Miles Davis – Bitches Brew.
Det blir litt meningsløst å introdusere Miles Davis, mannen som få vil bestride er jazzhistoriens desiderte ener. «By far!» vil enkelte tilføye, og jeg er en av dem.
Vrang – SæterSoul. Folkemusikk med aksent.
Etter lang tids modning har Folkemusikktrioen Vrang utgitt CDen SæterSoul. Jeg har lyttet til den.
Savage Rose – In The Plain.
Savage Rose var mitt favorittband i tidlig tenårene, og In The Plain var også min aller første ordentlige LP, når vi ser bort fra noen TopOfThePops-greier. Med mindre jeg husker feil ble det kjøpt for bursdagspenger av en 14-åring i 1970.
Return to Forever – Musicmagic
Return to forever var en av gigantene innen det som gikk under benevnelsen jazz-rock, i kjølvannet etter Miles Davis sin grensesprengende utgivelse Bitches Brew i 1970. Veldig mange av aktørende hadde vært med på nettopp Bitches Brew, eller på en av Miles Davis sine andre utgivelsene rundt 69-70.
Roxy Music – The High Road
Det blir vel litt feil å si «Roxy Music trenger ingen presentasjon». Når man først har tatt ordet, mener jeg. Men hvis man nå først likevel skal si noe, må det være at de ble startet i 1971, og at Brian Ferry var frontfigur.
Ljom – Stundom. Snåsalåter for viderekommende
Snåsabandet Ljom kommer med sitt andre album. Stundom er en sterk oppfølger til debutalbumet Seterkauk.
Jefferson Airplane var et band fra San Fransisco, som dukket opp i 1965, og holdt på til 1972. De var et veldig annerledes band hele tiden, og hadde mange musikere med sterk profil. En av disse, og min favoritt er vokalist og låtskriver Grace Slick. Med en veldig karakterfull vokal, og også en sterk låtskriver.
Bård Monsen og Gunnar Flagstad har spilt inn verk av tre komponister på denne utgivelsen på 2L. Vi snakker om Valen, Stravinsky og Lutoslawski.
Det amerikanske bandet Blood Sweat and Tears dukket opp på slutten av 60-tallet, og var et av de to store bandene som kombinerte rock med en blåserrekke. Det grepet har forledet mange - inklusiv meg selv – til å kalle musikken for Jazz-rock. Men etter at Chicago med James Pankow i spissen i nyere tid har avvist fullstendig at musikken deres har hatt noe med jazz å gjøre, har jeg innsett at det stort sett gjelder for BS&T også. Vi holder oss til «rock with a horn-section».
Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.
For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.
Colosseum II var et band med ganske begrenset levetid. De oppsto i 1975, i kjølvannet av (selvfølgelig) Colosseum, og deretter Tempest.
Vanligvis bruker jeg en god del spalteplass på å beskrive musikeren før jeg skriver om selve plata. I dette tilfellet tro jeg at det vil være feil å skrive veldig mye om Elton John. Både fordi han er veldig godt kjent blant folk, og fordi det er veldig mange som vet utrolig mye mer om denne profilerte sangeren og låtskriveren.
Guro Kleven Hagen fascinerte meg første gang da hun utga sitt debutalbum med Max Bruch sin fiolinkonsert No. 1, og Prokofjev sin fiolinkonsert No. 2. Med en gjenkjennelig nerve i tonen ble musikken fremført utrolig sterkt.
2L har på ny utgitt en Blu-ray med lydspor i Dolby Atmos. Og så er det en enda mer grensesprengende nyhet på denne utgivelsen Mass for Modern Man.
Erlend Apneseth fremførte et bestillingsverk på Førdefestivalen i 2016. Det har blitt til CDen Nattsongar, og jeg har lyttet til den.
Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.
Terje Winge har laget en innspilling på 2L, med verker av tre norske komponister. Jeg har lyttet til ORGANSM på Blu-ray Audio, med spor i Dolby Atmos.
