torsdag mai 25 , 2017
tirsdag, 16 mai 2017 13:04

EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup. Spesial

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

 

For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.

I ettertid har jeg selvfølgelig konstatert at Stig Arne sin påstand er fullstendig feil. Gino Vanelli er slett ingen italiensk smørsanger – han er en kanadisk smørsanger! Riktignok med italienske røtter, og med litt smør i kantene her og der.

Og nå begynner vi å nærme oss poenget. For hvis vi bare skal snakke i sjanger, så vil signalementet på Gino Vanelli lett falle litt på siden av både det jeg og mange andre pleier å trives med å lytte til. Men det er bare det at tilfellet Gino Vanelli er et glitrende eksempel på det som gjelder også så mange ganger ellers innen musikken – kvalitet trumfer sjanger, og det big time!

Gino Vanelli er en sanger og musikkskaper som egentlig er vanskelig å sette i en bås. Man kan alltids forsøke, og tenke at han er en slags krysning mellom Elton John og Frank Sinatra, eller en moderne variant av Tom Jones, og med inspirasjoner fra Eart Wind & Fire og Chicago (sistnevnte eventuelt mer Chicago 11-21 enn tidlig Chicago). Og likevel blir det håpløst – Gino Vanelli er rett og slett sin egen sjanger.

Gino Vanelli utga sin første LP i 1973, og hadde en veldig tett produksjonsrekke frem til det sjette albumet Brother to Brother i 1978. Kvaliteten på alle utgivelsene i denne perioden var også veldig jevnt høy, og sistnevnte holdes av mange som et av hans aller beste. Men ikke av meg. Jeg har tre klare favoritter, og det er albumene 2-4 i rekken, henholdsvis «Powerful People», «Storm at Sunup» og «The gist of the Gemini». Etter mye tvil landet jeg på det midterste for denne omtalen.

 

 

 

Storm at Sunup

Storm at Sunup ble utgitt i 1975, og i likhet med alle albumene til Gino Vanelli er også her broren Joe Vanelli svært aktiv. Han har vært en viktig musikalsk støttespiller for Gino, og kanskje har han ikke helt fått den kreditten han fortjener?

 

Side A

Åpningen er tittelsporet Storm at Sunup, og det er en litt lang og flott låt med stor dynamikk. Love me Now er kandidat til beste låt på Side A, og er ganske hardtslående, men Vanelli sin særpregede vokal dominerer hele låten. Her som ellers.

Mama Coco er en småfunky, og veldig særpreget låt med glimt i øyet, mens avslutningssporet Father and Son er en utpreget laidback ballade. Gino Vanelli behersker hele spekteret.

 

Side B

Denne siden åpner med Where Am I Going. Jeg tror nok denne låten er en ganske klar favoritt som albumets beste. Også her er det stor dynamisk kontrast, og nettopp dette behersker Gino Vanelli fantastisk!

Det neste sporet er Keep on Walking, en down-beat låt som tenderer mot taffel-jazz, med et stenk av Broadway i krokene. Og innslag av munnspill slik Quincy Jones ville ha bestilt det. Må for all del ikke forveksles med Dylan sin ide om bruk av munnspill. Og nå fristes jeg selvfølgelig til å spore av med Zappa sin vanvittige Dylan-parodi Flakes, men jeg skal la det ligge…

Love is a Night er vi tilbake i planingsfart (Gino Vanelli har slett ikke høy planingsterskel). Ellers kanskje litt på det jevne, og noen låter må jo være det også.

På avslutningslåten Gettin` High vender vi litt tilbake til et snev av myk taffeljazz. En flott avslutningslåt som understreker den store musikalske spennvidden til denne fantastiske musikeren Gino Vanelli.

Lest 330 ganger Sist redigert tirsdag, 16 mai 2017 13:25
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

  • EVIG EIES KUN EN LP: Blood Sweat and Tears – in Concert

     

    Det amerikanske bandet Blood Sweat and Tears dukket opp på slutten av 60-tallet, og var et av de to store bandene som kombinerte rock med en blåserrekke. Det grepet har forledet mange - inklusiv meg selv – til å kalle musikken for Jazz-rock. Men etter at Chicago med James Pankow i spissen i nyere tid har avvist fullstendig at musikken deres har hatt noe med jazz å gjøre, har jeg innsett at det stort sett gjelder for BS&T også. Vi holder oss til «rock with a horn-section».

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead

    Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup.

