Vi er inne i en tid der Koronasmitte og nyheter rundt dette temaet dominerer vår tilværelse. Da er det ekstra viktig å spe ut dette massive inntrykket med musikk. Og heldigvis snakker vi om musikk garantert fri for smitte, men med stort potensiale for smitteeffekt.

Det amerikanske bandet Blood Sweat and Tears dukket opp på slutten av 60-tallet, og var et av de to store bandene som kombinerte rock med en blåserrekke. Det grepet har forledet mange - inklusiv meg selv – til å kalle musikken for Jazz-rock. Men etter at Chicago med James Pankow i spissen i nyere tid har avvist fullstendig at musikken deres har hatt noe med jazz å gjøre, har jeg innsett at det stort sett gjelder for BS&T også. Vi holder oss til «rock with a horn-section».