomponenter med en vekt på 7,5 kg.

Noe av vekten på UBR-X200 kommer også fra en ringkjernetrafo, som blant annet skal ivareta å gi tilstrekkelig strøm til lyddelen.

Fjernkontrollen

Fjernkontrollen til UNR-X200 er en ganske ruvende sak, i motsetning til mange av konkurrentene sine fjernkontroller til Blu-ray og 4k-spillere. God bakgrunnsbelysning og dedikerte knapper for alt du kan tenkes å ha behov for i et ganske logisk oppsett, og der sentrale funksjoner er fremhevet i fjernkontrollenes sentrale område med bakgrunn i børstet aluminium, i kontrast til den sorte plasten som resten av fjernkontrollen består av. Det er ellers en ganske stor likhet med Oppo sin fjernkontroll.

Utganger

Vi var flyktig innom det i innledningen, men vi koster på oss en litt mer grundig gjennomgang av spillerens kontakter på baksiden. Det aller mest sentrale er selvfølgelig HDMI-utgangene, og her finner vi to stk. av dem. Og det er ikke to identiske utganger, men en som fungerer som en ordinær HDMI-utgang med Video og audio, og en ren utgang for audio. I testperioden hadde jeg ekstra nytte av dette da jeg benyttet den i kombinasjon med en Linn Majik DSM stereoforsterker med streamer. Denne forsterkeren har hele 4 HDMI-innganger som jeg benyttet som lydinngang for avspilling i stereo, samtidig som jeg koblet den andre HDMI-utgangen til Onkyo TX-NR969 for video, og for avspilling i multikanal.

Videre er det to USB-A innganger, en 3.0 på baksiden og en 2.0 i front. Disse er beregnet for avspilling av mediefiler fra f.eks. USB-disk.

En optisk og en coax digitalutgang er også tilgjengelig for digital overføring av lyd til ekstern DAC eller Receiver / forsterker med digitale innganger.

De analoge utgangene får sitt signal levert fra Texas Instruments Burr-Brown Audio PCM1690 DACer. Du kan velge mellom balanserte signaler fra XLR-utgangene eller ubalanserte signaler fra RCA-kontaktene.

Analoge 7.1-utganger

De analoge 5.1/7.1-utgangene er et ganske sjeldent fenomen nå til dags. Og når det er sagt må det tilføyes at også analoge 5.1-7.1-innganger på prosessorer og receivere også er sjelden vare. Like fullt kan dette være et nyttig supplement hvis spilleren skal tilkobles en eldre HighEnd prosessor/forforsterker uten HDMI-innganger. Som f.eks. min pensjonerte Linn Kinos. En slik tilkobling har noen åpenbare begrensninger, men er likevel en grei løsning å ha i bakhånd noen ganger.

Det er verd å merke seg at det ikke er noen muligheter for delay-innstillinger eller bassmanagement i UBR-X200. Det betyr blant annet at du ikke får kompensert for ulike høyttaleravstander. Dette er for så vidt ikke noe unikt, og er et fenomen jeg også har støtt på i andre HighEnd-spillere med analoge 5.1- eller 7.1-utganger, som f. eks. Linn sine Unidisk-spillere.

Ingen WiFi

Nettverkstilkobling gir mulighet for nettforbindelse. Og det er bra, for UBR-X200 har ingen WiFi. Dette er en åpenbar ulempe, og krever selvfølgelig at du setter opp en kablet forbindelse hvis du vil ha nettilgang for DLNA-avspilling av lyd- eller bildefiler.

Oppsett og betjening

Oppsettmenyen er ganske omfattende og gir rikelige innstillinger for blant annet lyd- og bilde. Det hele er ganske logisk oppbygget, men jeg stusset likevel litt over at displayinnstillinger ikke ligger i oppsettmenyen i hovedmenyen, men i et sett innstillinger som foretas under avspilling under Setup. Denne er ikke tilgjengelig uten at en disk er under avspilling. Kanskje intuitivt, bare du får tenke deg om.

Responstiden er ikke blant de kjappeste jeg har opplevd, men det oppveies av at det er gjennomførte og gode betjeninger. En liten detalj jeg likte var at du ved pausing både får en tidsindikator og en markering av kapittelnummer og av totalt antall kapitler.

Også resume fungerer bra, bare du har husket å aktivere den i menyen. Du får valget mellom resume eller å starte forfra hvis du gjenopptar avspilling.

En litt irriterende detalj er at eject ikke fungerer på direkten når spilleren er i standby. Du må vekke spilleren først, og det gjør du ikke ved å trykke eject. Men du har helt rett – det er flisespikkeri.

