Netherlands Philharmonic Orchestra er Nederlands største musikkorganisasjon, og ble grunnlagt I 1985 som en sammenslåing av Amsterdam Philharmonic, Utrecht Symphony and Netherlanbds Chamber Orchestra. Marc Albrecht er sjefsdirigent, men på denne innspillingen er det Carlo Rizzi som er dirigent. Han har vært gjestedirigent for en lang rekke av verdens ledende symfoniorkestre.
Gordan Nikolic er solofiolinist.
Repertoaret er en håndfull av Ravels mest profilerte komposisjoner, med Bolero som den aller mest spilte. Ravel var født i 1875 i den Baskiske småbyen Ciboure i Frankike, nær grensen til Spania.
Denne utgivelsen dekker flere stadier i Ravels karriere. Det tidligste verket finner vi som siste spor, Pavane our une infante dèfunte, en tittel som Ravel selv skal ha sagt ikke egentlig har noe med musikken å gjøre – han likte bare klangen i ordkomposisjonen. Den ble opprinnelig skrevet for klaver i 1899, men ble ikke kjent før hans elev Ricardo Vines spilte den. Maurice selv insisterte ellers på at den skulle spilles svært langsomt, og protesterete på alle de som hadde en hang til å spille den langt fortere enn han selv.
I 1910 ble Pavane pour une infante dèfunte ble orkestrert i 2010, og det er selvfølgelig den utgaven som fremføres her. I en svært vakker fremførelse av Netherlands Philharmonic Orchestra. Selv om tempoet kanskje ikke helt er etter Ravels smak.
Åpningsverket på denne utgivelsen er La Valse, en av mine absolutte favorittkomposisjoner både på denne platen, og av Ravel totalt. Det er også en utrolig flott fremførelse av Netherlands Philharmonic Orchestra, proppfull av dynamikk. Naturlig nok er denne fremførelsen veldig annerledes en den jeg anmeldte av Artur Pizarro i en variant for solo piano på Linn Records. I sin opprinnelige form ble denne komponert i 1919-1920. Den vakte en del reaksjoner da den ble fremført, og tillagt symbolske betydninger som Ravel selv benektet.
Neste verk er en suite i 5 deler – Ma mere i`Oye (gåsemor). Vakkert og lyrisk, og langt mindre dramatisk enn en del av de andre verkene.
Tzigane var opprinnelig skrevet for fiolin og piano, men fremføres her i en orkestrert ugave. Den starter med et lengre parti med solo fiolin, hvoretter orkesteret kommer inn etter et par minutt i en utrolig flott orkestrert overgang. Som navnet illustrerer er dette en sterkt sigøynerinfluert musikk, praktfullt spilt av solist Gordan Nicolic.
Bolero er vel kanskje den mest profilerte av Ravels komposisjoner, og domineres av en dynimikk. I denne utførelsen er det spesielt fascinerede på grunn av den kreative okesterutlegningen TACET gjennomfører. Det gjør at paletten av musikere som vekselvis blir betonet blir ekstra tydelig og interessant.
Lyden på denne utgivelsen er i særklasse, og gjør den til en av de aller mest interessante Ravel-utgivelsene jeg har stiftet bekjentskap med. Andreas Spreer sin radikale surroundmiks tar i buk hele sirkelen når orkesteret plasseres rundt mikrofonene. For hvert enkelt verk er det grafisk dokumentert hvor de enkelte instrumentene er plassert – en svært verdifull dokumentasjon som vi også finner på andre TACET-utgivelser, og også på utgivelser fra 2L.
Men det er ikke bare surroundmiksen som er fremragende. En fantastisk dynamikk preger alle sporene, og kommer særlig til nytte på La Valse, der åpningsscenen har en bortimot trolsk stemning.
Dette er en utgivelse som anbefales på det sterkeste, og bør være obligatorisk både for Ravel-entusiaster, og for de som vil ha en nesten grensesprengende multikanals utgivelse!
