Adams Lament med komposisjoner av Arvo Pärt, utgitt på ECM New Series var en av Grammyvinnerne sist helg. Jeg har lyttet til den.

Les mer:

I begynnelsen av november meldte vi om Som Den Gyldne Sol i PLATENYTT. Nå har vi lyttet til den.

Les mer:

Vi har i høyeste grad møtt trioen Bjørnstad – Bremnes – Munch før. Er dette egentlig Løsrivelse-2?

Les mer:

Ti gamle norske schlägers har nyleg teke turen over Atlanterhavet til Cuba og blitt forvandla til salsa. Har du til dømes lurt på korleis Arne Bendiksens utskjelte ”jeg vil ha ein blå ballong” hadde vore med timbales, congas, heftige rytmar og synkoper og vokal på gebrokken austlandsdialekt? Vel, det skal du iallfall snart finne ut.

 

For å vere heil ærleg, hadde eg aldri trudd eg kom til å skrive om Postgirobygget her på Audiophile.no. Kvifor ikkje? Vel, årsaka må vel vere at eg har eit slags hat-/elsk-forhold til bandet. Eg har hatt vanskeleg for å bestemme meg om eg enkelt og greitt likar dette kvardagsprega norske pop-rockbandet, eller om eg synest gitar-kose-kveldsbål-visene deira er fullstendig oppbrukte. Men no har eg hoppa i det, så no får me sjå...

 

Kven er det som syklar rundt i London heile dagen fordi purken har teke lappen hennar...? Har du høyrt på radio siste månadene, er det stor sjanse for at du veit svaret. Lily Allen har to singlar som blir spelte mykje for tida. Men skal du kjøpe, kan du like godt ta med heile albumet heim. Dette er nemleg veldig bra!

 

69 år gamal norsk jazzsongarinne møter 68 år gamal amerikansk jazzpianist. Kva får me då? Får me tidenes partyplate, heftige rytmar, psykedeliske akkordgongar og alternativ instrumentbruk? Nei, me får ikkje det. Men kva får me eigentleg?

 

Sigurd Køhn døydde som kjent 2. juledag 2004 då tsunamien overraska han og hundretusenar av andre i Søraust-Asia. Køhn var på velfortent ferie i Thailand med familien sin etter å ha spelt inn plata ”This place” med jazzkvartetten sin. Plata blei gitt ut i haust, og fortener så absolutt ein omtale her.

 

Jamie Cullum har klart å vise fleire enn meg at han er ein svært dyktig jazzpianist. Når han i tillegg skriv fengande låtar og arrangement og syng kult, gjer det han til ein av mine favorittartistar for tida. Men sjølv om dei to førre albuma har vore spanande, har eg ikkje heilt følt at Cullum har treft innertiar enno. Klarar han det med sitt nye album, ”Catching tales,” mon tro...?

 

Eg likte det første albumet til Katie Melua. Enkel og roleg musikk blei toppa av ei vakker og særeigen stemme. Konseptet kunne høyrast kjedeleg ut, men var det ikkje. Eg gledde med difor veldig til album nummer to (”Piece by piece”) skulle kome. Med enno fleire låtar skrivne av Melua sjølv, hadde eg tru på at dette kunne bli eit enno betre album.

 

Page 3 of 6