lørdag, 31 januar 2009 23:00

Stax SRA007tII + SR-007 OMEGA II

Skrevet av Rudi
Den nye toppmodellen fra Stax Den nye toppmodellen fra Stax

Denne gangen har jeg gleden av å ta for meg den nye toppmodellen av ”hodehøytalere” fra Stax.

 

 

Av Rudi februar 2009

Akkurat Stax trenger vel ikke noen nærmere beskrivelse annet enn at de er kjent for å ha produsert blant annet det som kalles for verdens beste hodetelefoner i mange tiår. Japanske Stax har alltid ligget i ledersiktet når det gjelder utvikling av elektrostatprinsippet, både når det gjelder vanlige høytalere og ikke minst når det gjelder hodetelefoner, eller hodehøytalere som de selv velger å kalle det. Stax har til og med lekt med elektrostatprinsippet i pickuper.

Kort beskrivelse

Settet jeg tar for meg denne gang består av rør-driver SRA007tII. Dette er en sak med 4 rør, 3 innganger hvorav en balansert. Man kan tilkoble to sett med hodetelefoner. Hodetelefonen (unnskyld Stax, men så lenge jeg har dem på hodet, er og blir det en “hodetelefon” for meg) er altså den nyeste utgaven SR007 Omega II og fraviker det tradisjonelle Stax-utseendet med å ha runde øreklokker i stedet for de firkantede avlange som har vært standarden de siste 25 årene. Riktignok har alltid Omega modellene hatt runde øreklokker helt siden de ble introdusert i 1993.

Prisen for settet er drøye 40.000.- … JA, du leste riktig!

LYD

Kjempeenkelt OG kjempevanskelig å beskrive det jeg hører, MEN først: - rett ut av esken låter dette ikke bra i det hele tatt. Jeg ble ikke lite lang i maska når jeg sammenlignet de nye med mine gamle (men meget gode) Lambda Signature med en av de eldste rørdriverne. Gamlekara låt bedre.
Jeg formelig heiv meg på telefonen til Taa Import og forklarte for innehaver Tor Aamodt om det inntrufne hvorpå han lo og sa JA, men de trenger tilspilling… masser av timer med lett tortur… Beroliget av dette koblet jeg settet til en tuner og stilte inn på en radiostasjon som sender musikk 24 timer i døgnet en ukes tid. Deretter fikk de 72 timer med burn-in cd og med litt Densen de-magic innimellom for å fullende “terroren”, og voila… - etter ca 200 timer med innspillingstid åpenbarte det seg en fullstendig annen lyd enn den jeg først opplevde rett ut av esken. Den innklemte og lite oppløste mellomtonen fra første lyttesesjon var fullstendig borte og erstattet med en lettflytende superoppløst mellomtone med et vell av mikrodetaljer.

Så kan man spørre: kan en hodetelefon spille bass ? JA og NEI, fysisk bass kan jo selvfølgelig aldri en hodetelefon gi, men den bassen som man opplever er allikevel så overbevisende at jeg savner i 9 av 10 tilefeller aldri den fysiske opplevelsen. Mye av grunnen til det er at Stax Omega hodetelefonene spiller en bass som går helt ned i kjelleren. Det å spille av orgelverk er en sann drøm, her er det null problemer med å følge med helt ned i de siste en og en halv oktavene. Pauker og stortrommer gjengis med slik spenst og med sånn dynamikk og dynamisk kontrast at vanlige høytalere selv i millionklassen vil ha svært store problemer med å følge.

Diskanten har jeg egentlig ikke noen ord for, foruten at dette er standarden: referansen, ferdig med det. Jeg velger å ikke skrive mer om diskanten fordi det blir bare “tomme ord” som slettes ikke klarer og beskrive hva jeg hører, dette er enkelt og greit den beste diskanten man kan oppleve i dag. Så som sagt: ”ferdig med det”.

Mens jeg skriver dette sitter jeg og hører på et liveopptak av Buddy Burtons jazz ensemble, som låter så live at rocke-foten går konstant og det er vanskelig å treffe tastene korrekt på tastaturet til pc-en. Oppløsningen i hele toneområdet og opplevelsen av at alle instrumenter får synge helt ut uten andre begrensinger enn det som befinner seg i avspillingsmediet, er helt herlig.

Selvfølgelig vil heller aldri en hodetelefon kunne gjengi 3D lydbildet, eller for den saks skyld bredde/perspektiv. Likevel kan man lett oppleve “luft”, og det superoppløste luftige lydbildet er nesten fysisk.

Skal jeg forsøke å forklare det på en annen måte så må det bli at Staxene egentlig IKKE låter i det hele tatt, de bare gjengir alt som finnes på innspillingen og de avslører nådeløst en hver unote. Med andre ord er de det perfekte monitorverktøy. Her kommer utrykket “skitt inn = skitt ut” virkelig til sin rett. Men hvis innspillingen OG ikke minst spilleren du måtte bruke holder følge, er det duket for en lydopplevelse av de sjeldne.

Konklusjon

Etter den litt skuffende starten på denne testen har den siste uken bestått av en kontinuerlig opptur som ikke ser ut til å ta ende. Hver gang jeg setter meg ned for og lytte, så synes jeg de låter bedre og bedre.
Prisen er høy… noen vil kanskje hevde nesten sinnsykt høy. Over 40000.- for et sett hodetelefoner! Og hadde du spurt meg for 2 uker siden ville jeg vært fullstendig enig i det, men hold deg fast nå… etter å ha hatt og brukt Staxene i noen uker, så er påstanden min at de er verd hver eneste krone. Et høyttalersett til 40000.- er ikke engang i nærheten av å kunne konkurrere innefor de selvfølgelige gitte parametere med at det ene er en høyttaler og det andre er en hodetelefon. Som jeg har vært inne på tidligere vil selv høytalere i millionklassen ha problemer med å holde følge. En annen og absolutt IKKE uvesentlig ting, er at romtilpasning og akustikkproblemer enkelt og greit ikke eksisterer med hodetelefoner. Akkurat dette er jo ting som har drevet mang en hi-fi entusiast til å bli fullstendig oppgitt. Med hodetelefoner…… no problemo.
Det man trenger her er et absolutt topp avspillingsmedium, en topp kabel til å forbinde komponentene, og “voila”: har man den beste lyd som er mulig å oppdrive. For mange som f. eks bor i blokk er et Stax hodetelefonsett en fornuftig investering, sammen med et sett rimelige høytalere til å ha i stua, hvor man allikevel aldri kan dra på ordentlig og nyte musikken pga naboene. Ser man slik på det er 40.000.- for verdens beste “hodelyd” nesten som et røverkjøp. Dessuten er eierglede, og vissheten om at ingen kan komme og si at de har noe bedre, også verd en god del for enkelte.
For mitt eget vedkommende hvis hobby er å teste mye utstyr i søken på de “perfekte” komponenter, er det uvurderlig å ha en fullstendig usminket hodetelefon som gjengir alt som blir servert fullstendig rent, klart og uforvrengt.

Det å skulle levere disse tilbake til Tor og Taa import føles virkelighetsfjernt. Jeg har ikke noen som helst anelse om hvordan jeg skal kunne betale for dem, men det er for meg totalt uinteressant. Akkurat nå som jeg sitter og lytter til Stax’ toppmodell; Tor, du får dem ALDRI tilbake igjen… jeg blånekter!
Selv kona sier de låter meget bra, og kommentaren hennes når jeg sa prisen, var overraskende nok at hun mente lyden står i stil med prisen. Bare det er jo grunnlag for å
beholde dem.

link til importør

Lest 5063 ganger