     

    For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Colosseum II – Strange New Flesh

     

    Colosseum II var et band med ganske begrenset levetid. De oppsto i 1975, i kjølvannet av (selvfølgelig) Colosseum, og deretter Tempest.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Elton John – Goodbye Yellow Brick Road

     

    Vanligvis bruker jeg en god del spalteplass på å beskrive musikeren før jeg skriver om selve plata. I dette tilfellet tro jeg at det vil være feil å skrive veldig mye om Elton John. Både fordi han er veldig godt kjent blant folk, og fordi det er veldig mange som vet utrolig mye mer om denne profilerte sangeren og låtskriveren.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Guro Kleven Hagen og Marianna Shirinyan – Ravel Poulenc Prokofiev

    Guro Kleven Hagen fascinerte meg første gang da hun utga sitt debutalbum med Max Bruch sin fiolinkonsert No. 1, og Prokofjev sin fiolinkonsert No. 2. Med en gjenkjennelig nerve i tonen ble musikken fremført utrolig sterkt.

    Les mer...
  • 2L med Europapremiere for MQA på CD, på utgivelsen Mass for Modern Man!

     

    2L har på ny utgitt en Blu-ray med lydspor i Dolby Atmos. Og så er det en enda mer grensesprengende nyhet på denne utgivelsen Mass for Modern Man.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Nattsongar – vakkert og utforskende av Erlend Apnaseth

    Erlend Apneseth fremførte et bestillingsverk på Førdefestivalen i 2016. Det har blitt til CDen Nattsongar, og jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Recurrence – Praktfull musikk i Dolby Atmos

     

    Iceland Symphony Orchestra har en ny utgivelse på plateselskapet Sono Luminus. Det er dette plateselskapet sin første utgivelse med lydspor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: See the Woman – Mari Boine

     

    Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: 2L – ORGANISM – Terje Winge

    Terje Winge har laget en innspilling på 2L, med verker av tre norske komponister. Jeg har lyttet til ORGANSM på Blu-ray Audio, med spor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Ken Thomson - Restless

    Komponisten Ken Thomson har utgitt en LP med to av sine komposisjoner. Jeg har lyttet til albumet Restless.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Trondheimsolistene – Reflections. Musikk i Dolby Atmos fra 2L

     

     

    For 10 år siden hadde jeg mitt første møte med en av 2L og Morten Lindberg sine produksjoner. Det var en innspilling med Trondheimsolistene, og åstedet for innspillingen var Selbu Kirke. Denne gangen er det de samme Trondheimsolistene som står for musikken, og også denne gangen er innspillingen foretatt i Selbu Kirke.

    Les mer...
  • 10cc i Alvøen

     

    Det er noe nesten naturstridig med settingen – 10cc på Alvøen Hovedgård låter nesten like surrealistisk som om Stones skulle spille til dans på samfunnshuset på Bremsnes. Eller Bruhagen. Og tro meg - der har jeg vært for et halvt århundre siden omtrent, men Stones dukket slett ikke opp.

    Les mer...
  • Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds

     

    John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Pictures & Reflections - helt nye bilder på en utstilling.

     

     

    Tacet har gjenutgitt albumet Pictures & Reflections på Blu-ray Audio. Det er Markus Schirmer som har spilt inn suiten Miroirs av Ravel, og den legendariske Pictures at an Exhibition av Mussorgsky. Jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • Jeg lytter, altså er jeg.

     

    - Lytting som eksistensiell erfaring

    Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk: Marita Sølberg - opera arias

     

    Sopranen Marita Sølberg er en betydelig størrelse innen operaverden. Nå utgis hennes første soloalbum, og jeg har lyttet til det.

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk – Mozart – Complete String Quartets

     

    Auryn-kvartetten er en gammel kjenning fra det tyske plateselskapet TACET. Denne gangen har de alliert seg med den profilerte fiolinisten Nobuko Imai for å lage en boks med komplette innspillinger av Mozart sine strykekvartetter.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 3 - søndag

    Søndag var avslutningsdag på Vossajazz, og Stig Arne var selvfølgelig til stede også denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 2 - lørdag

    Stig Arne var til stede på Vossajazzen også lørdag, og her noen inntrykk fra denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 1 - fredag

    Det er så mange gudar for tida, som eg ikkje bryr meg katten om, men vergudane var i alle fall på vår side i år, og jazzturistane strøymde utan hue og vottar, smilande i solskinet, frå toget på jernbanestasjonen mot billettbua på Park Hotel Vossevangen, for å løysa billettane inn i armband.

    Les mer...
  • Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen

     

     

    Vi starter nå en ny serie med stemningsrapport fra vinylplater, og denne omtalen av Leonard Cohen sitt debutalbum e først ut. Artikkelen utgjør samtidig den første i en serie der målet er å skrive om samtlige av Leonard Cohen sine studio-album som er tilgjengelig på vinyl. God tur!

    Les mer...
  • The art of Freedom - en hyllest til Boulez

     

     

    Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid

    Les mer...
  • Musikk for ører og øyne

     

    Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at  det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.

    Les mer...
Forsiden

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser