Nei, dette er ikke en inkvisitorisk anmeldelse av Chicago VII, bandet Chicago sitt syvende studioalbum. Den anmeldelsen har jeg allerede publisert for en god stund siden, og det ble på ingen måte noen rettsak. Men likevel er det en uløselig kraftig link mellom denne blodferske dokumentarisk baserte filmen og et annet av Chicago sine album – Chicago Transit Authority.

Vi befinner oss i siste dag i juli, og det innebærer fortsatt sommerferie for noen av oss. Og ekstra tid til platesmaking. Også denne gangen er det nok et pop-rock landskap som dominerer, selv om det er innslag både av jazz og av visesang i et countryrockinspirert terreng.

Denne søndagen har vi kommet til Chicago VIII, kanskje et av de mest anonyme albumene fra Chicago til nå, med unntak av et par av låtene.

Denne gangen har vi kommet til det som kanskje er det mest interessante av alle studioalbumene til Chicago. For her er det mye som skjer, både på plata og i kulissene.