Tradisjonsrik audiofil oppvarming med B&W 685, Rogers LS3/5A og noe attåt.
Tradisjonsrik audiofil oppvarming med B&W 685, Rogers LS3/5A og noe attåt.
Men først litt om oppkjøringen til messa. For i år som de to foregående årene startet messa allerede på torsdag for vår del. Det vil si – i fjor og i forfjor var det bare Stig Arne og meg som hadde anledning til den oppkjøringen, for det er først i år Arve har blitt pensjonist og kan «gjere nett som han vil».
Ankomst Sommerhuset i Fredrikstad torsdag ettermiddag med hovedfokus på lyd og musikk, med noe godt å tygge på og å svelge ned fra et stettglass- eller to. Og utprøving og finstilt plassering av et par B&W 685, som undertegnede bare måtte ha i stallen etter «an offer I couldn`t refuse. Eller rettere … couldn`t resist. Og tradisjonen tro satte Stig Arne i gang en prosess der husets tommestokk ble finkalibrert i en prosess som sikret millimeternøyaktig finjustert plassering av 685-ene. Og der han etter hvert fikk viljen sin med god støtte fra Arve i at høyttalerne skulle stå litt tettere sammen enn min defaultplassering av stativene, og med en lytteposisjon som tilsier en høyttalerspredning som er langt mindre enn det jeg selv foretrekker, men som samsvarer omtrent med den vinkelen jeg har i Oslo. Ingen Toe-in er en selvfølge når Stig Arne får viljen sin, og med 685 støttes det også av meg. Dessuten tar det seg alltid best ut visuelt. Der Stig Arne fikk motbør av både Arve og meg var i lyttenivå – han er mye mer tung på labben en vi som fremdeles ikke har rundet 68. Men uansett fikk B&W 685 en ganske unison anerkjennelse av alle tre, prisen tatt i betraktning. En verdig budsjettklassiker med mye godlyd for nesten ingen penger på bruktbørsen.
Fredagen ble det en like tradisjonsrik tur til Strømstad, og Arve lurte oss til å lete opp en fiskerestaurant ingen av oss ante eksisterte, og som viste seg å ha en eventyrlig fiskesuppe.
Etter retur Fredrikstad var det Rogers LS3/5A som sto på menyen, og tilhørende håndlagde høyttalerkabler av Stig Arne der ingrediensen er en solid core installasjonskabel, splittet og bananterminert. For mine øvrige Xindak flate høyttalerkabler ble utskjelt etter noter av Stig Arne, og dessuten har de spader, som ikke er kompatibelt med 15-ohmere fra Rogers anno 70-tall.
Og fredagskvelden gikk med til diverse lytteseanser på disse Rogers LS3/5A, der frontdekselet ble beholdt på. Etterfølgende helg gjorde jeg et forsøk med å ta av frontdekselet, men forstår at dette selvfølgelig er helligbrøde med et par Rogers som er tunet til å spille med dekselet på. Så det ble med forsøket, selv om de naturligvis ble enda mer detaljfokusert uten grill. Det blir nesten som å gå til anskaffelse av en nydelig Rover 3 litre Mk II fra 1964, for så å forsøke å ombygge den til en Tesla for å få den til å gå fortere. Men Rogers LS3/5A kan dere forvente å lese mer om i tiden som kommer – et høyttalersett jeg har vært fascinert av helt siden jeg opplevde en studiekamerat sine modeller en gang i 1979. Og den samme audiofile studiekameraten fnøs foraktelig av mellomtonen i mine Ess Tempest LS 8 med legendariske Heil-diskanter, kjøpt av en aspirerende HiFi-magnat Geir Tømmervik på Moholt studentby. Han hadde kanskje et poeng…
Mala Audio - Analogsenteret
Selv om Mala sitt rom innenfor spisesalen inneholdt mange godbiter av både elektronikk og høyttalere var det uunngåelig at det ble et par nokså gedigne elektrostater som fanget min oppmerksomhet mest. Det låt utrolig bra, og var unektelig en av flere kandidater til messens beste lyd. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har absorbert typiske elektrostater i Martin Logan-stil som ekstremt vakre, og nabohøyttalerne fra svenske Marten, som mistenkes være et par Parker Quintet til omtrent halvparten av prisen til elektrostatene Popori WR1.23 på rundt trekvart million er mer i min småkonservative smak. Men du verden hvor flott og stort disse ungarske elektrostatene spilte.