Komponisten Ken Thomson har utgitt en LP med to av sine komposisjoner. Jeg har lyttet til albumet Restless.
FIXITY er et ganske nystartet, men samtidig uhyre produktivt band. The Things in the Room er deres fjerde utgivelse i år.
Plateselskapet Cantaloupe Music utgir et nytt album med musikk av komponisten Ken Thomson, fremført av cellisten Ashley Bathgate og pianisten Karl Larson. Utgivelsen blir tilgjengelig på vinyl og som filer for nedlasting fra 28. oktober.
For 10 år siden hadde jeg mitt første møte med en av 2L og Morten Lindberg sine produksjoner. Det var en innspilling med Trondheimsolistene, og åstedet for innspillingen var Selbu Kirke. Denne gangen er det de samme Trondheimsolistene som står for musikken, og også denne gangen er innspillingen foretatt i Selbu Kirke.
Det er noe nesten naturstridig med settingen – 10cc på Alvøen Hovedgård låter nesten like surrealistisk som om Stones skulle spille til dans på samfunnshuset på Bremsnes. Eller Bruhagen. Og tro meg - der har jeg vært for et halvt århundre siden omtrent, men Stones dukket slett ikke opp.
John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.
Tacet har gjenutgitt albumet Pictures & Reflections på Blu-ray Audio. Det er Markus Schirmer som har spilt inn suiten Miroirs av Ravel, og den legendariske Pictures at an Exhibition av Mussorgsky. Jeg har lyttet til den.
- Lytting som eksistensiell erfaring
Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?
Sopranen Marita Sølberg er en betydelig størrelse innen operaverden. Nå utgis hennes første soloalbum, og jeg har lyttet til det.
Søndag var avslutningsdag på Vossajazz, og Stig Arne var selvfølgelig til stede også denne dagen.
Stig Arne var til stede på Vossajazzen også lørdag, og her noen inntrykk fra denne dagen.
Det er så mange gudar for tida, som eg ikkje bryr meg katten om, men vergudane var i alle fall på vår side i år, og jazzturistane strøymde utan hue og vottar, smilande i solskinet, frå toget på jernbanestasjonen mot billettbua på Park Hotel Vossevangen, for å løysa billettane inn i armband.
Vi starter nå en ny serie med stemningsrapport fra vinylplater, og denne omtalen av Leonard Cohen sitt debutalbum e først ut. Artikkelen utgjør samtidig den første i en serie der målet er å skrive om samtlige av Leonard Cohen sine studio-album som er tilgjengelig på vinyl. God tur!
Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid
Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.
Karl Erik har valgt 6 innsplllnger som han har valgt ut til årets plater. Les om de seks platene her:
Unter the Wing of the Rock er et vellydende album med spennende musikk av et knippe med samtidskomponister. Pluss en engelskmann som ikke lenger er blant oss. Jeg har lyttet til SACDen, og likte det jeg hørte.
LaWo er et norsk plateselskap som i likhet med 2L er en stor norsk utgiver av multikanals musikk. Hos LaWo er alle multikanals utgivelser i form av hybride SACDer, men i tillegg utgir dette plateselskapet en stor andel med rene stereo CDer. SACDen BUT består av spennende samtidsmusikk, fremfrøt av Ensemble Ernst. Jeg har lyttet til SACDen.
The Wall trenger knapt noen introduksjon, men vi kan likevel ta en summarisk presentasjon for sent ankomne musikklyttere. Albumet The Wall var et av Pink Floyd sine tre aller største utgivelser, sammen med Dark Side of the Moon og Wish You Were Here. Noen vil gjerne hevde at den overgår selv «Dark Side», i hvert fall hvis man legger til grunn The Wall sin betydning som politisk og samfunnskritisk element.
In The Light Of Air er en Pure Audio Blu-ray med musikk av den islandske komponisten Anna Thorvaldsdottir. Jeg har lyttet til den.