VI SPILLER FILM

Det må innrømmes at jeg er enda mer opptatt av lyd enn av video, og min test av denne spilleren bærer tydelig preg av det. Men det ble selvfølgelig også en bra bolk med videoavspilling i testen.

I hoveddelen av testen ble en Philips 75PUS6754 benyttet. Dette er en 75-tommer LCD som støtter både Dolby Vision og HD10+, i tillegg til vanlig HDR10. I tillegg fikk den en liten runde med en LG C8 55-tommer, som med sin OLED-teknologi gir enda bedre bilder enn Philips. Denne modellen støtter Dolby Vision, men ikke HD10+, som når sant skal sies er et utpreget Samsung HD-format.

A star is Born

En av filmene i testløypa var A Star Is Born, med Lady Gaga og Bradley Cooper i hovedrollene. Hovedkilden var utgivelsen på 4k Ultra HD Blu-ray. Og som sammenligning benyttet jeg en 4k-versjon av samme utgivelse kjøpt på ITunes Movie, avspilt på 4k Apple TV.

Scenen på utsiden av dagligvarebutikken fra ca. 21:5 til ca. 26:50 er ganske symptomatisk på den store forskjellen på gjengivelsen fra disken avspilt på Reavon UBR-X200 og på Apple TV 4k. Her gir Reavon klart bedre bilder med en riktigere balanse, der Apple TV 4k gir for mørke bilder. UBR-X200 har også en bedre spenst og dynamikk i bildene.

Også på de utallige scenene der skiftende- og dermed også krevende belysning on-stage dominerer briljerer Reavon, ikke minst i områdene rundt filmens høydepunkt rundt 39:50 der Lady Gaga sin rollefigur kommer inn med strofen «Tell me something boy…»

Det er en ganske overbevisende forestilling fra Reavon UBR-X200 på denne filmen, og den overgår også med bra margin bildekvaliteten fra min Sony UBP-X700, selv om forskjellen langt fra er like stor som forskjellen til streaming fra Apple TV.

Beautiful Planet

 

Dette er en utgivelse i 4k som støtter IMAX. Det gjør at hele bildeskjermen blir fylt, i motsetning til typiske 21:9 format på filmutgivelser.

UBR-X200 spiller med veldig høy kvalitet også her, med blant annet god gjengivelse av bilder tatt fra verdensrommet.

VI SPILLER MUSIKK

Siden dette er en universalspiller som må antas å skulle appellere til folk med audiofile tendenser er det viktig å ta en litt grundig testrunde med musikk.

I første runde avpilles en del HighRes-innspillinger via HDMI-utgangen til Linn Majik DSM. Dette er innspillinger jeg vanligvis spiller i multikanal, men sammen med Majik DSM er det nærliggende å også teste gjengivelsen i stereo. Det vil si – dette er egentlig en slags 2.1, siden en Rel subwoofer også er tilkoblet via høynivåinngangen.

Quiet Winter Night – Hoff Ensemble

Dette er en av de mest profilerte utgivelsene fra 2L, og ikke uten grunn. For i tillegg til å ha utsøkte musikalske egenskaper, er det også en spesielt flott lyd på denne utgivelsen i Pure Audio Blu-ray. Og gjengivelsen fra dette oppsettet er så god at det er fort gjort å glemme at jeg egentlig foretrekker den avspilt i multikanal. I stedet er det denne gangen 2.0 LPCM i 24bit/192kHz

LUX – Nidarosdomens jentekor & TrondheimSolistene

Dette er den utgivelsen som førte til at Morten Lindberg og 2L endelig fikk den Grammyprisen han så vel hadde fortjent etter et utall nominasjoner. Og selv om dette i og for seg er en ren lydutgivelse greier jeg ikke å la være å berømme den gnistrende flotte bildekvaliteten i startmenyen. Det gjelder forresten også for den forrige utgivelsen Quiet Winter Night.

Lyden på LUX er som alltid utrolig, men her er det ikke like lett å glemme hvor flott det er å få Nidarosdomen i Dolby Atmos. Det kan selvfølgelig også Reavon levere, men da blir det via Onkyo TX-NR969 denne gangen.

Mozart Symphonies no. 38-41 - S.C.O. / Mackerras

Vi beholder tilkoblingen til Onkyo TX-NR969 mens vi går over til å spille et par SACDer. I første runde en utgivelse for Linn Records som jeg anmeldte for 13 år siden. Den nå avdøde Sir Charles Macerras var en stor Mozart-tolker, og her satte jeg på Mozart sin 40. symfoni fra denne Doble SACDen.