Moet Audio
Det stavangerbaserte Moet Audio hadde også et veldig interessant rom på messen, og firmaet har ellers vokst svært mye de siste par årene. Da vi var i rommet ble det spilt på et par dristige høyttalere med fulltoneelement i et bokstavelig talt tilbakelent kabinett. Dette låt også veldig bra, og i kombinasjon med en veldig moderat prislapp rett under hundre tusen er de fristende å invitere på en test når tiden er moden. Vi fikk Moet Audio til å sette på Arild Andersen sin Hyperborean, og det låt småmagisk.
Moet Audio er ellers importør av Kudos, et høyttalermerke som er ekstra populære i Linn- og Naim-kretser. Vi har testet et par stativmodeller med aktiv deling for et par år siden.
Vi la også merke til en veldig spennende forsterker under utvikling med navnet K-Audio, som vil være en budsjettmodell på steroider, med klasse D-moduler fra ICE. Vi fikk en prat med produsenten, og vil forsøke å følge opp når disse forsterkerne er produksjonsklare en gang om et år eller to.
Duet Audio
Duet Audio holdt til i naborommet oppe i 2. etasje over vestibyleområdet. Og også her låt det veldig bra, og det med komponenter som ikke sprenger bankkontoen. I tillegg til å ha god lyd, var Duet Audio også kandidater til å ha messens beste lys, et virkemiddel som er overraskende lite benyttet av mange utstillere.
Det oppsettet det ble spilt på da jeg besøkte rommet var et par Dynaudio Focus 50, til 114.000,- Det var videre en Thorens 1500 med Ortofon 2M Bronze påmontert. Dette er en moderne inkarnasjon av TD 150 fra 1960-tallet, og en spiller med et vakkert klassisk design.
HiFi Klubben
HiFi Klubben hadde som så ofte ellers gjort en gjensidig avtale med naboen i Fjordsalen 2 om at de skulle bråke hver sin halvtime, og dermed blir det tidsplanlagte forestillinger. Fordelen med dette er at det ofte blir god struktur på forestillingen, og Fredrik hadde en flott regi med en nøye utvalgt spilleliste.
Noen av oss sikret oss to seanser inne i Fjordsalen 1, der det var MoFi Electronics Sourcepoint 10 som var den mest spennende når prisen ble tatt i betraktning. For denne Dual Concentric-konstruksjonen låt utrolig flott og homogent til tross for en veldig moderat pris. De hadde også en dynamikk som fikk meg til å hoppe i stolen da åpningssekvensen på The Firebird Suite (1919 Version) av Baltimore Symphony Orchestra & David Zinman satte inn med et smell. Også Cut N’ Run med Big Phat Band hadde en voldsom makrodynamikk, og innledende kommentar på min digitale notatblokk var bare «Wow!»
Der jeg og Stig Arne likevel skilte lag, var i oppfatningen av de store Dalimodellene Epikore 11, til en liten havlmillion, og nesten 10 ganger prisen av Mofi-modellene. Jeg noterte meg på noen av sporene at det låt større og klart bedre enn MoFi, men MoFi var likevel mer homogene på noen spor.
Klubben hadde nedprioritert å vise frem den nye 600 S3-serien, men hadde til gjengjeld tatt med Vestlyd i stueklær, som gjør dem endra mer attraktive som høyttalere for folk flest. Også den nye jubileumsmodellen Bluesound Node X og Nad sin 3020-inspirerte C 3050 var på plass, men uten at de gjorde så mye ut av seg.
HiFi Klubben hadde også stilt ut en interessant hodetelefon som ikke har kommet i salg enda. Dali IO-12 fikk jeg en prøvelytt til, og uten at det var mulig å sammenligne med kjent musikk ga de et lovende førsteinntrykk, og blir en spennende kandidat i den stadig voksende kategorien av Premium-modeller for både kablet lytting og blåtann i farten, i konkurranse med bl.a. ML og Focal.
Sigberg Audio
Denne norske produsenter er alltid spennende å avlegge en visitt. Ikke minst gjelder det for årets messe, hvor de veldig unike aktive høyttalerne Manta ble demonstrert i produksjonsutgaver, i motsetning til i fjor hvor det var modeller under utvikling det ble spilt på.
Manta er en kardiode-konstruksjon som gir mye av lyden direkte til lytter, og mindre i form av reflektert lyd. Så har Manta også en følsomhet på 122dB – ganske ekstremt. Like uvanlig er det at de 12-tommerne som tar seg av mellombassen ikke er satt opp til å spille lavere enn ca. 80Hz. Derfor ble de her supplert med Incognito subwoofere for å ta seg av dypbassen. Og det hele låt veldig bra på alt som ble servert av musikk, inklusiv Hyperborean.
