I likhet med Nice var også Emerson Lake & Palmer (ELP) keyboard-dominert, men fikk snart en veldig annen karakter, som et veldig ambisiøst og nyskapende prog-rock band. Klare inspirasjoner fra klassisk musikk var noe ELP delte med deler av musikken til Rick Wakeman sine soloprosjekt på denne tiden.
Et av de tidlige albumene til ELP som satte tydelige spor var en veldig spesiell tolking av Mussorgsky sin pianokomposisjon «Pictures at an Exhibition». Les ellers min anmeldelse av en ny pianoinnspilling av dette verket her:
Emerson Lake & Palmer sin storhetstid var unektelig første halvdel av 70-tallet, med tett mellom studioutgivelsene frem til Brain Salad Surgery, og mitt favorittalbum – trippel-LPen Welcome back my Friends…. Etter dette var ELP litt på hell. De to albumene Works Volume 1 & 2 var bra, men ikke noe mer. Og Love Beach var direkte pinlig.
Emerson Lake & Palmer ble oppløst i 1978, men har hatt en del reunion i ettertid. I fjor fikk vi det triste budskapet om at Keith Emerson var død, og 7. desember gikk også Greg Lake bort.
Tarkus
Jeg tror kanskje det var kveldens album Tarkus som for alvor fikk meg til å tenne på Emerson Lake & Palmer. Og dette var en fascinasjon som var på høyden gjennom første halvdel av 70-tallet. Tarkus var ELP sitt andre album, og ble utgitt i 1971. Det var egentlig meningen at Pictures at an Exhibition skulle utgis først, men det ble endret.
Side A.
Hele side 1 på albumet består av det nærmest rocke-symfonske verket Tarkus. Etter den instrumentale introen Eruption følger det litt moderate vokale sporet Stones of Years. Siden går det slag i slag med heftige vekslinger, med rockete kreative innslag, der Keith Emerson sine tangenter dominerer. Verket Tarkus er flott, men jeg tenderer til å like liveversjonen på Welcome Back my Friends to the Show That Never Ends enda bedre. Det har nok sammenheng med min notoriske hang til liveopptak, med tilhørende løssluppen spilling og kreative innslag med høy risikovilje. Ikke minst gjelder det for avslutningssporet Aquatarkus, som går i et forrykende temp på nevnte live-plate, mens den har et mer moderat tempo på Tarkus. Nå betyr for så vidt ikke høyere tempo nødvendigvis bedre musikk, men i dette tilfellet gjør det nok det.
Alt i alt var verket Tarkus (side 1 på LPen) et temmelig banebrytende verk i 1971. Den dag i dag må vi bare bøye oss i støvet for den bragden som ble skapt av disse tre herrene med Keith Emerson i spissen, selv om det kanskje ikke står seg helt inn til mål med dagens ører. Eller gjør det likevel det?
Side B
Jeremy Bender som åpner side B er en heller lystig låt, dominert av Greg Lake sin vokal og et Honky Tonkish piano. Og jeg greier ikke å la være å nevne at også denne låten er formidabelt mye bedre på Welcome Back…, ikke minst med sitt fyrverkeri av en avslutning, med noe som må være ny banerekord på Honky piano.
På Bitches Crystal får Greg Lake vist sine ganske hårete vokale sider, i en eller temmelig veldreid låt med noen overraskende skiftninger som gir låten stor dybde.
The Only Way er en av de låtene som virkelig illustrerer ELP sin spennvidde. Her spilles det opp mot sakral musikk, på noe som høres ut som et kirkeorgel, en slags hymne med en noe harsk tekst. At musikkuttrykket så skifter over til musikk som nesten kan forveksles med Jacques Loussier Trio understreker storheten til denne andre trioen.
De to siste låtene på side B har aldri helt vært mine favoritter. A Time and a Place er litt for rått rockete til at det helt blir ELP sin hjemmebane. Og Are You Ready Eddy er selvfølgelig morsom, men det var ikke dette som gjorde at jeg ble så til de grader betatt av Emerson Lake & Palmer på 70 tallet.
Men du verden, for et album! Det er obligatorisk i enhver godt voksen musikkelsker sin platesamling!
Les også:
- EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead
- EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup.
- EVIG EIES KUN EN LP. Colosseum II – Strange New Flesh
- EVIG EIES KUN EN LP. Elton John – Goodbye Yellow Brick Road
- Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds
- Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen
https://tidal.com/album/68650823