En utsøkt gjengivelse, ikke minst på den fantastiske 2. satsen med en rytmisk nesten pulsering som man også finner litt tilsvarende på enkelte andre Mozart-komposisjoner. God og presis gjengivelse fra dette oppsettet, som nok er litt bedre på spillersiden enn det forsterkeren er.

 

 

AVSPILLING MED ANALOGE UTGANGER

Vi holder oss til både SACD og Linn Records, men skifter til analoge RCA-utganger fra spilleren inn til en analog inngang i Linn Majik DSM. Og den øvelsen avslørte at spilleren ikke takler å spille via de separate utgangene med innstillingen «Single» under HDMI-mode, i hvert fall ikke uten at du samtidig kobler fra HDMI-inngangen. Årsaken til dette er ukjent, og jeg vet heller ikke om det er et slags tilsiktet fenomen som går under begrepet «colatteral damage» med dette oppsettet med to HDMI-utganger, eller om det er en bug på et tidlig eksemplar. Men etter å ha stilt over på «Separate» fungerte analogutgangen som den skulle, og med utmerket resultat.

Den analoge inngangen på Linn Majik DSM er en inngang som blir AD-konvertert til 24/192 før den blir behandlet videre i forsterkeren og til slutt blir DA-konvertert i en særdeles kompetente DAC som ligger tett opp til Katalyst i ytelse.

Clair Martin – Too Darn Hot

Denne gangen er det altså ikke en av de få vinylutgivelsene som Linn Records har kommet med. Men Claire Martin en gjenganger i dette plateselskapet, og Too Darn Hot er av de flotteste utgivelsene. Den blir fint gjengitt fra UBR-X200 via analog-utgangen, med en god klangbalanse og høy åpenhet.

 

DVD-AUDIO

Joda, dette er et format som regnes som avgått med døden, men det forhindrer ikke at noen av oss har sikret oss noen særdeles flotte utgivelser, og noen av dem skal få prøve seg sammen med Reavon UBR-X200.

Joni Mitchell – Both Sides Now

Dette er en av mine favorittutgivelser i min samling med DVD-Audio utgivelser, og består av en håndfull standarder og gamle JM-klassikere. Den gjør seg aller mest i multikanal, men denne gangen er det stereogjengivelsen via de analoge utgangene som skal sjekkes.

Joni sin vokal briljerer her, og har veldig flott kropp i en godt balansert gjengivelse. Comes Love er en av de flotteste sporene, og her briljerer den distinkte og samtidig dype bassen, ved siden av Joni Mitchell sin gode vokal.

Ved siden av A Case Of You er unektelig Both Sides Now høydepunktene på utgivelsen, og selv om begge disse blir utmerket gjengitt, er det noe eget med hvordan Joni sin vokal briljerer på det siste sporet.

Miles Davis – Tutu

For meg er dette et av Miles Davis sine beste studioalbum fra 80-tallet. Det er sterkt dominert av Marcus Miller sine arrangementer og komposisjoner og tittelsporet Tutu bidro gjerne til at nye- og yngre generasjoner gjenoppdaget denne ubestridte jazz-mesteren. Og så kan vi selvfølgelig være enige om at det finnes mange langt mer frodige tolkinger av dette sporet på diverse live-utgivelser, men det blir en annen historie.

Denne utgivelsen på DVD-Audio blir mesterlig gjengitt av UBR-X200, med en tight og fin bass, og et godt rytmisk driv. Mitt favorittspor har alltid vært Portia, og når jeg hører det gjengitt på dette oppsettet er det ikke vanskelig å huske hvorfor. Denne kombinasjonen av en rytmisk groove og Miles sin sårbare trompet blir utsøkt gjengitt.

 

KONKLUSJON

Reavon har laget en veldig vellykket spiller i UBR-X200. Den er ikke rimelig, og for tiden er det litt få referanser i dette segmentet. Den eneste modellen jeg kan komme på som har samme kombinasjon av høye spesifikasjoner er Pioneer sin UDP-LX800, og den er jeg litt usikker på tilgjengeligheten av for tiden.

UBR-X200 er en spiller som er bygget for krigen, og som har HighEnd ytelse både for lyd og bilde. Mer kan du nesten ikke forvente av en HighEnd universalspiller. Og har du high-end lydspiller fra før, kan du få en UBR-X100 med forventet samme videokvalitet for nesten halve prisen.

Veil pris for Reavion UBR-X200 er kr. 21.990,-

Les mer om UBR-X200 hos den norske importøren

Les mer om UBR-X200 hos Reavon.

 

Lest 1389 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.