Sigberg Audio hadde ellers lånt elektronikk fa Audioaktøren, med en Ear 868L forforsterker, en Dr. Feickert Analogue platespiller. Og streameren var lånt fra Hifisentralen, en Eversolo DMP-A6 Master Edition som geniforklares av en ganske unison HiFi-presse, og som vi håper å kunne få til en test av etter hvert.
daCapo
Jørgen hadde som vanlig kyndig assistanse av Jarek, og i det ene rommet var en gammel kjenning satt opp. Vi snakker om Usher ML-801, som jeg hadde en utprøving av med min 40-spors standard testløype for halvannet år siden. Den gangen ble det spilt med en Ear 912 forforsterker i kombinasjon med en klassisk EC AW120, mens det på messen var en annen forforsterker fra Ear som sendte signalet videre til en Usher effektforsterker. Jørgen har en soleklar tendens til å ty til vinyl i sine demoer, og platespilleren var en Dr. Feickert Analogue Woodpecker, samme modell som Sigberg Audio hadde utstilt i sitt rom.
Og selv om det låt velig flott i dette rommet, og ikke minst gjenkjennelig fra mitt forrige dypdykk med disse høyttalerne, låt det enda flottere i naborommet som vi avla en visitt i sene kveldstimer, etter en rituell og fantastisk middag i den indiske restauranten Himalaya. Og det var neppe den utsøkte vinen som forårsaket en enda bedre lydopplevelse, men det faktum at det var storebror ML-802 som var koblet opp. Dette oppsett er enda en het kandidat til messens beste lyd, og illustrerer at Usher ML-802 befinner seg i et område der HighEnd høyttalere ikke har begynt å akselerere i pris for en forbedret lyd. Med ML-802 har jeg notert et inntrykk av at de går dypere enn ML-801 med sine single basselement.
Men litt tidligere på kvelden, rett før messedagen gikk ned fikk vi en sær-demo i Yamaharommet til daCapo litt lenger bort i Thon hotellet sine uransakelige irrganger. Her var det rigget opp et eksemplar av strømmeforsterkeren RN-2000A som ble lansert i fjor, og som fikk selskap av et par mindre søsken tidligere i år, der de alle bygger på Yamaha sin vellykkede MusicCast strømmemotor som vi har beskrevet grundig i vår test av Yamaha WXC-50
Her fikk vi en kort demo av Sara Mclachlan sitt spor fra den nå 25 år gamle magiske filmen City of Angels. Og avspilt via et par Usher stativhøyttalere låt dette bra.
Acoustic Tuning
Denne Trondheimsbaserte aktøren har ikke deltatt på Hortenmessa de seneste årene, men kom desto sterkere tilbake i år. De hadde rigget seg til i Fjordsalen B, og hadde invitert til en spesialsession søndag kl. 12.00. Dette var et storslått arrangement, der Frode Olsen hadde invitert representanter fra aktuelle produsenter, som holdt hver sine presentasjoner etter Frode sin velkomst. Export manager Liam Davison dCS forklarte om den Cambridge-baserte produsenten sin produktfilosofi. Og Bill McKiegan (President I Dan D Agostino) fortalte engasjerende om Dan D Agostino sine forsterkerprodukter og kompromissløse tilnærming til effekt.
Det ble spilt på et oppsett bestående av STROMTANK S2500 som sørget for en fullstendig frakoblet strøm fra forurensingskilder. Synergistic Research Galileo sto for kabler, mens de to monoblikkene Dan D Agostino M-550 leverte power til høyttalerne etter å ha mottatt signal fra trioen fra dCS Vivaldi, bestående av Apex DAC, Upsampler og Clock rigget opp på racket Bassocontinue Ultimate.
Og så må vi ikke glemme høyttalerne, de karakterfulle Forza fra Estelon, modellene som kom i en oppdatert utgave i 2020, og en jubileumsutgave kort tid etter. Dette er estiske Estelon sine nest største modeller, og har en prislapp på 1,5 mill NOK:
For meg ble dette oppsettet det som ga den aller beste lydopplevelsen på messen i år. Jeg noterte meg en vanvittig dybde og stort lydbilde i gjengivelsen av Danse macabre, Op. 40 av Minnesota Orchestra & Eiji Oue, med en luftig diskant og uanstrengt, dyp bass. På Diana Krall sin etter hvert klassiske The Look of Love ble vi servert en veldig detaljert gjengivelse, med godt perspektiv og stort nærvær i pianolyden. Warriors med Too Many Zooz leverte en ekstrem dynamikk, både mikro- og makro, der Dan D Agostino sine 540 watts monoblokker kom godt med i Fjordsalen 2. Helt rått ble kortversjonen notert på den digitale notatblokken. Og med en litt skyldbetynget avrunding kunne Frode by på vår alles Kari Bremnes i en ekstra flott presentasjon av «Det Kunne Skjedd» fra hennes 2017-album «Det Vi Har».