The Choir of King`s College var først ute med plateutivelse i Dolby Atmos, med platen 1615 Gabrilei in Vence. Vi har lyttet til den.
Sewnoveh er en svært spennnende utgivelse på Simax, med musikk komponert av Ketil Hvoslef, fremført av Stein Erik Hagen. Les anmeldelsen her:
Det nederlandske plateselskapet Pentatone varsler om fire nye utgivelser i februar. Det er som alltid ellers hybride, multikanals SACDer.
Universal Music Collection lanserer Vinylboks med syv LPer. The Vinyl Collection blir tilgjengelig I slutten av januar.
Det svenske plateselskapet BIS er en stor levereandør av klassisk musikk på SACD, og i HighRes for download. Her er en oversikt over de fem nyeste utgivelsene som kommer i august og september.
Plateselskapene Simax og Aurora har lettet på sløret og vist frem høstsemesterets utgivelser. Her er det mye spennede, og enkelte utgivelser står frem som særlig interessante.
Det amerikanske plateselskapet Sono Luminus er en viktig bidragsyter innen gode musikkutgivelser på Pure Audio Blu-ray. Nå slår de følge med 2L i å adoptere 3D-lyd i formatet Auro-3D.
Kristian Ferenc Sylthe er en ung, talentfull cellist. Her debuterer han som gjesteskribent med en plateanmeldelse på Audiophile.no, og vi håper å kunne bringe mer fra hans tastatur ettter hvert. Les hans anmeldelse av Truls Mørk sin fremførelse av Shostakovich sine Cellokonserter.
Det nederlandske plateselskapet PENTATONE har utgitt to nye SACDer. Vi snakker om Gustav Mahler sin 4. symfoni, og pianoverker av Franz Liszt.
Det skotske plateselskapet Linn Records lanserer fire nye SACDer. De spenner over komponistene Mahler, Monteverdi, Xenakis og William Lawes.
The Dirty Callahans har utgitt to CDer tidligere. Denne gangen er det en LP de har valgt å satse på, og jeg har lyttet til Never Get Ahead.
Forrige artikkel dreide seg om selve det materialet som komponister har arbeidet med opp gjennom tidene. Er det egentlig noen grenser for hva slags lyder som kan brukes til å skape musikk? Og ligger begrensningen i så fall i lydmaterialet som kan benyttes eller i organiseringen av det?
Det nederlandske plateselskapet PENTATONE har utgitt tre nye produksjoner på multikanals SACD. Platene er utgivelser med komposisjoner av Shostakovich, Bruckner og Alfeyev.
Den 8. Mai slipper The Dirty Callahans sitt tredje album. Never Get Ahead blir utgitt på vinyl som eneste fysiske medie.
2L lanserer ny utgivelse på Pure Audio Blu-ray. Det er musikk komponert av Magne Amdahl.
Det norsk-svenske bandet We Float utgir sitt debutalbum Silence på LP. I tillegg blir det tilgjengelig som download album. Jeg har lyttet til den digitale utgaven.
Henning Kraggerud har i samarbeid med Jostein Gårder laget utgivelsen Equinox. Den har undertittelen «24 nøkler til en verden før den glipper», og handler om et verk som er inspirert av tallet 24, som gjenspeiles både i døgnets timer og musikkens 24 tonearter.
I møte mellom ulike definisjoner av ett og samme fenomen ligger det gjerne et stort potensial for saftige meningsutvekslinger. Innen musikkens verden har det vært flere situasjoner hvor musikk har avstedkommet de reneste opptøyer i konsertsalene fordi publikum har hatt ulike oppfattelser av om det som ble spilt kunne kalles musikk eller snarere burde sammenliknes med lyden av tannlegebor.
Det amerikanske plateselskapet Sono Luminus utgir ny multikanals Pure Audio Blu-ray. Den Armensk-fodte amerikanske pianisten Raffi Besalyan oppsøker verker av sine tidligere landsmenn Sergei Rachmaninov og Arno Babajanian i utgivelsen The Return.