Se alle platene her! [CDON] Det er et fantastisk arbeid som har vært lagt ned, og hele restaureringen har tatt over to år å gjennomføre. Platene er utgitt som hybrid CD/SACD, og kan dermed spilles på alle vanlige CD-spillere, i tillegg til de nye SACD-spillere. Dette kan vise seg å bli det endelige gjennombruddet for det nye SACD-formatet. Platene er utgitt på ABKCO label, under kyndig ledelse fra senior VP Jody Klein. Med seg i staben har ABKCO foruten sin egen berømte lydingeniør Teri Landi, hatt ressurser som Bob Ludwig fra Gateway Mastering og Steve Rosenthal/The Magic Shop. Som om det ikke var nok, så har også hele prosjektet vært fulgt opp av David Kawakami, ansvarlig direktør for Super Audio CD-prosjektet hos Sony i USA. Her er altså ingen ting overlatt til tilfeldighetene, dette prosjektet kunne bare ikke feile, koste hva det koste ville ! Dette teamet pluss mange andre personer har brukt over to år bare på å lete seg frem til gamle originalopptak av Stones. Dette har ikke vært noen lett affære for Stones dro omtrent hele kloden rundt når de gjorde plateinnspillinger. Tapene var spredt for alle vinder, og noen hadde havnet på private hender og måtte kjøpes tilbake. I tillegg var opptakene gjort på mye forskjellig utstyr, og mange forskjellige tape-formater, så Ludwig & Co har hatt store tekniske utfordringer for å få dette til å henge sammen. Det måtte faktisk spesialbygges en del utstyr får å få spilt av de gamle tapene på best mulig måte. Blant annet ble det laget egne spesial lydhoder og helt ny klasse A elektronikk til avspillingsmaskinen. For å bevare de gamle opptakene best mulig og oppnå lavest mulig slitasje, ble det bestemt at hver tape bare skulle avspilles en enste gang. Det ble laget tre forskjellige formater: Analog tape ved 30 ips (inch per second), 24 bit 96 kHz PCM og DSD for SACD. Alt dette ble gjort i parallell fra den samme avspillingsmaskinen samtidig, så her har nok nervene vært i høyspenn ! Flere unike oppdagelser ble gjort under arbeidet. f.eks fant man ut at både den originale vinyl versjonen, og den senere CD-versjonen fra 1986 av Let It Bleed, var laget fra en backup-kopi av den originale masteren. Ikke nok med det, men denne backupen var laget på en tape-maskin som gikk litt for fort! Resultatet er at både vinyl og CD-versjonen går for sakte ved normal avspilling. En rask sammenligning med singleversjonen bekreftet oppdagelsen, singelen er nemlig laget fra den riktige mastertapen, men dette er det altså ingen som har oppdaget før nå ! Den riktige masteren ble funnet frem, og SACD-versjonen er utgitt med korrekt hastighet slik albumet var ment å være. Resultatet av anstrengelsene er en fantastisk samling klassiske Stonesalbum, med hittil uhørt lydkvalitet. Stereobildet er helt fantastisk, og atmosfæren og "rommet" fra lydstudio er til å ta og føle på. Noen av opptakene var i utgangspunktet såpass dårlige at selv ikke SACD kunne bidra til at dette blir hifi. Dette gjelder f.eks albumet "got LIVE if you want it!". Her er opptaket så overstyrt at det tydelig høres. Dette er vel også den eneste plata jeg vil påstå har direkte dårlig lyd. De andre platene har veldig variabel lydkvalitet, som tydelig bærer preg av at opptakene, også innefor samme album, er gjort med svært forskjellig utstyr i ulike lydstudio. Flere av platene f.eks "December's Children" og "Now" inneholder fest mono spor, men også noen få stereo spor, disse to albumene har dårligere lyd enn "gjennomsnittet". Selv på noen av disse mono-kuttene er det en fantastisk dybde i lyden, du får fornemmelsen av at både instrumenter og vokal kommer rett ut av veggen, og står plantet på gulvet rett foran deg. Hør f.eks på "Little Red Rooster" på "Now", eller "As Tears Go By" på "December's Children" Verna:"Some of the singles were extremely bright because they were cut for AM radio. Ludwig decided to respect the originals, even if they were mastered differently than the way he might have done them." Ludwig:“Sometimes, I'd do what I thought was a good EQ, and then I'd put the record on and it was like, ‘Whoa, they got a hell of a lot of vocal EQ out of that, boosting the midrange like crazy!’ I wouldn't have thought to have done that much, but that's what came out at the time. That's what they were thinking, and that's, in fact, what people grew up with. For this project, I had to respect that.” Vi må respektere Bob Ludwig for denne avgjørelsen, selv om jeg ikke er helt enig i dette selv. Jeg mener at det hadde vært bedre om man hadde forsøkt å få mest mulig lydkvalitet ut av de gamle opptakene fremfor å lage lyden mest mulig identisk med slik den en gang hørtes ut på 45-singlene som ble gitt ut. Kanskje burde man til og med gitt ut to versjoner, en med "autentisk" lyd og en med maksimal lydkvalitet. Jeg kunne ikke dy meg, dette måtte jeg bare prøve. Jeg koblet opp Behringer DSP8024, og startet å leke litt med innstillingene. Jeg valgte her å bruke CD-sporet på platene fordi jeg da kunne bruke digital inngang på DSP8024. Alternativt kunne jeg valgt SACD-sporet, men da måtte jeg brukt analog inngang på DSP8024, og det vurderte jeg totalt sett som en dårligere løsning. Etter en del prøving frem og tilbake med ulike frekvenskurver, endte jeg opp med en kurve der jeg la inn en heving av høye frekvenser over 5 kHz med en kurve som øker 3 dB/oktav, som tilsvarer +6 dB ved 20 kHz. Ved lave frekvenser, la jeg inn en tilsvarende kurve under 500 Hz, med en 3 dB/oktav heving nedover i frekvens, som tilsvarer +16 dB ved 20 Hz. NÅ ble det virkelig sving over sakene ! Aldri har vel Stones hørt ut på denne måte, dette ble jo virkelig bra ! Det flotte perspektivet og dybden i lydbildet ble beholdt, og borte var det meget vokalfokuserte og lyse tonebildet. Mick Jaggers stemme hadde fått en større tyngde i de nedre oktaver, men var ellers uforandret, fordi det ikke var gjort noen endringer i området mellom 500 Hz og 5 kHz. I tillegg var det mye mer trøkk på trommer og bass, de øvre oktaver fikk også en vesentlig bedre fokusering, med renere klarere overtoner som hjalp mye på elgitar og cymbaler. Dette var grådig artig, selv om mange kanskje rynker på nesen over en slik behandling av Stones. Jeg mener likevel att dette må høres ut omtrent som det gjorde under innspilling, men temmelig langt fra en AM-equalizet 45-singelplate slik som puristene foretrekker. Skriv inn på forumet og si hva du mener om dette. Gamle Stones-nostalgikere som meg selv bare MÅ ha alle disse albumene. Jeg har aldri hatt noen av CD'ene fordi lyden var helt "feil". På SACD låter dette helt riktig, og minst like bra som det gjorde den gangen på 60-tallet når vinylen var helt fersk. Dere andre som ikke er fullt så fanatiske Stones-tilhengere, så er det flere samleplater (Hot Rocks 1964-1971, More Hot Rocks, Big Hits og Singles Collection - London Years) med singler blandt de 22 albumene. Dessverre så var det også disse som først ble utsolgt.
Bob Ludwig bedyrer at alt er gjort helt etter "boka", og at de samvittighetsfullt har forsøkt å formidle musikken slik den opprinnelig var tenk å lyde. Dette har ført til et utpreget "lyst" lydbilde der Mick Jaggers karakteristiske stemme er sterkt fremhevet. Om dette sier Bob Ludwig i et intervju med Paul Verna fra MIX:
Sist oppdatert : 30.05.2004 |