Det som ikke ble fokusert på, men som også er et uhyre spennende oppsett er dCS sitt ekstreme tredelte hodetelefonoppsett dCS Lina, som ble introdusert i mai i fjor. Det består av Network DAC, Master Clock og Headphone Amplifier i utpreget kompakte halvbredde kabinetter.
Denton Dynamics Prospero
I Acoustic Tuning sitt rom fikk vi også presentert en særdeles spennende nyhet på gang. I Volda har Stein Tore Eikeset sammen med Sigbjørn Mork utviklet en helt ny platespiller. Den er ikke helt produksjonsklar i stor skala enda, men er planlagt å ankomme markedet neste år. Og på intens oppfordring ble det avklart at prislappen vil komme klart under to hundre tusen, i hvert fall i basisutgave. Armen som er påmontert er en rett Origin Live, på et chassis i MDF med metallic lakk som gir assosiasjoner til lakkert aluminium.
Eikeset som selv var til stede fortalte at det er utfordringer med den avfasede kanten på platetallerkenen i glass, med tilhørende svinn. Vi ønsker Stein Tore Eikeset lykke til med den nye platespilleren.
Arve t.v. sammen med Stein Tore Eikeset t.h.
INVENTUM – Revival Audio
På et lite rom i 2. etasje på Bryggen dukket det opp en liten åpenbaring. Ikke så veldig liten forresten, for det var to stativhøyttalere som spilte her, og den største av dem var definitivt den mest interessante i øvelsen godlyd pr. krone, til tross for at prisen er omtrent det doble av lillebror. Høyttalerne er franske med navn er Revival Audio, og modellene er hhv Atalante 3 og Atalante 5. Med en prislapp på NOK 58.900,- er dette veldig mye godlyd for et moderat beløp penger, og de gir Stig Arne sin kjepphest om at alt under 10 tommers bass ikke duger vann på mølla. Atalante 5 har en 12-tommer i bunnen, og var nok en vesentlig årsak til at denne 3-veismodellen låt betydelig mer interessant enn sin 2-veis lillebror med en 7-tommer i bunnen.
Representanten fra INVENTUM har både norsk og dansk agentur, og opplyste at han håper å kunne få på plass norske forhandlere i løpet av kort tid.
The Stereo Shop – Bachs HiFi
Men Bachs Hifi hadde en bred utstilling av JBL-produkter i det rommet som tradisjonelt har vært oppfattet som et problemrom – Havestuen. Men Tom Bach hadde gjort noe som ga inntrykk av å fungere veldig godt i dette lang-smale rommet, for ved å snu oppstillingen på tvers ble det både bedre lyd og plass til flere samtidige oppsett.
Her var det vekt på både forsterkermodeller og høyttalere i Classic-serien og mer moderne varianter.
Akustisk Bureau
Det er alltid hyggelig å slå av en prat med HiFi-veteraner, og Olav Flugsrud er et godt eksemplar av sorten. Og i det rommet der Akustisk Bureau holdt til i Bryggen er det en utfordrende akustikk på grunn av store, harde flater, men som Olav likevel greide å demonstrere hyggelig og flott lyd i.
Og det var Rogers som var mest interessant for oss i Audiophile.no denne gangen, og da spesielt den klassiske LS3/5A. Den var koblet opp sammen med den spesialkonstruerte rørforsterkeren Rogers E20a/II Phono versjon. Vi gjorde en avtale med Olav om å låne denne forsterkeren til test etter hvert sammen med mine nyervervede gamle LS3/5A. På Bryggen låt det uansett veldig bra.
Mono AS – Klipsch Cornwall IV
Det nærmet seg avreise på søndagen, og jeg hadde av ukjent grunn gått glipp av Mono sitt rom da Stig Arne dukket opp og fortalte om en sjelsettende lydopplevelse. Dette var med kombinasjonen Klipsch Cornwall IV og elektronikk fra Audio Research. Det ble dermed klart at jeg måtte oppsøke dette rommet, ikke minst etter at Arve dro dit og ringte meg for å fortelle at han skjønte hva Stig Arne hadde snakket om. Og om dette ikke var messens beste lyd, kan det være en soleklar seier til messens beste lyd med høyttalere under hundre tusen. Ehh så vidt under…
Sporet Flight of the Cosmic Hippo av Béla Fleck & The Flecktones hadde en eventyrlig dynamikk, som det kanskje kreves en følsomhet på over 100dB for å oppnå, og Cornwall IV har 102 av sorten. Og de 15-tommer store bassdriverne var knapt i bevegelse i den magiske forestillingen, noe Terje Romen poengterte.
Les også Del 1 – Stig Arne sine inntrykk
Les også Del 2 – Arve sine inntrykk
